Det er lenke rett under her til lederkommentaren til Aftenposten, som jeg veldig gjerne skulle like å vite hvem som skrev.
Her er mitt tilsvar:
Varslernes lodd
Mediene skaper helter, mediene skaper fiender. En mindre velkjent sak er medienes unnfallenhet overfor fundamentalistiske krefter. Dette faktum så vi igjen knyttet til demonstrasjonen i Oslo mot IS.
Aftenposten går 29. august til frontalangrep på meg på lederplass, fordi Human Rights Service avdekket at den medieskapte helten Faten Mahdi Al-Hussaini er aktivt medlem av en moské som er direkte styrt av skrekkregimet Iran.
Støtter Aftenposten ayatollahene i Teheran? Er dette i så fall et slag for muslimer i Norge?
Ingen drahjelp
Jeg mener bestemt at Al-Hussaini er utnyttet ideologisk av norske medier som overser lang tids oppvoksende islamsk ekstremisme. En 19-åring var således ikke for ung å utnytte for mediene og arrangørene av demonstrasjonen.
Jeg skal dog være den første til å innrømme at en 19-åring er sårbar. I flere år har derfor jeg og HRS nettopp prøvd å varsle om krefter som ideologisk forfører unge sjeler. Man får, mildt sagt, ikke drahjelp av hverken Aftenposten eller andre medier til å avdekke og mobilisere mot den pågående verdiformørkelsen. Mediene synes å være tilfreds så lenge fundamentalister kun bruker ordet, og ikke tyr til vold. Derfor stilles hverken leder av Islamsk Råd, Mehtab Afsar, eller Rabitamoskeens Basim Ghozlan, ett eneste kritisk spørsmål om sin tilknytning til ekstremislam og hvordan deres holdninger kan forpeste unge sjeler.
Sjiamuslimen Al-Hussaini fordømmer drap begått av IS, mens hun selv forfekter å forkynne «sann islam». Hun må tåle å bli konfrontert med at hennes egen moské er finansiert av og sprer ideologi fra shiaregimet i Iran. Spesielt når dette regimet nå oppfordrer sjiamuslimer verden over til å væpne seg og kjempe mot IS i hellig krig.
At Aftenposten er preget av dårskap overfor islam, har vi merket oss.
Ikke minst gjennom kommentator Inger Anne Olsen, som endog har hvitvasket den verdensledende sunniekstremisten Yusuf al-Qaradawi. I en reportasje i A-magasinet fremstilles han som en slags Klara Klok for verdens muslimer. Derfor misliker avisen at vi misliker hijab, som Al-Husseini bruker, det fremste symbolet på fremveksten av radikal islam?
Kunne avisen spørre seg: Hvor mye hijab i gatene våre skal til før friheten marsjerer ut bakdøren?
Et annet spørsmål presser seg frem: Synes Aftenposten at det er akseptabelt hvis jeg melder meg inn som aktivt medlem av en ekstremgruppe, men skal frikjennes ideologisk fordi jeg utad taler fredens og ikke-voldens sak?
Uheldig
Det var et par uheldige uttrykk i HRS-kommentaren. Men hovedbudskapet står jeg fast ved:
Mediene skaper ukritisk helter – uten at man har løftet en finger for å sjekke personens ideologiske ståsted.
Det er slett arbeid. Men, for all del, skyt budbringeren, og beskytt de ekstreme bevegelsene som har slått dype røtter i landet vårt. Angrep er jo tross alt det beste forsvar, ikke sant Aftenposten?
Ny avsløring: Al-Hussaini er formann i Stand4Hussein, som på nettsiden sannislam.no promoterer avkapping av lemmer og drap i tråd med ayatollahenes ideologi. Hun står på stand i Oslo og prøver å verve ungdom. Men igjen, for all del, Aftenposten: «Drep» heller meg?
Etterord: artikkelen på sannislam.no om amputering som straff, ser nå ut til å være fjernet. Vi har dog en skjermdump som ble tatt med tanke på at dette kunne skje. Her er den:
