Trygdestatistikk på grupper
Danmarks statistikkbyrå, DST, tør det vårt eget SSB tier. Nå har danskene også gått inn i de ulike gruppene og studert hvem som er på hvilken trygd. Dette er viktig informasjon for å lede et land, og det er befriende med et statistikkbyrå som leverer tall som ikke drukner i politiske definisjoner.
Rita Karlsen, HRS
I årets ”Invandrere i Danmark” har Danmarks Statistik (DST) sett nærmere på det de benevner som offentlig forsørgelse (inkluderer pensjon) blant innvandrere og etterkommere. Som kjent har Brochmann-utvalget i Norge vært innom samme tema, noe som skapte til dels skarp debatt og de ble beskyldt for å ha utarbeidet et innvandringsregnskap.
Ikke-vestlige innvandrere overrepresentert på trygd
DST finner at 38 prosent av alle i gruppen 16-64 år ikke-vestlige innvandrere går på trygd. Den tilsvarende andelen er 24 prosent blant dansker og 16 prosent av vestlige innvandrere.
Over halvparten av andelen ikke-vestlige på trygd er innvandrere fra Libanon, Irak og Somalia. Blant kvinnene er over halvparten på trygd hva gjelder kvinner fra Libanon, Somalia, Jugoslavia, Iran og Tyrkia.
Det er især i aldersgruppen 50-59 år at ikke-vestlige innvandreres overrepresentasjon er høy. Henholdsvis 60 og 61 prosent av de mannlige og kvinnelige ikke-vestlige i denne aldersgruppen var i 2010 på trygd. Den tilsvarende andelen blant menn og kvinner med dansk opprinnelse var 23 og 26 prosent.
Da dette er nye data fra DST, har de ikke mulighet til å lage en tidsserie fra før 2007. For perioden 2007-2010 viser det seg imidlertid at andelen fulltidsmottakere av trygd har økt for alle grupper menn i Danmark. For de mannlige ikke-vestlige innvandrerne steg andelen fra 31,6 prosent i 2008 til 36,7 prosent i 2010. Stigningen er nesten like kraftig for menn med dansk opprinnelse, mens andelen med på trygd for vestlige innvandrere kun har en svak økning. I 2010 var andelen med offentlig forsørgelse 16 prosentpoeng høyere for de ikke-vestlige innvandrere sammenlignet med menn med dansk opprinnelse. Forskjellen var på samme nivå i 2007.
For kvinnene peker pilene i motsatt retning: for samtlige gruppe kvinner har andelen på fulltidsmottaker av trygd gått svakt ned. De kvinnelige ikke-vestlige innvandrere med offentlige forsørgelse utgjorde i 2010 39,1 prosent av samtlige kvinner i denne gruppen. Det er 12,7 prosentpoeng høyere sammenlignet kvinner med dansk opprinnelse. I 2007 var den tilsvarende forskjellen 14,7 prosentpoeng.
Store forskjeller på landbakgrunn
Innen for gruppene av vestlig og ikke-vestlig opprinnelse er der store forskjeller mellom landene. Blant mennene er det innvandrere fra Libanon, Irak og Somalia som har den høyeste andelen på trygd. I alle disse tre tilfellene ligger andelen på over 50 prosent. I motsatt enda finner vi innvandrere fra Ukraina, Litauen, Kina, Romania, Frankrike og India, der under 10 prosent lever av trygd. Dette vil etter all sannsynlighet også henge sammen med alder, da alle de sistnevnte gruppene har en forholdsvis ung innvandringsbefolkning i Danmark.
DST finner også at bakgrunnen for innvandrernes opphold i Danmark er viktig. Især gjelder det at flyktninger i større grad enn andre grupper lever av trygd. Innvandrerne fra Libanon, Irak og Somalia består hovedsakelig av flyktninger.
Blant kvinnene har innvandrere fra Libanon, Somalia, Jugoslavia, Irak og Tyrkia en andel på over 50 prosent som lever på trygd. Den laveste andelen finner vi blant innvandrere fra Italia, Litauen, Frankrike og Filippinene, der samtlige ligger mellom 11 og 12 prosent.
Alder
Relatert til alder har likevel ikke-vestlige innvandrere en klart høyere andel som lever på trygd i alle aldersgrupper sammenlignet med dansker og vestlige innvandrere. Det er også en klar tendens til at andelen menn på trygd øker for alle grupper menn, men tendensen er klarest blant ikke-vestlige. Mens 17 prosent av de mannlige ikke-vestlige innvandrerne under 30 år er på trygd, gjelder det samme for 30 prosent av 30-39-åringene, 43 prosent for 40-49-åringen, 60 prosent av 50-59-åringene og 84 prosent av 60-64-åringene.
Mønsteret er stort sett det samme blant kvinnene, men de relative forskjellene er mindre. Det er også i aldersgruppen 50-59 år de største forskjellene er, idet 61 prosent av de ikke-vestlige kvinnene er på trygd mot 26 prosent av danske kvinner og 28 prosent av vestlige innvandrere. Tendensen til stigende andel på trygd med alderen gjør seg også gjeldende hos kvinnene, men noe mindre entydig. 27 prosent av gruppen 30-39 år var på trygd mot 21 prosent av gruppen 40-49 år. Dette tilskrives at langt flere kvinner i den førstnevnte gruppen mottok barselspenger.
Hele rapporten kan du lese her (pdf)
