Rita Karlsen, HRS
Jeg stusser en smule over Aftenpostens artikkel. Ikke minst fordi det fremstilles som om Norges befolkning umulig kan klare å svare på den økte etterspørselen – som nesten presenteres som prekær: «Norsk næringsliv vil skrike etter arbeidskraft.» Det henvises i denne sammenhengen til at arbeidsledigheten i Norge er på 86.000 personer. Betyr det i så fall at «arbeidslinja» til regjeringen allerede er forlatt – jf. at rundt 700.000 personer i arbeidsfør alder er helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet? Skal ikke disse medregnes i dette bildet?
Deretter stusser jeg på avisens ensidige positive innfallsvinkel: For innledningsvis slås det fast at ikke bare vil (tiltrengt) arbeidskraft strømme til Norge, men også lønningene vil øke kraftig. Med andre ord en vinn-vinn-situasjon. Aftenposten skriver:
Lønnsveksten vil bli høyere hvert år til 2014. Det tåler næringslivet, er budskapet fra SSB. Det går så bra at det blir mer til både ansatte og eiere.
Rekordhøy innvandring av arbeidskraft de neste årene betyr ikke at lønnsveksten blir presset nedover. Heller tvert imot: Lønnsveksten vil bli over 4 prosent i år, og deretter vil den stige til 5,6 prosent i 2014, spår Statistisk sentralbyrå (SSB).
Men dette står i kontrast til at det i samme artikkel heter at den høye innvandringen gjør at lønnsveksten ville ha blitt lavere enn den ellers ville ha vært. Og som SSB-sjefen Hans Henrik Scheel sier: – Dette i seg selv bidrar til sterkere etterspørsel etter arbeidskraft.
Med andre ord: Høy arbeidsinnvandring = lavere lønnsvekst = høyere etterspørsel etter arbeidskraft. Men hvorfor vil i så fall ikke dette bidra til et kraftig fall i arbeidsledigheten og sterk rekruttering fra gruppa i arbeidsfør alder som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet? For det heter at ledigheten bare vil synke litt mot 2014 (fra dagens 86.000 til 79.000), og det slås fast at «rekordhøy innvandring og økt yrkesdeltagelse vil fylle de ledige jobbene».
Så følger det som kanskje burde vært en oppsiktsvekkende nyhet: Nemlig at SSB (og Norges Bank) forventer en nettoinnvandring i perioden 2011-2014 på 45.000 personer per år. Det er en kraftig oppjustering fra tidligere «forventinger» fra SSB, der de har hamret fast at nettoinnvandringen ville nå sin topp i 2010 (og som vi har bestridet, og fått beskjed om at vi er useriøse). De siste fire årene, fra 2007-2010, viser SSBs egen befolkningsstatistikk at innvandrerbefolkningen har vokst med nær 186.000 personer. I 2007 var veksten i innvandrerbefolkningen på 44.296, i 2008 på 48.585, i 2009 på 44.144 og i fjor, 2010, på 48.609 personer. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 46.400 personer. Men i midtalternativet (altså det SSB ha fortalt oss er det mest realistiske) forventet SSB at innvandrerbefolkningen vil vokse gjennomsnittlig med 21.773 personer per år. SSB forventet altså at veksten i innvandrerbefolkningen ville mer enn halveres. Den forventningen er tydeligvis forlatt av SSB. De har med andre ord måtte ta deler av kritikken fra HRS til seg, og oppjustert tallene. Men fortsatt snakker vi til 2014, for hva forventer SSB etter 2014? Det får vi vite mer om i morgen, da SSB skal legge frem sine nye fremskrivninger.
Videre heter det i Aftenposten (i en bisak til artikkelen, ikke på nett) at ”Den sterke norskeøkonomien er i ferd med å endre befolkningen.” Med andre ord fremstilles Norges endrede befolkning som en utvikling som er helt nødvendig, og som ingen kan – eller bør gjøre – noe med. Ikke en eneste utfordring eller problem med å «endre Norges befolkning» er funnet verdig å nevne i artikkelen. Glemt er Brochmann-utvalgets NOU, glemt er gårsdagens NOU fra Inkluderingsutvalget. Glemt er Aftenpostens egen beregning av kostnader på 13,7 milliarder som er identifiserbar på statsbudsjettet.
For det er nok til alle, fastslår Aftenposten. Ja vel, spør hva Oslo kommune tenker om det.