Hege Storhaug, HRS
IRN og ERFF lever i sine egne bobler, der intellektualitet, humanisme, forstand og kritisk fornuft stort sett glimrer med sitt fravær. Deres opptreden gjennom årene er ingenting annet enn særdeles pinlig – først og fremst for sekulære muslimer. ERFF skal veilede muslimer i Europa om hvordan de skal kunne leve i våre frie samfunn uten å krenke lover og regler i islam, som også er IRN sin målsetting. Dermed går det stort sett i ball år ut og år inn, enten det handler om å underkjenne trakassering av jødiske barn i Norge eller det handler om nettopp dødsstraff for homofile Likevel klarer Aftenpostens journalist Inger Anne Olsen igjen å bre sine vinger over ERFF: ”det finnes ingen ekstremister blant medlemmene,” skriver hun nå.
Det er i slike lesende øyeblikk man gisper etter luft, for så i et par sekunder å undre seg om man selv har noen skruer løse i topplokket. Men, mitt topplokk var likevel ganske godt på plass, for jeg husket raskt at det ikke er så lenge siden at ERFF sin ”profet”, Yusuf al-Qaradawi, gikk ut og formildet sin våteste drøm: han ønsket – med egne hender – å fullføre Hitlers Holocaust. Rapportert i Olsens egen avis Aftenposten. Har hun glemt dette? Det tviler jeg på. Saken gikk verden over, og Aftenposten gikk også ut på lederplass og fordømte Qaradawi – en øvelse som var så åpenbar på sin plass, at det er umulig å gi avisa honnør i etterkant. Qaradwi er noe av det mest ekstreme vi har i dagens verden.
Like fullt: Den samme Olsen skrev nær sagt en hyllest til ERFF i 2008, side opp og side ned i A-magasinet. Den berømte/beryktede featuren med tittelen ”Fatwabrødrene”, fortalte blant annet muslimske kvinner at de ikke måtte farge håret dersom hensikten var å se yngre ut. Aftenposten fulgte opp på lederplass med hedrende ord om brødrene i ERFF. Aftenposten ”av-ekstremiserte” ERFF.
Og nå fortsetter det altså igjen, denne gangen i anledning Sara Azmeh Rasmussens aksjon i Dublin, der hun krever et svar fra de åndelige veilederne i ERFF om homofili og dødsstraff. Nå kommer det frem i VG at spørsmålet vi så lenge har ventet svar på, et spørsmål sendt av IRN, ifølge IRN selv, aldri har blitt mottatt av ERFF, hvis vi skal tro generalsekretæren i ERFF.
Som VG skriver i dag, er Rasmussen i Dublin for å demonstrere for at homofile muslimer må anerkjennes, og for å be Det Europeiske Fatwa-rådet komme til en religiøs-juridisk fordømmelse av dødsstraff for homofile.
I over tre år har Islamsk Råd Norge forklart at de har sendt spørsmålet videre til Fatwa-rådet, men da Rasmussen møtte opp for å demonstrere ble hun fortalt at spørsmålet aldri var innsendt.
– Islamsk Råd Norge har aldri sendt oss noe slikt spørsmål. Vi har ikke loggført noe spørsmål om dødsstraff for homofile i løpet av de seks årene jeg har jobbet her, sier generalsekretær i Fatwa-rådet, Sheikh Hussein Halawa.
Kan ta flere år å få svar
Dermed ble spørsmålet først registrert etter Rasmussen leverte inn et brev. Under et kort møte med sheikhen på tirsdag fikk Rasmussen beskjed om at det kan ta flere år å få et svar, og ble bedt om å forlate Islamic Cultural Centre i Dublin.
”Homosexuals are not criminals – Open the door to us”, star det å lese på demonstrasjonsplakaten til Rasmussen. Det likte noen foreldre dårlig.
– Men i dag morges kom en dame i langt sort slør og en mann bort til meg og krevde at jeg dro min vei. De sa de var foreldrerepresentanter for den islamske skolen som ligger på samme område, og at det var uanstendig av meg å sitte der med et slikt skilt, sier Rasmussen til VG Nett.- De sa at barna kunne lese skiltet, og finne på å spørre foreldrene hva som stod der, og at ingen foreldre ville forklare sine barn hva slik umoral var.
Politiet ble innkalt, og sa at selv om Rasmussen hadde lovlig tillatelse til å bli sittende, så oppfordret de henne til å trekke seg tilbake, ettersom de hadde blitt nedringt av sinte foreldre.- Jeg fikk forklart at det var siste skoledag, og for ikke å skape unødig konflikt gikk jeg med på å avbryte i dag. I morgen vil jeg demonstrere igjen i de to siste dagene Fatwa-rådet har sitt møte.
Imamen i den ytterliggående norske moskeen, Islamic Cultural Center, sitter også i ERFF. Mehboob ur-Rehman nekter imidlertid å uttale seg til VG.
Mehboob ur-Rehman, som er imam i moskeen i Urtegata på Grønland i Oslo, og som i mange år ledet Islamsk Råds imamkomité, deltok på møtet i Dublin, men nektet å snakke med VG på tirsdag.
Islamsk Råd Norge, som representerer 41 islamske trossamfunn i Norge, har ikke svart på VGs spørsmål, heller ikke etter å ha mottatt disse skriftlig.
De gir ikke noe svar på hvorfor Fatwarådet sier de aldri har mottatt noe spørsmål fra Islamsk Råd Norge (IRN).De gir heller ikke svar på om IRN har fulgt opp forespørselen, eller har vurdert å sende den på nytt.
I stedet sender generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd tidligere uttalelser, der IRN redegjør for at de ikke er underlagt Fatwarådet, og en uttalelse om deres syn på homofili:1: Homoseksuell praksis er forbudt i Islam.2: Vi tar avstand fra hetsing, trakassering og vold mot homofile.3: Vi hverken ønsker eller søker dødsstraff for homofile, står det i uttalelsen.
– IRN opplyste allerede for to år siden at vi har tatt et standpunkt i homofilispørsmålet, og at dette er uavhengig av hva Fatwarådet måtte konkludere, skriver Afsar.
Og da er vi alle lettet? Ikke jeg, for det går ikke an å forholde seg til hva de uttaler all den tid de som troende muslimer av ikke-sekulær art må forholde seg til sharia som krever at de følger lovene i det landet de lever i. Så lenge IRN ikke sier at dødsstraff for homofili er avskyelig og hører ikke hjemme verken i en muslimsk stat eller i en ikke-muslimsk stat land, så er ikke uttalelsen til IRN verdt papiret den er skrevet på.
Når det er sagt: fra dette holdet hadde jeg heller ikke våget å ta en kategorisk avstandstaking på alvor, all den tid vi har den islamske fenomenet taqiyya. Det hører for øvrig med til historien at Afsar tilhører Minaj ul-Quran, som har hovedsete i Pakistan, og som går for dødsstraff for homofili, med mye mer av samme ekstreme art.
Rasmussen har blitt fortalt av forbipasserende muslimer i Dublin at hun er syk og uren. Også ERFFs generalsekretær er av denne meningen. Det ser ut til at han mener at hvis Rasmussen innrømmer at hun er syk og går til behandling, så vil han ikke kreve dødsstraff. Av dette kan vi vel utlede at han støtter dødsstraff for dem som mener seg ganske friske og oppegående? Han sier videre at å kreve anerkjennelse for sin homofile legning, er forbudt og skal medføre dødsstraff. Spørsmålet som visstnok skal ta flere år å svare på, synes langt på vei å være besvart nå.
I møtet med generalsekretæren i Fatwa-rådet på tirsdag, fikk Rasmussen beskjed om at hun led av en sykdom.
– Hvis du forteller meg at du er født slik, så vil jeg sympatisere med deg, og sende deg til en lege. For dem som har en sykdom, vil jeg ikke be om dødsstraff, sier sheikh Hussein Halaws til Rasmussen.
Generalsekretæren, som understreket at han kun ga sitt eget syn på saken, forklarte at spørsmålet om dødsstraff for homofile var vanskelig.Han mener at homofili må deles i tre kategorier: De som er født slik, de som har valgt det selv, og de som forsøker å omvende andre til å bli homofile.
– Men for dem som vil presse andre til å bli homofile, sier Sharia at det er dødsstraff. Ved å kreve anerkjennelse for din livsstil, presser du andre. Din holdning kan ikke godtas, sier han til Rasmussen.
Slik mener Halawa homofile skal mottas i muslimske miljøer i Europa:
– De kan gå i moskeen og be, og ingen kan nekte dem å gå på en restaurant med andre muslimer. Men å invitere dem til ditt hjem, eller la dem omgås dine barn – det blir en annen sak.
Sa et medlem av ERFF – som ikke er ekstreme, hvis vi skal ta Aftenposten på alvor. Det gjorde ikke KrFs Hans Olav Syversen, som tok tak i ekstremismen i ERFF, ikke minst representert ved Qaradawi. Syversen undrer seg: hvilke kriterier skal til for at Olsen definerer noen som ekstremistiske? (Aftenposten 28.juni 2011).
Kanskje vi skulle sende inn et spørsmål til Olsen og etterlyse disse kriteriene? Det skulle vel ikke ta flere år å svare på en slik utfordring, formoder jeg?