Hege Storhaug, HRS
Et av de store spørsmålene media stiller i kjølvannet av terroren er hvem det som skal være mentoren til Anders Behring Breivik, pseudonymet Fjordman, er. Flere medier har kontaktet meg med forespørsel om vi kjenner til han. Jeg har ikke villet gå ut med det ene treffet med Fjordman, som jeg mener var i 2003. Dette fordi elementer i den pågående debatten kan misbruke dette treffet i politiske og ideologiske øyemed. Det vil i så fall kunne få konsekvenser for den personlige sikkerheten.
Men HRS har alltid spilt med åpne og ærlige kort, med unntak av situasjoner der vi har sett oss nøtt til å beskytte enkeltpersoner i en sårbar posisjon. Ikke å spille med åpne kort oppleves ubehagelig, derfor disse ordene nå.
Daglig leder Rita Karlsen og jeg møtte Fjordman på Mona Lisa i Oslo sentrum. Vi begge har for oss oppsiktsvekkende dårlig hukommelse når det gjelder selve personen. Vi husker ikke navnet hans (han presenterte seg etter hvert i samtalen), vi husker ikke utseendet hans (veldig vanlig/anonymt, og hadde ikke gjenkjent han på gaten i dag), vi husker heller ikke dialekten hans. Men vi husker godt hans fremtoning ideologisk, noe som gjorde at det ble med dette ene møtet. Fjordman fremsto som 100 % overbevist om sine egne ideer, som urokkelig. Han hadde forstått, alle vi andre hadde ikke forstått. Han mente at Europa var på vei til en uunngåelig blodig konfrontasjon, grunnet en villet ødeleggende innvandringspolitikk, der islam stod i sentrum for ødeleggelsen. Ikke bare var dette en villet politikk fra det politiske lederskapet i Europa, det var også en politikk støttet opp av den kulturelle eliten. Kultureliten, inkludert massemedia, gikk i tospann med det politiske lederskapet om å ødelegge Europa: la Europa bli en forlengelse av den arabiske verdenen. Denne eliten var altså i gang med bevisst å frarøve folket det Europa vi kjenner og gi det i hendene til den arabiske verdenen. Vi opplevde hans syn som ren og skjær dommedagsprofeti. Som svært nedbrytende og ubehagelig. Som aggressivt, som forstyrret, uten at han på noen måte selv tok til orde for vold eller at vi tolket han til å være villig til å bruke vold selv.
Nettopp grunnet hans verdensbilde fulgte vi ikke opp kontakten med han. Vi jobber for et velfungerende fleretnisk og flerkulturelt Norge og Europa. Vi jobbet den gang som nå for at frihetsverdier som likestilling, likeverd, religiøs frihet, personlig frihet og ytringsfrihet skal være de ledende verdiene i samfunnet og som alle skal kunne nyte godt av, uansett bakgrunn.
Jeg vil også understreke følgende knyttet til denne ekstreme konspirasjonsteorien: ja, våre politikere har gjennom flere tiår tråkket feil både når det gjelder forståelsen for innvandringens konsekvenser, forståelse for overgrepspraksiser (hvilken politiker forutså på 80- og 90-talelt at norskfødte jenter kunne utsetts for kjønnslemlestelse, for eksempel), og derav implementering av feil tiltak eller nødvendige tiltak har uteblitt. Det er jo nettopp derfor HRS ble opprettet: for å prøve å gi politikerne våre et best mulig korrekt faktuelt og teoretisk grunnlag for å fatte beslutninger. Svært mange politikere gjennom disse årene kan man med rette påstå har vært naive. Men bevisst kalkulerende og onde, nei, det er hinsides å påstå og langt fra i nærheten av å være en sannhet. Tvert om, vil jeg påstå, har de gode intensjonene og humanismen stått i front i alle leirene i de toneangivende partiene.
At vi tar avstand fra Fjordmans konspirasjoner, må ikke tolkes til at vi mener det er riktig at det skal føres en klapperjakt på han. Det kan være en form for lynsjestemning blant enkelte voldselement i samfunnet vårt nå. De må aldri få vinne frem. Det vi aller minst nå trenger er et økt konfliktnivå. Dessuten har det kommet frem at politiet kjenner identiteten hans. Jeg vil anta at Fjordman således kalles inn til avhør om sin eventuelle kontakt med eller påvirkning av Behring Breivik. Så får vi avvente og se hva som kommer ut av dette.