Det er i Dagbladet 23.juni, i et tilsvar på en kronikk i samme avis av HRS ved Hege Storhaug, at SSB beskylder oss for å være urealistisk. Det er faktisk også tittelen på innlegget fra SSB: «Urealistisk, Storhaug» og vi merker oss at det ikke følger noe spørsmålstegn.
Det jeg bet meg merke i, og mange andre også ifølge de tilbakemeldinger vi har fått, er at SSB benytter anledningen til å skryte av seg selv.
Som kjent opererer SSB med tre alternativer for framskriving av befolkningsveksten og innvandrerbefolkningen i Norge. Disse tre alternativene er lav-, middel- og høyalternativet (L, M og H). SSB mener at middelalternativet er det mest realitiske, og kaller det således hovedalternativet. HRS har imidlertid kritisert SSB siden midten av 2000-tallet for å operere med for lave prognoser, og det uansett alternativ, og derfor virker også høyalternativet som det mest realistiske for oss.
Men SSB sier i sitt tilsvar:
«SSBs mellomalternativ for nettoinnvandring har de siste årene truffet bedre enn både lav- og høyalternativene.»
La oss sjekke det ut ved å se på deres prognoser fra henholdsvis 2005 og 2008 (slik at vi har noen år å gå på frem til i år, 2014, som vi da kjenner de faktiske tallene for).
Befolkningsvekst
SSBs prognose fra 2005:
Som vi ser over bommet SSB grovt for alle alternativene, da den faktiske veksten var mye høyere enn hva de hadde fremskrevet.
I prognosene de presenterte i 2008 hadde SSB tatt noe av kritikken til seg og innsett at veksten ble høyere enn de hadde antatt tre år før. De justerte dermed opp alle alternativene sine, noe som viste seg å være et smart trekk – da prognosene ble mer realistiske.
Som vi ser ut fra både figur 1 og 2 er lavalternativet bare å glemme, mer interessant er differansen mellom mellom- og høyalternativet i prognosen fra 2008.
Som vi ser er det ikke store forskjellen i «bommen» i høy- og lavalternativet. Ved inngangen til 2013 var for eksempel bommen like stor begge veier: I høyalternativet var det 31 000 flere enn den faktiske befolkningsveksten og i SSBs hovedalternativ (mellomalternativet) var det 31 000 færre enn den faktiske befolkningsveksten. Med denne differansen kan vanskelig SSB hevde at mellomalternativet er så mye mer realistisk enn høylaternativet.
Og dette kommer enda klarere frem når vi ser på veksten i innvandrerbefolkningen (som omfatter 1. og 2.generasjon).
Vekst i innvandrerbefolkningen
SSBs prognose fra 2005:
Det er vel lite annet å si om figur 4 enn at SSB bommet stygt.
La oss se på prognosen fra 2008:
Middelalternativet fremstår fortsatt som et hovedalternativ for SSB? Vel, i mine øyne vil jeg påstå at høyalternativet har truffet langt bedre. Og vi tør minne om at det er mange som bruker SSBs tall, alt fra når regjeringen fordeler statsbudsjettet, i fylkes- og kommuneplaner, veimyndigheter, skoler, sykehus, kollektivtransport, boligbygging etc. Det kan få katastrofale følger jo mer feil tallene er.
Realiteter, SSB.