Innvandringen sett fra Vinderen

Av Jens
Tomas Anfindsen, HRS 17. september 2007Olaf Thommessen er (etter mye om og men) innvalgt til Oslo
bystyre for Venstre. I den anledning besluttet NRK Ukeslutt å teste Thommessens
kunnskaper om byen han skal styre i. Dette gav opphav til følgende lille
utveksling mellom Thommessen og reporter Eva Marie Strand (EMS):

Hør hele intervjuet på NRK ukeslutt for 15.09,
ca 3/4 ute i programmet.

Riktig svar skulle ha vært 131 000, og dette da
i henhold til SSBs definisjon av innvandrer som en person med to
utenlandskfødte foreldre. Hvis vi skulle telle innvandrere etter ikke-norsk
etnisk tilhørighet, ville tallet vært betydelig høyere.

Selv om dette programinnslaget med Thommessen er ustyrtelig
komisk, er det også noe av en skandale. Thommessen er en av landets mest
profilerte innvandringspådrivere. Et utsagn som det han serverer her, viser at
han rett og slett ikke aner hva han driver på med. Thommessen har helt tydeligvis ikke den ringeste anelse om
hvilke utfordringer innvandringen skaper i landet Norge eller byen Oslo. På
Vinderen er jo den ikke-vestlige innvandringen stort sett begrenset til
kvinnelige praktikanter fra Filippinene, og de er visstnok ikke i veien for
noen, i alle fall ikke hvis vi skal tro Thommessens ekskone. Men den verden som
gjør folk mer kritisk til innvandring, den kjenner ikke Thommessen. For eksempel
ble det bare to uker før valget slått stort opp at mer enn én tredjedel av
førsteklassingene i osloskolen kom fra fremmedspråklige hjem og at 26 % av elevene mangler
tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne følge undervisningen. Dette er
en problemstilling Thommessen umulig kan ha tatt inn over seg. Dette problemet
alene bærer i seg kimen til sosial misnøye, en gryende dannelse av
tapergrupper, etniske enklaver og sosialt utenforskap, med mer. Og hva verre
er, problemet er så fundamentalt at det er vanskelig å tenke seg
praktisk-politiske grep som kan løse det. Når én tredjedel av elevmassen i en
by ikke har undervisningsspråket som morsmål, da er man kommet over en kritisk grense
for hva som kan løses gjennom mer innsats og penger til barnehager og
morsmålsopplæring (om sistnevnte i det hele tatt er en fornuftig strategi).
Læringsmiljøet i slike elevklasser vil ikke tilfredsstille foreldre som har
ambisjoner på sine barns vegne, og de fleste som har muligheten til det, vil
flytte annetsteds hen. Dermed er segregeringsprosessen og utviklingen mot
parallellsamfunn i full gang. Antakeligvis har Thommessen relativt liten troverdighet i
innvandringsspørsmål allerede, og vi i HRS tror ikke det er så veldig mange som
forveksler hans lettvinte demagogi med seriøs argumentasjon. Like fullt tjener
episoden fra Ukeslutt som en foruroligende påminning om at Oslo bystyre nå har satt
førsteklasses drømmere og utopister til å fatte beslutninger om praktisk
politikk. Men kanskje plassen i bystyret vil gi Thommessen et lærerikt
møte med virkeligheten?