I regjeringens plattform heter det at vi skal få en 24-årsgrense for innvandring gjennom giftermål, med ”liberale skjønnsvurderinger, ut fra at hensikten med endringen er å bekjempe tvangsekteskap og sikre at paret kan forsørge seg selv”.
Gjennom PU (Politiets Utlendingsenhet), kjenner vi til følgende: type ung mann med pakistanske foreldre, medisinstudent, som med et bredt smil under intervju i PU (for å avklare tvang/frivillighet) forteller hvor forelska han er i kusina si som han nylig giftet seg med i Pakistan. PU settes sjakk matt. Man er overbevist om at det hele er skuespill, men hvordan bevise det?
La oss ta en ”liberal skjønnsvurdering”: Kusina er 19 år, han er 24 år. Om et par år kan han varte opp kusina med legelønn. Selvsagt god nok til å innfri kravet om å sikre at paret kan forsørge seg selv. Er dette en tenkt skjønnsmessig vurdering som gir unntak fra 24-årsgrensen? Videre: Paret forteller selv at det arrangerte ekteskapet er helt og holdent inngått av fri vilje. I norsk offentlighet skal det aller helst skilles mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap. Altså vil nye ”liberale skjønnsvurderinger” hensynta den politisk korrekte myten? Den 19 år gamle kvinnen i Pakistan kan unntas fra 24-årsregelen?
Ikke vet jeg, men det jeg vet er at idet man åpner for ”liberale skjønnsvurderinger” og særunntak, så er etter all sannsynlighet kaoset i gang, og de aktuelle miljøene ”hiver seg rundt” og finner raskt smutthullene og oppskriftene på å trenge gjennom de samme hullene.
Derfor bør Norge gjøre som Danmark gjorde for 12 år siden: absolutte krav knyttet til 24-årsgrense og forsørgerkrav. Og selvsagt et tilknytningskrav som stopper følgende:
- De som får opphold gjennom proformaekteskap, kan ikke hente ny ektefelle i typisk opprinnelseslandet.
- Barn og unge holdes på skolebenken her i Norge (som vel også burde være sentralt i disse tider som ”alle” er opptatt av radikalisering?).
- Allerede familiegjenforente i voksen alder, kan ikke skille seg og hente ny ektefelle i opprinnelseslandet.
- Voksne asylsøkere som får innvilget opphold, kan ikke hente ny ektefelle i opprinnelseslandet.
Her er mer om tilknytningskravet
Man skulle tro at partiet Høyre, som har opparbeidet seg et ry som pengefokusert, ville gjøre alt som stod i deres makt for å bremse opp svært kostnadskrevende ikke-vestlig innvandring gjennom giftermål, og bruke kjøttvekta overfor KrF og V i forhandlingene som pågår. Den som lever får se.
”Marias” historie er interessant ut fra dette med skjønnsvurderinger. Perfekt integrert, foreldrene tilsynelatende det samme. Men så kom det til ”jenter, seksualitet og ekteskap”, som politiinspektør Terje Bjøranger sier det, og forvandlingen hos foreldrene tøt til overflaten. Nå fremstår ”Maria” som svært modig og selvbevisst. Hadde hun vært av det litt mer bøyelige slaget, kan jeg levende se for meg hva PU forteller om: ei blid jente, altså godt instruert, hun har gitt opp kampen for eget liv etter årevis med press, og som forteller hvor forelsket hun er i fetteren, og vips så er han på flyet til Gardermoen.
”Liberale skjønnsvurderinger”… Jeg vil anta at det er mikropartiet V som fikk gjennom formuleringen. Tvang, ikke tvang. Tja, hva med denne påstanden fra Venstremannen på Stortinget, Abid Raja, fra boken Talsmann?
”Mine tre søsken lever alle lykkelig gift i arrangerte ekteskap. (…). Søsknene mine er selvsagt ikke tvangsgiftet – av forskjellige grunner har de truffet sine valg helt i overensstemmelse med tradisjonen, kulturen, våre foreldres ønsker og sine egne ønsker. Jeg er glad for at de har det fint (s.135).”
Kanskje V blir Frps bane? For ser ikke folk en lavere innvandringsrate – så det monner – både på asyl og familieetablering, stuper partiet til godt under 10 prosents velgeroppslutning?