Hege Storhaug, HRS
”Hva betyr optimist”, sa den unge kvinnen på 22 år, på flytende Oslo-dialekt. Vi i HRS regelrett kvakk, særlig fordi den unge kvinnen med foreldre fra et muslimsk land er født i Norge og fremstår som særdeles godt integrert verdimessig og språklig.
Vi ”glemte” at hun kom fra en familie med far uten utdannelse, og en mor med begrenset norskkunnskap. Denne unge kvinnen hadde gått gjennom Osloskolen uten spesialundervisning og hun hadde utdannet seg videre. Man kan således med rette bli svært bekymret når Utdanningsdirektoratet og Oslo kommune legger frem disse tallene: tre av fire fremmedspråklige osloelever født i Norge. Men til tross for at de er født i landet, må seks av ti ha spesialtilpasset norskundervisning. Siste skoleår betyr dette at 13 000 barn i Osloskolen er rammet av feilslått innvandrings- og integreringspolitikk. Fra assisterende rektor på Mortensrud skole, Astrid Madsen, sies det:
”De har ofte mangel på ord. Ordforådet er preget av elevenes egen hverdag, enten det de prater hjemme eller det de tilfeldig hører andre steder dersom de ikke snakker norsk hjemme.”
Det er som kjent valgkamp, og SVs Heikki Holmås skylder på Frp generelt og Christian Tybring-Gjedde spesielt for situasjonen i Oslo. Det står selvsagt ikke til troende, all den tid vi alle vet hvem som i stort har styrt Norges innvandrings- og integreringspolitikk. Holmås burde kanskje være litt forsiktig, for de fleste forstår nok også at dersom Frp hadde sittet ved roret like lenge som Ap (også sammen med SV), hadde problemene vi nå ser vært langt mindre: innvandringen hadde gått langt saktere, og integreringstiltakene ville vært langt kraftigere.
Libe Rieber-Mohn ligger an til å kunne bli ny byrådsleder for Ap. Hun er kanskje Aps dyktigste på innvandring og integrering Rieber-Mohn tar en HRS-er i dag etter at sjokktallene kom på bordet:
Jeg pleier å si at hvis mødrene er godt integrert, er to tredeler av jobben gjort i forhold til barna.
Det riktige sitatet er: Integrer mor og totredjedeler av jobben er gjort, for mor integrerer barna, et motto HRS formulerte da vi startet opp i 2001, og som dessverre ikke er gått ut på dato, dessverre i den forstand at integreringsproblemene i en by som Oslo ser ut til å forverres. 13 000 elever uten fullgodt norsk, det er knapt til å ta innover seg. Hvor mange av disse vil fullføre videregående skole? Hvor mange vil komme seg inn på arbeidsmarkedet?
Ap og SV vil satse på mer gratis barnehage (og i barnehagen på Oslo øst vil vel majoriteten av barna ikke kunne norsk, samtidig som barnehagepersonell også sliter med norsken?). Det snakkes ikke om hva kostnadene blir, ei heller om den dramatiske økonomiske situasjonen Oslo er på full fart inn i, som i all hovedsak skyldes den høye innvandringen. Som HRS rapporterte tidligere i år, rapporten ”Oslo kommune gjeldstynges”: I perioden fra 2011-2014 har Oslo kommune satt av 26 milliarder kroner til investeringer, hvorav 12 milliarder til nye skoler og barnehager. I tillegg var investeringene nesten like store i forrige kommuneplanperiode. Disse enorme investeringene klarer ikke Oslo å dekke innenfor sitt driftsbudsjett. Investeringene blir heller ikke dekket gjennom overføringer fra staten (ved statens inntekstsystem for kommunene). Derfor må Oslo finansiere disse kostnadene i form av store låneopptak.
Fra 2004 til 2014 vil derfor Oslo kommunes lånegjeld øke fra 7 milliarder til nesten 30 milliarder. Dette fører igjen til at Oslo sine gjelds- og avdragsutgifter øker med en milliard kroner fra 2011-2014.
I tillegg kommer økte driftsutgifter på grunn av befolkningsøkningen. Dette må dekkes på kommunes årlige driftsbudsjetter, noe som fører til rammekutt på driftsbudsjettene og dermed mindre til skoler, barnehager, sykehjem, osv.
Samtidig forventer Oslo kommune at befolkningsutviklingen vil fortsette i perioden 2015-2030, på grunn av en fortsatt høy innvandringsdrevet befolkningsvekst, da med en antatt vekst på 10.000 personer per år. I følge kommunens egne beregninger vil dette kreve investeringen i nye skoler, barnehager og sykehjem til en kostnad på mellom 32 og 60 milliarder kroner i årene 2015-2030. Dette betyr også at driftskostnadene for Oslo kommune vil øke, en økning beregnet til om lag 13 milliarder kroner fra 2009-2030, til totalt i underkant av 50 milliarder kroner. Til dette kommer også at Oslo kommune baserer sine anslag på en befolkningsvekst som er 21 prosent lavere enn den faktiske befolkningsveksten fra 2006-2010, samt dagens lave rentenivå på 4,5 prosent.
Hvis man fra første stund hadde krevd bestått språktester av alle innvandrere for at oppholdstillatelse kan fornyes, ville vi vært et helt annet sted integreringsmessig. Det ligger åpent i dagen at når mødre er marginaliserte og isolerte fra det norske fellesskapet, makter de ikke å gi barna den ballasten de trenger når de møter til første skoledag, ei heller makter de å følge opp barnas undervisning. Som den tysktyrkiske sosiologen Necla Kelek sa det for noen år siden: det hentes om lag 15 000 nye bruder fra Tyrkia til Tyskland årlig, typisk fra den umoderniserte landsbygda. Disse unge kvinnene sluses inn i gettoene, der de lever isolerte liv i storfamilien. De lærer verken tysk eller kjenner til det tyske samfunnet. Den virkelige katastrofen er at disse unge mødrenes hovedoppgave er å oppdra barna.
Det hadde vært uhyre interessant å få konkrete fakta på bordet: hvilken landbakgrunn har foreldrene til de 13 000 barna med dårlige norskkunnskaper? Er deres mødre i arbeid?
I ca 2025 blir innvandrere i flertall i Oslo. Det ligger åpent i dagen at solide integreringstiltak trengs snarest mulig hvis Oslo ikke skal gå mot betydelige sosiale og økonomiske problemer. Tiltakene må først og fremst avspeiles i en ny nasjonal politikk.