Sønnen (alder ikke oppgitt), ringte hjem lørdag for to uker siden, med følgende beskjed: «Jeg kommer aldri hjem, mamma. Det tror jeg du forstår». Moren fikk vite at han var i nærheten av Syria.
Vi treffer den fortvilte moren sammen med guttens søsken i et hus et sted i Halden. Moren og guttens to eldste søstre fører ordet. De er preget, men forteller åpent om sin situasjon og fortvilelse. Noen ganger et lite smil. Andre ganger blanke øyne med en tåre i øyekroken. En av søstrene viser oss et bilde av broren. De har et eneste håp når de går ut i lokalavisa, og det er at broren skal få lese dette. – Vi håper jo å nå fram til han. At det kan røre et eller annet i han. Vi ønsker veldig å se han igjen og at han kommer hjem igjen, sier en av søstrene hans.
Da sønnen, som hadde flyttet hjemmefra, sa opp leiligheten sin, alarmerte moren PST. Likevel utstedte myndighetene pass til han etter at alermen var godt.
Moren har et håp om at kanskje Ubaydullah Hussain kan hjelpe henne med informasjon om sønnen. Hun sier hun ikke er ”sint” på Hussain, for det ”tør” hun ikke…
Moskeen i Halden huset som kjent nå også Norges første kjente selvmordsbomber, Burhan Ahmed Abdule, ansett som velintegrert og et forbilde for andre.
Århus-modellen, som tar utgangspunkt i institusjonell diskriminering som en hovedårsak til radikalisering, slår igjen sprekker. Nå altså nok en konvertitt fra Norge til kamper i Syria, antakelig på IS’ side.