Tyske myndigheter har gått særlig langt i å imøtekomme særkrav fra islamske ledere i landet. Man kan ane et lønnlig håp om «Peace in our time» ved å gi etter for talspersoners initiativ og krav på vegne av store heterogene grupper. I delstatene Hamburg, Bremen og Niedersachsen er det således inngått skriftlige avtaler med myndighetene som gir lederne innflytelse på islamundervisningen i skolene, fri på islamske helligdager, islam skal inn i sykehus, det skal bygges flere moskeer, og særrettigheter knyttet til gravferd, med mer. I ”bytte” signerte disse lederne på at de aksepterer ”grunnleggende forfatningsmessige verdier”, at det tas avstand fra ”vold og diskriminering basert på opprinnelse, seksuell orientering og tro” og ”religiøse og politiske standpunkt”, samt å anerkjenne ”likestilling mellom kjønnene”. Man sier altså rett ut at man har problemer med å følge tyske grunnverdier og tysk lov. Det er jo egentlig knapt til å tro.
Utviklingen i Tyskland, som stadig går ned på knærne for særkrav og som har tillatt etablering av Tyrkia i Tyskland, går ikke upåaktet hen blant den gjengse borger. At nesten halvparten, eller 43 prosent, av befolkningen føler seg fremmedgjort i eget land, er et voldsomt kraftig signal om et land ute av kurs og som kan være på vei mot sosial uro.
Det bor rundt 4 millioner tyrkere i Tyskland. Nylig proklamerte den tyrkiske visestatsministeren Bozdag overfor den tyske innenriksministeren Hans-Peter Friedrich, at det er brudd på menneskerettigheten å kreve at innvandrere skal ta kurs for å lære seg det tyske språket. Det samme har statsminister Edrogan tidligere hevdet overfor tyske politikere. Tyrkiske ledere har tidligere vist at de mener at den tyrkiske befolkningen i Tyskland utgjør en forlenget arm av Tyrkia. (Er det ikke interessant hvordan tyrkiske politiske ledere blander seg inn i andre lands indre anliggender overfor egne borgere?)
Les mer hos Den korte avis