Det var NRK Dagsrevyen som på fredag fortjenstfullt tok opp den enorme svindelen blant somaliere. Bærekraftutvalget gjorde det samme i rapporten i fjor sommer, knyttet til å argumentere for en ny innvandringspolitikk:
Som eksempel på misbruk kan nevnes at våren 2010 innførte Utlendingsdirektoratet (UDI) tilbud om DNA-testing av somaliske ektefeller uten felles barn. Bakgrunnen var at det var grunn til å tro at enkelte i denne gruppen utga seg for å være ektefeller, men i realiteten var søsken. Treffprosenten da denne typen testing ble innført lå på i overkant av 40 prosent, inkludert de som ikke møtte til testing. Fra 2011 til 2012 gikk treffprosenten ned til omkring 25 prosent, der UDI presiserer at de har testet de fleste ektefeller uten felles barn. I mars 2012 begynte UDI også å tilby DNA-tester til ektefeller uten felles barn i tre andre store søkergrupper, Etiopia, Eritrea og Afghanistan. Det er for tidlig å si noe om treffprosenten i disse DNA-testene, men UDI informerer om at de har hatt enkelte treff i alle grupper.
Misbruket av ekteskapsinstituttet sammen med det totale fraværet av en vurdering av ektefellers mulige bidrag til samfunnet, har ført til Bærekraftutvalgets beslutning om å arbeide for å avvikle dagens ordning. Det vil etter all sannsynlighet innebære et omfattende og tidkrevende arbeid, ikke minst knyttet til internasjonale avtaler og konvensjoner. Innen dette er realisert, foreslår Bærekraftutvalget en rekke innstramminger i familieinnvandringen.
Altså fortsatte svindelen i hver fjerde familieetableringssøknad etter at de aktuelle kjente til at de ville bli tilbudt DNA-test. Dette sier vel det aller meste om respektnivået for gjeldende regelverk.
Det merkelige er at svindelen ikke har utløst politiske krav verken fra enkeltpartier, Storting eller Regjering om at det må tas grep. Man kunne forventet seg at det i det minste ble krav om å DNA-teste aktuell gruppe som har fått innvandring tilbake til år 2000, og der man avdekker svindelen, så fratas man oppholdsgrunnlaget.
Jeg vil anta at det i disse ”ekteskapene” har blitt skilsmisse etter tre til fem år, og at mange da igjen har hentet ny ektefelle i Somalia. Vi snakker også om den mest kostnadskrevende familieinnvandringen (9 millioner kroner per person forutsatt perfekt integrering av etterfølgerne), og den minst integreringsvillige gruppen.
Bashe Musse forklarer svindelen med «press fra slektningene sine». Han har visst om svindelen i flere år uten ¨å varsle myndighetene?