Av Hege Storhaug, HRS 17. april 2007
Under tittelen «Til kamp for vestlige verdier», omtaler Klassekampen.no i dag boken «Islamister og Naivister» til Karen Jespersen og Ralf Pittelkow. Avisen fremhever forfatterenes formaning om at dette er en verdikamp, og ikke en kamp mellom religioner. Boken er et forsvarsskrift for vestlige verdier og et angrep på islamismen, selv om Jespersen innrømmer at «vestelige verdier» kanskje er et for lite presist uttrykk. Hun sier de kanskje heller burde brukt begrepet «frihetsverdier».
Forfatterne mener at den radikale retningen innenfor islam truer de frihetsorienterte verdiene i Europa.
”For meg gjelder det å stå opp for humanisme, rettferdighet og frihet”, sier Karen Jespersen, som også påpeker at det er viktig å være kritisk til alle religiøse særkrav: ”Vi må være kritiske overfor religiøse særkrav, for religiøse særkrav er islamistenes måte å motarbeide integrasjonen på. Det er en viktig side ved det moderne samfunnet at det er verdslig.»
Ikke minst trekker Jespersen og Pittelkow frem bråket rundt publiseringen av Muhammedkarikaturene som en skjellsettende hendelse.
«Protestene mot trykkinga av Muhammedtegningene var et religiøst særkrav. Det handlet ikke om at muslimene skulle ha lov til å leve etter koranens regler, men at dansker i Danmark skulle rette seg etter koranens regler. Slik ble det en skjellsettende hendelse,” forklarer Jespersen.
Ifølge Jespersen, som tidligere har vært både sosialminister og integreringsminister i Danmark, har de strenge innvandringreglene gjort det mulig å satse for fullt på interegrering, og den går godt i Danmark.
Falskt verdensbilde
 Redaktør Braanen med riktig verdensbilde?
|
Men ifølge Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, er Jespersen og Pittelkows verdensbilde falskt.
På lederplass hevder Braanen at boken «Islamister og Naivister» er » en del av en bred (høyre-)radikal mobiliseringsbølge mot en påstått overhengende islamistisk trussel mot Europa.» Med SSB som sannhetsvitne, hevder Braanen at en slik fare ikke eksisterer:
«Uansett hvordan Statistisk sentralbyrå regner, vil ikke andelen muslimer overstige 12 prosent av den norske befolkningen i et femtiårsperspektiv.»
Utfordringen er, og som Braanen ikke tar høyde for, at SSB har fremlagt noen beregninger som legger til grunn ulike forutsetninger. For eksempel forutsetter SSB, knyttet til en av beregningene kalt «høyalternativet», at den gjennomsnittlige årlige nettoinnvandringen til Norge ikke vil overstige 24 000. Samtidig kan vanskelig SSB beregne hvor mange muslimer det vil være i Norge i fremtiden, da byrået ikke har anledning til å registrere folk etter religiøs overbevisning. I tillegg må det tas høyde for økt konvertering.
Braanen leser Jespersens og Pittelkows bok som en forhåndskriminalisering «av alle hjemlige muslimer som potensielle agenter for en islamistisk sammensvergelse,»noe som etter hans mening vil føre til at
» … etniske, kulturelle og religiøse konflikter ubønnhørlig skjerpes. Da vil den religiøse fundamentalismen gå seirende ut, og vi får nettopp det parallellsamfunnet Jespersen og Pittelkow frykter.»
Men her er det vel heller et spørsmål om det ikke er Braanen som maler fanden på veggen: Jespersen og Pittelkow påpeker en rekke steder i boken at de har tatt for seg islamismen:
«Islamismen er ikke det samme som islam. Den er en radikal strømning innenfor islam som eksisterer side om side med andre strømninger.» (side 9). «
«Kampen mot islamismens politiske ideologi er en felles sak for alle demokratiske og frihetsorienterte krefter, muslimer såvel som ikke-muslimer. Det er meningsløst og forargelig å snakke om kampen mot islamismen som om det var en kamp mot muslimer eller islam som sådan. Men like absurd er det å vise forståelse eller ettergivenhet overfor den totalitære islamismen fordi vi tror at det er den rette måten å vise seg imøtekommende overfor muslimer på. Det er tvert imot et kjempesvik i forhold til de muslimer som ønsker frihet og demokrati.» (side 13).
Frihet og demokrati – for alle – er det problematisk, Braanen?