Regjeringen vil erstatte det behovsprøvde barnetillegget med et standard barnetillegg, og beregninger tilsier at 18.000 uføretrygdede vil få lavere barnetillegg med den nye ordningen.
Det er det første fellesgodet som faller som følge av innvandringen, sier høyskolelektor Elin Ørjasæter til Nettavisen.
La oss se på et eksempel: En familie med fem barn, som kvalifiserer til behovsprøvd barnetillegg, vil med dagens ordning kunne motta 176.740 kroner i støtte.
Som renholdsmedarbeider i Mint Renhold i Oslo kan du få en startlønn på 278.000 kroner, før skatt, hvis du jobber 100 prosent, får Nettavisen opplyst.
Regnestykket viser at det ikke lønner seg å jobbe og slite åtte timer per dag – så hvorfor skal man det?
– Vi må tørre å si det høyt: Den enslige mammaen i rullestol rammes på grunn av barnerike innvandrerfamilier, sier Ørjasæter, og minner om at vi står overfor helt nye utfordringer på grunn av den endrede befolkningssammensetningen i Norge:
Vi vet, ut fra Brochmannutvalget og funn fra andre forskere, at uføremønsteret er annerledes for innvandrere, spesielt for dem fra 3. verden. De kommer vanskeligere ut i jobb, og for dem som er i jobb, er veien inn i uførestatistikken også raskere. De får flere barn enn etnisk norske familier. Dermed blir det mer lønnsomt å bli ufør enn å være i jobb, fordi jobbene de ofte har er lavtlønnet, sier hun.
– De rødgrønne hadde også tatt grep
Ørjasæter sier at barnetillegget til nå ikke har vært noe stort problem fordi det ikke har vært vanlig å ha så barnerike familier i Norge.
– Hadde de rødgrønne blitt sittende ved makten, måtte de også ha gjort noen grep. Denne utviklingen må stanses. Det Aps Lise Christoffersen sier, er rene festtalen. Hvem er vel uenige i det, undrer Ørjasæter.
Saken representerer et vanskelig dilemma som det ikke snakkes om, mener Ørjasæter. På den ene siden haster det å få gjort noe med trygdesystemet fordi innvandringen er blitt for stor, mens kuttforslag også vil ramme «verdige trengende», som f.eks. den enslige, uføre moren alle synes at fortjener pengene hun får. Uansett hva regjeringen velger å gjøre, blir det mao galt, sier Ørjasæter, som understreker at det er viktig at barna ikke lider:
– Forslag til ny ordning vil også ramme de som ikke anstrenger seg nok for å jobbe eller planlegger for «et uføreliv» – og deres barn. Dette er et av de tunge dilemmaene innvandringen har gitt oss, sier hun.
Ørjasæter mener løsningen ligger i å ruste opp fellesgoder som skoler og bibliotek, slik at alle barn har tilgang til disse viktige ressursene.
Dermed får barn også fra fattige familier en mulighet til å få et godt liv som voksne, sier Ørjasæter.
Hvis regjeringen får gjennomslag for endringen, vil besparelsene fra 2019 bli på 590 millioner:
Brochmann-utvalget slår i sin rapport fast at:
«Ser vi på enkeltland, er det innvandrere og etterkommere fra Litauen, Polen, Tyskland og Storbritannia som har den største andelen av inntekten sin fra yrkes- og kapitalinntekt, og andelen for disse gruppene ligger høyere enn for majoritetsbefolkningen. I motsatt ende er andelen av yrkes- og kapitalinntekt for innvandrere fra Tyrkia, Afghanistan, Irak og Somalia på under 70 prosent Somalia skiller seg ut med en andel av yrkes- og kapitalinntekt som kun er 50 prosent av samlet registrert husholdningsinntekt. Dette korresponderer også med den lave sysselsettingsfrekvensen som denne gruppen har.»
Nettavisen: – Første fellesgode som faller som følge av innvandringen