Jenny Nordbergs rapport fra Istanbul forteller om gode kår for sitt svenske pass. Så selv om navnet hennes burde vært mer midtøstenaktig og håret noe mørkere, så er det gode penger å hente. Om lag 3.000 euro er den endelige prisen som kunden betaler, blir Nordberg fortalt av mellommannen. Og selvsagt blir det litt igjen til Nordberg etter at menneskesmugleren har tatt sin del av kaka. Etter salget kan Nordberg bare ta seg en tur til den svenske ambassaden og melde passet som mistet. Som svensk statsborger har man rett til nytt pass – hver gang – uten noe avhør eller annen oppfølging.
Men Nordberg blir lurt, sier politiet. For et svensk pass koster mye mer i Tyrkia enn hva Nordberg er blitt tilbydd på det illegale markedet. EUs Border Agency har varslet at svensk pass er den mest ettertraktede akkurat nå. Og tilgang på svenske pass er bra, ikke minst fordi innbyggerne i andre land ikke får sine pass fornyet så lett som i Sverige (og Norge, om jeg får legge til). Det passer som hånd i handske med at noen av svenskene (og nordmennene, om jeg får legge til), er svært slurvete med sine pass. Ifølge politiet mister noen svensker passet sitt svært ofte, gjerne ti ganger på rad på få måneder, og like raskt er de i besittelse av nye pass – som de også har problemer med å holde orden på.
For innvandrere, og ikke minst de om lag 1 million syrere, er utfordringen ofte å komme seg ut av Tyrkia, forteller Nordberg, da Tyrkia bare er nesten Europa. Men for å komme seg gjennom flyplassen i Istanbul, eller passere den tyrkiske grensen, kreves et troverdig EU-pass. Pakkeprisen til Sverige med smuglere ligger på 12 000 euro akkurat nå. Til Tyskland litt mindre. Dette inkluderer et nytt falskt pass, eller et genuint pass, slik som Nordberg har. Vel fremme i Sverige, vil de fleste kast passet sitt, påberope seg asyl og hevde å være syrisk. Da tilbys de permanent opphold.
Nordberg, som til vanlig jobber i New York, opplever derimot at hennes green card, som hun trodde var mye verdt, er helt verdiløst i det hun kaller skyggelandet rundt Istanbuls basarer fra 1400-tallet. Basarer hvor det selges og kjøpes forbudte sjal av tibetansk antilopehår, menneskers nyrer og mye annet i en velorganisert kjede av hvisking og tisking, gjerne en trapp ned og bak en dør. Til det verdiløse green cardet får hun følgende retoriske spørsmål tilbake: Hvorfor skulle noen ønske å dra hele veien til USA for å være ulovlig flyktning, med liten sjanse til permanent opphold, når man kan bli helt lovlig i Sverige – nesten bare gjennom å lykkes å ta seg dit?