Jeg ble i alle fall paff. Her er kronikken Lily Bandehy og jeg publiserte på Aftenpostens nettutgave i forrige måned. Den ble lest og delt på facebook av mange, over 1 000 delinger faktisk, og en av dem som leste den må ha vært Olga Stokke, som er å finne på innsiden av Aftenposten-huset. Journalistisk redelighet, slik jeg kjenner dette fra utdannelsen som journalist, også kalt presseetikk som er et eget fag ved utdannelsen, tilsier at man oppgir kilder når det er mulig.
Blant annet er Vær Varsom-plakaten sentral i det journalistiske arbeidet. Her heter det:
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
I Lily Bandehy og min kronikk i Aftenposten, grep vi fatt i at avisen intervjuet styremedlem i Tawfiiq, som ba om hjelp til å stoppe radikalisering av unge somaliere i Oslo/Norge. Vi reagerte på at Aftenposten ikke konfronterte moskeens representant med hvilken ideologi som det tilrettelegges for i moskeen, og vi kunne vise til besøk av hatpredikant denne høsten. Dette var hele utgangspunktet for kronikken vår, ”På tide å snakke om ubehaget?”, som åpner slik:
Hvor indoktrineres muslimske barn og unge i Norge i hatideologi? Dét kan vi ikke se at media våger å gripe fatt i. Våger Regjeringen?
La oss begynne med det ferskeste eksemplet på indoktrinering: Den største somaliske moskeen i Norge, Tawfiiq islamsk senter, inviterte nylig den amerikanske konvertitten Abu Usamah at-Thahabi for å holde kurs i islam. At-Thahabi har vært imam i en sentral moské i Birmingham I mange år har han hatt britiske myndigheters søkelys på seg. I 2007 ble han filmet med skjult kamera i en dokumentar der han uttrykker støtte til Osama Bin Laden, sprer hat mot ikke-muslimer, taler for hellig krig i islamske stater og for dødsstraff for frafall fra islam og for homofili. Derfor nektes han adgang til talestoler ved britiske universitet.
Nå som unge norske muslimer uttrykker samme holdninger som at-Thahabi og også tilslutter seg terrorgrupper i «hellig krig», blir representanter for den samme Tawfiiq-moskeen intervjuet om ekstremisme i Aftenposten 2. november.
Men Aftenposten konfronterer ikke Tawfiiq med at at-Thahabi ble invitert til å undervise moskeens mange unge medlemmer. Tvert imot får moskeens styremedlem, Mohamed Bahdon Osman, stå fram og be om hjelp for å beskytte unge norsksomaliere mot ekstremisme (sic!). Han påstår at ungdommen blir ekstrem via internett, men henviser selvsagt heller ikke til moskeens egen facebookside: Tawfiiq Islamic Academy, som blant annet lærer bort følgende om homofili:
”I islam skal de som blir funnet skyldige i denne forbrytelsen bli drept med sverdet, i henhold til den mest solide meningen.”
Da skal vi se hva Aftenpostens Olga Stokke har skrevet denne helgen, her fra 7.desember:
Norges største somaliske moské gikk i Aftenposten ut mot radikalisering av unge. Men i september fikk moskeen besøk av en omstridt og radikal imam – invitert av det forrige styret.
I et foredrag på Youtube sier imam Abu Usamah at-Thahabi, som besøkte Oslo-moskeen Tawfiiq Islamic Center i høst, at utroskap skal straffes med døden eller pisking – og om hat mot ikke-troende.
Abu Usamah at-Thahabi, amerikansk konvertitt til islam, er imam i Green Lane Mosque i Birmingham. Han studerte islam i Saudi-Arabia, ved Islamic University of al-Madinah al-Munawarah.
Hater ikke-troende
I en film som ble publisert på Youtube i januar i år, holder imamen et engasjert foredrag om dødsstraff for utroskap: «The one who is married and he commits zina he is stoned to death. The one who is not married and he commits zina he is flogged one hundred times and he is put out and expelled from the city for a year. That comes from the sunnah».
Invitert til Oslo
En helg i slutten av september var imam Abu Usamah at-Thahabi invitert til Oslo for å holde foredrag i Norges største somaliske moské, Tawfiiq Islamic Center. Han var også gjest hos Islam Net.
Da Aftenposten for noen uker siden intervjuet styremedlem Mohamed Bahdon Osman i Tawfiiq-moskeen i kjølvannet av at to norsksomaliske på 16 og 19 år søstre fra Bærum i oktober reiste til Syria, og at en norsksomalisk mann av PST ble mistenkt for å ha deltatt i terrorangrepet i Nairobi, tok Osman avstand fra radikalisering og rekruttering av unge muslimer til jihad.
Han uttalte da følgende til Aftenposten:
– Stopp rekruttering av barna våre! Vi aksepterer det ikke! Vi ønsker at våre unge skal ta avstand fra radikalisering og ekstremisme.
(…)
Etter intervjuet med Osman ble Aftenposten gjort oppmerksom på at moskeen har hatt besøk av Abu Usamah at-Thabahi (min utheving). På Facebook takker Tawfiiq Islamic Academy på vegne av seg og moskéen for besøket og «de inspirerende foredragene».
Det er fint at Aftenpostens Stokke våger å ta i dette – etter at HRS har varslet om disse forholdene systematisk siden første rapport om ekstrem ideologi i moskeer i Norge i 2006. Men vi burde kanskje sende avisen en faktura for researcharbeidet, inkludert en pen bot for ranet?
Mens dette vurderes, les fortsettelsen av kronikken vår, da med tanke på om Aftenposten nå snart våger å ta ballen overfor lederen av Islamsk Råd og Minhaj ul-Quran, samt Islamic Cultural Centre.
Representanter for en tredje stor moské, Minhaj ul-Quran, som er moskeen til Islamsk Råds leder, Mehtab Afsar, der han nå er nestleder, intervjues også flittig om forebygging av ekstremisme (som TV2 2.november). Da trekkes gjerne en 600 siders tykk fatwa mot terrorisme frem, som organisasjonens leder utga i 2010. Å trenge så mange sider for å konkludere med at det ikke er tillatt å drepe uskyldige i islam er én ting. En annen ting er at media ikke spør forfatteren av fatwaen eller IRNs leder hva som er definisjonen på en ”uskyldig/”skyldig”.
Spørsmålet er svært relevant all den tid forfatteren av fatwaen og grunnleggeren av Minhaj, Tahrir ul-Qadri, aldri har lagt skjul på at han ønsker sharia på alle samfunnsnivå. Han er arkitekten bak Pakistans beryktede blasfemilov som har medført at en mengde personer har blitt forfulgt og drept for sine meninger.
Gjennomgangstonen i norsk media når det gjelder spredning av islamsk ekstremisme har vært å peke på grupper som har eksponert seg – eksempelvis Profetens Ummah og Islam Net. Ingen tar tak i ideologien som spres i moskeene.