Tore-Jarl Bielenberg (HRS)
(Paris): Jeanette Bougrab tok et kraftig oppgjør med sharia i Le Parisien lørdag 3.desember og leverte et vel så kraftig forsvar for det vestlige demokratiet:
”Likhet kan ikke være en variabel størrelse. Rettstilstanden måles ut fra graden av eller respekten for kvinnenes rettigheter, og jeg godtar ikke tanken om at man kan bygge en grunnlov på sharia, et religiøst system som i sitt grunnlag er uegalitært. Demokrati er ikke et supermarked der man bare kan plukke det man selv har fordel av.”
Ingen sharia light
De ”moderate” sier at sharia bare kan være en inspirasjonskilde, sier intervjueren fra Le Parisien og får kontant svar:
”Det finnes ingen sharia light. Jeg er jurist, og man kan foreta så mange teologiske tolkninger man bare vil, enten de er bokstavtro eller fundamentalistiske, men et rettssystem som bygger på sharia innebærer nødvendigvis en begrensning av rettigheter og friheter, spesielt trosfrihet, for apostasi [frafall] er forbudt. Det er ikke mulig å konvertere [fra islam]. Blandede ekteskap anerkjennes ikke. En muslimsk kvinne kan ikke gifte seg med en ikke-muslim. Noen synes kanskje ikke det er så alvorlig hvis kvinnene heretter må gå tilslørt eller hvis de i morgen ikke har de samme rettighetene [som menn]. Det gjør ikke jeg. Jeg går ikke på akkord når det gjelder likhet for loven. Og en må være på vakt mot dobbelt tale.”
Nordafrikansk bakgrunn
Den 38 år gamle Jeanette Bougrab, født i Frankrike, er datter av en metallarbeider og harki [en algerier som kjempet på fransk side under krigen i Algerie], som er tildelt den franske æreslegionens orden for militær innsats. Hun er utdannet som jurist, er medlem av Sarkozys parti UMP, regner seg som gaullist og har hatt en rekke viktige oppdrag for den franske staten, blant annet som medlem av Det høye råd for integrasjon (HCI) og en kort periode som leder for Det høye råd mot diskriminering (HALDE). Her gikk hun inn for legalisering av ekteskap mellom personer av samme kjønn og for homofile pars rett til å adoptere. I januar i år vakte hun oppsikt med sin uttalelse om at Mubarak burde gå fra presidentstillingen i Egypt, noe som gjorde at hun ble kalt inn på teppet av statsminister Fillon, siden dette da ikke var den franske regjeringens offisielle politikk. Hun fikk under møtet beskjed om å holde seg til sitt fagfelt og leverte inn sin avskjedssøknad, som statsministeren nektet å godta. Men nå har hun igjen tatt bladet fra munnen og uttalt seg om noe som ikke hører inn under hennes arbeidsområde. Men dette gjør hun som samfunnsmedlem, sier hun forutseende, og ikke som minister.
Bekymret for fremtiden
Når intervjueren vil vite om den franske utenrikstjenesten bør skjerpe tonen overfor de nordafrikanske regimene, svarer Jeanette Bougrab:
”Jeg er ikke utenriksminister. Jeg reagerer som samfunnsborger, som fransk kvinne med arabisk opphav. Jeg vet hvilken pris de som er blitt igjen på den andre siden av Middelhavet har betalt, spesielt under den islamske terrorismen som har kostet over 200 000 mennesker livet i Algerie. Jeg er forresten glad for at det i Alger er vedtatt en lov for å forby de gamle lederne fra [islamistorganisasjonen] FIS å opprette politiske partier.”
Jeanette Bougrab, som på fransk tiltales som minister, er bekymret for hva fremtiden vil bringe.
”I 2003-2004 forandret Muhammed VI familielovgivningen for å redusere polygamiet og mannens rett til å støte fra seg sin ektefelle og for å hindre ekteskap med mindreårige. Vil man gå tilbake på dette? I Egypt har man sett den volden de kristne kopterne er ofre for. I Egypt blir kvinner i dag fysisk angrepet på Tahrir-plassen fordi de er kvinner. Ben Ali og Mubarak viftet med trusselen fra islamistene for å få støtte fra vestlige land. Men vi må ikke havne i den motsatte ytterligheten. Jeg vil aldri støtte et islamistisk parti. Aldri. Med tanke på de kvinnene som er døde, på alle de som er blitt drept, spesielt i Algerie og i Iran, for eksempel fordi de ikke brukte slør.”
Lys i mørket
På spørsmål om Frankrike burde stilt strengere krav da de nye myndighetene i Libya begynte å snakke om sharia, kommer det glimt av håp fra Jeanette Bougrab.
”Vår president har forsikret om at Frankrike vil være på vakt når det gjelder kvinnenes rettigheter og religiøs frihet. De demonstrasjonene av arbeidere, kvinner og ungdom som nå foregår i Tunis og i Kairo for å kreve respekt for prinsippene om likhet og en konfesjonsløs stat viser at ikke alt er over. Jeg nekter å tro at det hviler en forbannelse over disse arabiske landene og at valget bare står mellom diktaturer og islamisme, mellom kolera og pest.”
Men det har vært holdt valg, insisterer intervjueren på og får følgende svar:
”Noen ganger er diktaturer kommet gjennom valgurnene. Jeg hører med blant dem som mener at man kan forby politiske partier som driver en virksomhet som er i strid med grunnloven. Det har skjedd i Tyskland med artikkel 21 i grunnloven. Historien har vist Tyskland at demokratiet kan være skjørt.”
Intervjueren vender samtalen tilbake til Frankrike der 30 prosent av tunisierne ga sin stemme til islamistpartiet Ennahda.
”Ja, og det er et virkelig tilbakeslag. Mens de unge i Tunisia har risikert sine egne liv for friheten, er de konservative kreftene også kommet til Frankrike. Jeg finner det sjokkerende at de som har rettigheter og friheter her stemmer på et religiøst parti. Jeg tenker på de som i sitt land er blitt arrestert og torturert for å ha forsvart sine overbevisninger. På en måte har man stjålet revolusjonen fra dem.”
De fleste store franske avisene har brakt utdrag av intervjuet uten særlige kommentarer. Til gjengjeld er Jeanettet Bougrab blitt skjelt ut som forræder av mange arabiske bloggere. Noen av dem antyder at når den franske regjeringen vil gi uttrykk for kritikk som er upopulær blant visse folkegrupper, bruker de medlemmer av disse gruppene til å målbære kritikken.
Lenge kom det ingen offisielle reaksjoner fra franske myndigheter. Det var taust, selv om Le Parisien kalte Jeanette Bougrab ”en isolert stemme i regjeringen”. Men tirsdag kunne avisen fortelle at hun hadde fått en rasende telefon fra statsminister Fillons kabinettsjef Jean-Paul Faugére, som skjelte henne ut for å sette Frankrikes utenrikspolitikk i fare og beskyldte henne for høyforræderi. Foreløpig sitter hun likevel trygt i stolen og har ikke trukket sine ord tilbake.