Publisert i VG 26.09.2014
Av Hege Storhaug
Interessant nok trekker han frem kun en gruppe opp mot nordmenn, muslimer. Altså ikke buddhister, ikke sikher, ikke hinduer.
Har det nettopp noe med verdier å gjøre, mon tro?
Faksimile fra VG
Hadde demokratiet Norge vært slik vi kjenner det uten en bred oppslutning om noen felles verdier, som lå til grunn for fremveksten av det samme demokratiet? Da tenker jeg på frihetsverdier som likestilling (kjønn), likeverd (uansett bakgrunn), frihet til å velge/fravelge religion, og ytringsfrihet.
Det var vel ikke slik at vi ”vedtok demokratiet” og dermed sprang alle våre umistelige frihetsverdier ut av vedtaket og dannet et bredt folkelig fellesskap? Det var vel heller motsatt. At våre frie samfunn er et historisk resultat av et tillitsbasert folkelig fellesskap, en tilnærmet felles kultur, der selvsagt kristendommen spilte en sentral rolle. Vi hadde neppe fått grunnlovserklæringen på Eidsvoll i 1814 med et Norge oppsplittet langs kulturelle og religiøse skillelinjer.
Nå er vi kommet i den ulykkelige situasjonen at tusener av unge lengter etter en ny samfunnsorden, der demokrati og frihetsverdier er erstattet med kalifatet og ”religiøst” lovverk og dermed verdier vi normalt forbinder med fascistisk menneskesyn. Enhver ærlig sjel kan med det blotte øyet se islams fremmarsj fra år til år, enten det er utbredelsen av hijab og niqab, menn med skjegg og posebukser, eller nye moskeer som reises. Jeg registrerer stadig mer uro blant ”vanlige” folk som føler seg fremmedgjort i eget land. Folk undrer seg: Hva er målet med dette prosjektet? Hvor er endestasjonen for barna våre? Skal ikke vi som nasjon videreføre vår kulturarv, våre tradisjoner og verdier? Skal vi i toleransens navn vike unna for ”de andres” krav og voksende innflytelse tallmessig og utrykksmessig? Er det dette som er blitt den nye antirasismen?
Iversen ser ut til å drømme om det utopiske multikulturelle samfunnet, som enhver oppegående statsleder i Europa har snudd ryggen til, senest påpekt av pressemannen Jahn Otto Johansen i et oppgjør med de ”salongradikale”. For i et slikt samfunn radbrekkes frihetsverdiene etter etnisk og religiøst opphav.
Nei takk til ufrihet som dette, sier jeg (og Siv Jensen, vil jeg formode, som også fikk spark på leggen av Iversen). Enig og tro til Dovre faller om grunnlaget for vår kultur.