Ifølge NRK skal det norsk-afrikanske miljøet være opprørt over at Sørholtet barnehage har bedrevet hottentotteri. I 12 år har barnehagen holdt seg med en Hottentott-klubb, hvor man har avsunget Thorbjørn Egners vise – du vet, den omstridte – om den vesle hottentott-helten Hoa.
På nettsidene til barnehagen i Jessheim kunne man inntil nylig lese om barn som er delt inn i en gruppe som kalles «Hottentottklubben». I et brev til foreldrene hilser ansatte til barn og foreldre med en «hottentott»-hilsen. Praksisen har foregått siden barnehagen ble åpnet tidlig på 2000-tallet. Så langt har ingen i personalet eller foreldrene reagert på navnet på klubben, eller den ukentlige syngingen av sangen.
Han har vært styreleder i den foreldredrevne barnehagen i et halvt år, og har selv et barn som går i barnehagen.
– Har virkelig ikke sangen fått noen til å reagere tidligere?, lurer NRKs journalister Hanna Seferowicz og Fouad Acharki vantro på.
Den tanken er ikke til å holde ut, så tospannet har heldigvis funnet et helt norsk-afrikansk miljø som er både opprørt og fortvilet. Det aktuelle miljøet er mann og går under navnet Baba Buntu:
– Dette er skammelig og verre enn flaut. Jeg forventer at en institusjon som jobber med utdanning og opplæring av barn, tar et strengt oppgjør med sånne ting. Det sier Baba Buntu om hottentott-praksisen i Sørholtet barnehage.
…
Han mener sangen beskrive en verden basert på en ubalanse, og at barna tar skade av den.
– Sangen skiller mellom vanlige mennesker, og andre «rare» som løper rundt i en jungel. Når barn vokser opp så er dette med på å bidra til å danne farlige verdier om hvordan mennesker er. Jeg håper myndigheter, skoleverk og alle som har en ansvarsstilling, virkelig slår hardt ned på dette.
NRKs norsk-afrikanske miljø får støtte av psykolog Sunil Loona, hvis arbeidsfelt er pedagogiske og psykologiske forhold i skoler og barnehager for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring i høyskolen (NAFO). Loona er enig med vår venn miljøet og synes det er hårreisende at slik som dette kan skje i 2014.
De norsk-norske barna kan nemlig ha blitt rasister av barnehagens skjødeløse omgang med armerte barnesanger:
– Deres holdninger til annerledeshet får en annen betydning. De etnisk norske barna kan utvikle følelser av overlegenhet ovenfor afrikanere for eksempel. Minoritetsbarna kan derimot ha utviklet det motsatte en mindreverdighetsfølelse, forklarer psykologen.
Mens ingen ansatte eller representanter i foreldreutvalget i Sørholtet barnehage later til å ha lyst til å uttale seg offentlig til et NRK på rasisme-jakt, har det norsk-afrikanske miljøet personlig kontaktet både Antirasistisk senter (ARS) og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
For som han selv sier: hvis barn får høre sanger om rare helter som «løper rundt i en jungel», kan det bidra til å danne farlige verdier.
Derfor har Buntu slagordet «Afrika for Afrikans» – som på ingen måte må forveksles med «Norge for nordmenn» – på Facebook-profilen sin, og er initiativtager og arrangør av noe som heter Afrikan History Week (AHW) i Oslo.
Dette fagseminaret leier inn talere som bedriver såkalt kreativ historieskriving, som f.eks. at rasistiske europeere fjernet den egyptiske sfinksens nese for å skjule at den egentlig var afrikansk. Det skjedde i 2011. I år varter man bl.a. opp med en som rapper om at greske filosofer ikke var greske, men afrikanske.
Er du deltager og har noen innvendinger – eller enda verre: har hvit hudfarge – til den ultrakreative historiefremstillingen du blir servert?
I så fall ville «å, hold kjeft, din dust» vært det høflige svaret. Det reelle svaret som ble historiker Kristoffer Gaarder Dannevig, med masteroppgave i afrikansk historie, til del, var beskyldninger fra podiet om at han var en rasist og at det er på grunn av mennesker som ham at europeere begår massedrap hvor enn de drar i verden. Til applaus fra halvparten av de fremmøtte.
Så om norsk-norske barn blir påført en overlegenhetsfølelse av å høre om den heltemodige Hoa, bør det la seg gjøre for mindreverdighetsfølende norsk-afrikanske barn å jekke dem ned ved å påpeke at de tross alt bare er europeere med hvit hudfarge og som sådan begår massedrap hvor enn de drar i verden. Og at deres forfedre ødela sfinksen fordi de var onde rasister.
AHWs forelesere hevder bl.a at det førkoloniale Afrika var kjønnslikestilt og uten fordommer mot homofili, og at nåtidens diskriminering og vold skyldes at kolonialistene påtvang afrikanerne sine egne kjønns- og homofilifordommer, skriver Gaarder Dannevig, og oppsummerer:
Europeere får alene skylden for slavehandelen og Brother Buntu etterlyser at Norge tar et oppgjør med sin rolle i slavehandelen. AHWs inviterte etterlyste en erstatning. Men kildene viser at også afrikanere var ansvarlige for slavehandelen. Det var afrikanere som solgte afrikanske slaver til europeerne. Før 1850, da man tok i bruk kinin for å forebygge malaria, overlevde de færreste europeere mer enn et par uker i størstedelen av Afrika – kjent som den hvite manns grav. Da var den transatlantiske slavehandelen i hovedsak avskaffet (av europeerne). Buntu kunne like gjerne spurt om når Nigeria skal ta et oppgjør med sin fortid som slaveeksportør.
Alt i alt forteller AHW og deres inviterte en verdenshistorie der afrikanere står for alt godt og europeere står for alt ondt. Den afrikanske kulturen er verdens mest humanistiske, sa AHWs inviterte.
Rasist
AHW og innledernes historiesyn er internasjonalt kjent som afrosentrisme. Ideologien har fått heftig kritikk fra historikere for å lære bort myter og heller drive identitetspolitikk enn historieskriving. Likevel har afrosentrismen mange tilhengere i USA og Afrika. Nå kan det virke som den får fotfeste i Norge.
Afrika for Afrikans og Europa for massemyrdende, rasistiske europeere. Det er et aldeles glimrende budskap fordi det ikke a) gir noen barn følelser som f.eks. overlegenhet eller mindreverdighet og b) leder til at noen får farlige verdier. Det skal jo bare et halvt øye til for å se at Buntu og AHWs velfunderte identitetsprosjekt vil føre til utelukkende sunne holdninger og gode relasjoner mellom barn flest.
Eller noe sånt.
Men kanskje er det like greit at Buntu varslet ARS og OMOD, for så kan de ta en liten kikk på Buntus arrangement etter at de har avlagt Sørholtet barnehage en visitt?
Etterpå kan vi godt diskutere bruken av Egner-sangen Vesle Hoa, men det er nok en fordel for rasjonaliteten, debatten og de deltagende parter at det skjer uten agitatoren Baba Buntu og dobbeltmoralen hans.