I Telemarksavisa (17.oktober) kunne vi lese følgende (ikke på nett):
En gang i tiden fikk Frp kjeft for å lage innvandringsregnskap. I dag gjøres dette i de fleste kommuner. I den forstand at kommunene etter hvert ser at den statlige overføringen til kommunene som tar imot flyktninger ikke dekker de reelle kostnadene som kommunene har.
– Det er en god del kommuner som er blitt innkalt til møte med statsråden, fordi vi har sagt nei til å ta imot flere flyktninger. Jeg skal reise på møtet og si klart ifra hvorfor. For de tilskuddene kommunene får dekker ikke utgiftene. Dette er ikke bra verken for integrering eller for kommunene, sa Foss Five, henvist til statssekretæren.
Senest torsdag kom Riksrevisjonen og riksrevisor Per-Kristian Foss med kritikk av regjeringen for ikke å ha gjort nok for antallet flyktninger som venter på et sted å bo. Ferske tall viser at det er 5150 flyktninger som venter på bosted ute i kommunene. Og tallene har stort sett bare økt gjennom år.
Hedda Foss Five tror at mangel på overføringer til kommunene er en av årsakene til dette.
– Så lenge vi ikke fullt ut får dekket de kostnadene som kommunen har så vegrer man seg. Og jeg tror flere kommuner vil gjøre det framover også. Mange er veldig ressurskrevende. Jeg håper derfor regjeringen vil lytte til signalene, sier Foss Five.
Kostnadskrevende
Hedda Foss Five (Ap), som er ordfører i Skien, nekter altså å bosette flere flyktninger/asylanter, hvilket hun har tenkt å fortelle statsråden (Solveig Horne, FrP, i BLD) på møtet de er innkalt til.
Uttalelsene til Five falt i forbindelse med at statssekretær i kommunaldepartementet, Per-Willy Amundsen (FrP), presenterte statsbudsjettet på KS’ (interesse-, arbeidsgiver- og medlemsorganisasjon for kommunesektoren i Norge) budsjettkonferanse i Bø i Telemark.
Om Amundsen ble overrasket over at innvandringsregnskap er blitt et legitimt styringsverktøy i kommunesektoren vites ikke, men han ble muligens noe overrasket over at Arbeiderpartiets ordfører, etter at eget parti har sittet ved regjeringsroret i åtte år, nå innrømmer at asyl- og flyktningpolitikken har en kostnadskrevende side. Samt at det nå kreves at kostnadene skal fullfinansieres av staten, ellers er det kroken på døra.
Inhumant
I Budstikka, samme dag, kunne vi for øvrig lese:
Arbeiderpartiet og Venstre reagerer når Frp trekker slutningen om at utgifter kommunen har for å ta imot flyktninger, bør bety at man sier stopp.
– Det er en inhuman holdning, sier Aps gruppeleder i Bærum, Halvdan Skard.
Han fnyser av utsagnet fra gruppeleder i Frp, Torbjørn Espelien, om at Bærum skal si nei til flere flyktninger dersom det koster kommunen noe.
– Både Norge og Bærum må være med på å ta et ansvar, selv om det koster oss noe. Den samme argumentasjonen kan brukes om eldre som flytter til Bærum for å få god eldreomsorg, eller foreldre som flytter hit for å få gode tjenester til sine funksjonshemmede barn. Vi vil aldri stille spørsmål ved om det er finansiert av staten, sier Skard.
I Bærum har de kommet frem til at kommunen har utgifter på 39 millioner kroner året. Det heter at de fem første årene en flyktning bor i Bærum, bruker kommunen i snitt 966.100 kroner per flyktning i året. Det statlige integreringstilskudd for hver flyktning er mellom 596.500-666.800 kroner (avhengig av ulike faktorer) i året. Skard mener at «det er gammelt nytt at staten ikke dekker alle utgiftene kommunene har til mottak av flyktninger».
Det kan være at slike kostnader er gammelt nytt, men kommunene har ikke akkurat flagget at de foretar slike beregninger – og det selv om ikke mangler på eksempler på kommuner som hevder å tjene penger på bosetting av flyktninger/asylanter (for eksempel Hammerfest, Vadsø, Sandefjord, Lillehammer). Vel så interessant er tallet som Bærum kommune kommer opp med, altså nærmere 1 million kroner per år per flyktning, hvilket tilsier nærmere 5 millioner kroner per flyktning i den femårsperioden som de også mottar integreringstilskuddet. Det forteller kanskje at tallene til SSB og Finansavisen er svært så forsiktige?
Dialog og dugnad
Alle er enige om at rask bosetting i en kommune er bedre enn at de som har fått opphold blir værende på mottak over lang tid. Det vitner også svaret fra Per-Willy Amundsen til Ap-ordføreren i Skien om:
– Jeg tar med meg signalene tilbake fra Hedda Foss Five tilbake. Regjeringen er opptatt av å få flest mulig ut av mottakene og ut i kommunene. Så vi er lydhøre for alle innspill som kommer i forhold til dette. Det er i alle fall en interessant debatt som nå pågår, sier Amundsen til Telemarksavisa.
Det interessante i så måte må jo være at økonomi er blitt en sentral del av bosettingsproblematikken, samtidig med at det økonomiske aspektet tolkes forskjellig i ulike kommuner.
For statsbudsjettet 2015 heter det følgende:
Integreringstilskotet skal gi kommunane ei rimeleg kostnadsdekning for busetting av flyktningar, og bidra til at kommunane kan tilby gode introduksjonsprogram. Per 30. september venta 5 148 personar i mottak på å bli busette. Prognosane for 2015 viser at det er behov for å busette om lag 11 000 flyktningar i norske kommunar.
Regjeringa foreslår å auke tilskotet til busetting av personar med alvorlege, kjende funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar til innslagspunktet for toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester. Dette skal bidra til raskare busetting av flyktningar som treng særskilt oppfølging eller tilrettelegging i kommunane.
Tilgang til bustad er ei utfordring i mange kommunar. Kommunal- og moderniseringsdepartementets styrking av tilskot til utleigebustadar med 50 millionar kroner er derfor eit viktig tiltak for å bidra til auka busetting. Løyvinga kjem i tillegg til 100 millionar kroner frå Revidert nasjonalbudsjett for i år.
Men en «rimelig kostnadsdekning» synes ikke å være godt nok, til tross for økninger. Og selv om det, så langt i år i forhold til i fjor, er tatt imot 19 prosent flere flyktninger i kommunene, er behovet så uendelig mye høyere. Nå prøver statsråd Horne å «invitere ordførere til dialog om bosetting», hvilket jeg antar er det samme møtet som Ap-ordfører Five oppfatter at hun er innkalt til. Horne ønsker en «bosettingsdugnad».
Det spørs imidlertid om de kjente honnørordene dialog og dugnad vil virke. Så kan selvsagt det partipolitiske spillet om hva som er humant eller ikke fortsette i de forskjellige kommunene, men for dem som ønsker en ansvarlig økonomisk politikk i sin kommune, kan ikke realitetene overses.
Spørsmålet er vel heller om FrP fortsatt er tilhenger av et innvandringsregnskap, nå når kommunene legger det på bordet for å vise at regnestykket ikke går opp.