På en pressekonferanse i dag sa justisminister Karen Hækkerup (S) følgende:
– Indtil nu har regeringen ikke ændret et komma i asyllovgivningen. Nu ændrer vi et stort komma.
Dermed kan det se ut som om Karen Jespersen raskt har fått gjennomslag for sin kritikk.
Ifølge Jyllands-Posten går regjeringens plan ut på å gi en særlig tidsbegrenset oppholdstillatelse til de mange asylsøkere som ikke er personlig forfulgt, men som får asyl fordi deres hjemland er herjet av vold, krig og konflikt, slik som for eksempel Syria. Disse skal nå tilbys en tidsbegrenset oppholdstillatelse på ett år.
Dette året kan forlenges til to år, men da skal utlendingsmyndighetene på nytt vurdere om den individuelle asylansøker lever opp til kravene for å få asyl. Er det blitt fredligere i hjemlandet skal vedkommende returneres.
Justisminister Hækkerup begrunner endringen med den store økningen av asylsøkere:
– Hen over sommer har vi set, at antallet af asylansøgere er gået meget frem. Det er meget, meget store tal, vi ser i øjeblikket, og det er en situation, vi har svært ved at håndtere, siger hun.
De siste månedene er det kommet så mange asylsøkere til Danmark at det har dannet seg en kø på flere hundre saker som politiet ikke har rukket å registrere. Ifølge Udlændingestyrelsen skal man tilbake til 1990-tallet, da det var krig i Bosnia, for å finne lignende tall.
For få dager siden oppjusterte regjeringen utgiftene til asylområdet for 2014. Forventningen er nå at asylsøkerne vil koste 1,8 milliarder danske kroner, en økning på om lag 200 millioner. Årsaken er primært sommerens økning i antallet asylsøkere fra særlig Syria og Eritrea.
Dette betyr i så fall at den sosialistiske regjeringen i Danmark foretar betydelige strengere innstramninger enn hva den norske regjeringen gjør, og det med FrP ved roret.
Konvensjonsbrudd?
Etter all sannsynlighet vil Danmark med dette blir anklaget for brudd med Flyktningkonvensjonen, men ut fra vår tolkning kan nettopp den praksis som Danmark nå legger opp til være i tråd med konvensjonens intensjon.
Da flyktningkonvensjonen ble til baserte den seg på erfaringer fra 2.verdenskrig, der personer på flukt typisk søkte tilflukt i nærmeste trygge land og av midlertidig karakter (de fleste ønsket å returnere til hjemlandet når det var mulig).
Spørsmålet er nå om andre land vil følge i Danmarks fotspor eller om det er de som må bære konsekvensene av dansk politikk.