Rita Karlsen, HRS
Delstatsministeren Jochen Hartloff har tatt til ordet for at shariadomstoler bør kunne fungere i Tyskland. Han tenker seg at shariadomstoler kan benyttes i sivilrettslige saker, som muslimske voldgiftsretter. Det vil da dreie seg om saker som underholdningsbidrag, skilsmisser, fordeling av arv eller forretningsavtaler hvor muslimer vil unngå å betale renter. På disse områdene mener Hartloff at muslimske voldgiftsretter kan være med på å skape ”fredelige tilstander”.
Samtidig understreker Hartloff at shariadomstoler ikke kommer på tale når det gjelder kriminalitet eller strafferett, for – i motsetning til sivilrettslige saker? – vil det være som å vende tilbake til steinalderen:
– Vi vil ikke tolerere en tilbakegang til steinalderen. Det må ikke oppstå et parallelt rettssystem hvor staten er utelukkket. Enhver bør ha mulighet til å henvende seg til de tyske domstoler, sier Hartloff.
Hartloff med lite støtte
Som justisminister i en delstat er Hartloff, og alle andre delstatsministrer på det juridiske området, underlagt justisministeren i den tyske forbundsregjering. Justisministeren Sabine Leutheusser-Schnarrenberger avviser Hartloffs utsagn med følgende irettesettelse:
– Jeg advarer mot å tale om et mulig parallelt rettsvesen i Tyskland. Det er alene opp til staten å avgjøre juridiske saker, sier hun til avisen Die Welt.
Heller ikke de andre delstatsjustisministrene omfavnet Hartloffs åpning for shariadomstoler. Justisministeren i delstaten Bayern, Beate Merk fra det konservative kristelige sosialpartiet CSU, er klar i talen:
– Det kommer slett ikke på tale å akseptere shariadomstoler. Integrering betyr aksept av vårt rettssystem og vel å merke også av vår sivilrett.
Riktig så avvisende er ikke hennes partikollega Michael Frieser, som er integreringspolitisk talsperson for den konservative union i det tyske parlamentet:
– Jeg kan forestille meg at muslimske dommere er med å forberede avgjørelser i sivilrettslige saker, for eksempel skilsmissesaker, men hvis det inngås avtaler bør disse i det minste prøves for en familiedommer før de trer i kraft, sier Frieser til Süddeutsche Zeitung.
Tatt loven i egne hender
Men ifølge tyske medier kan politikerne mene hva de vil om shariadomstoler, for i mange storbyer, hvor andelen muslimer er høy, er det allerede etablert et muslimsk rettsvesen. Det skal i de fleste tilfeller dreie seg om imamer som har utnevnt seg selv til såkalte ”fredsdommere”. De avgjør i stridheter mellom muslimer etter sharialovene.
Journalisten og forfatteren Joachim Wagner, som har skrevet en bok om de muslimske fredsdommerne, frykter at såkalte muslimske voldgiftsretter kun vil være på å styrke dannelsen av et parallelt rettsvesen.
– I noen muslimske kretser blir overhodet ikke det tyske rettsvesenet akseptert, eventuelt bare noe av det aksepteres. Hvis vi skaper en ny form for muslimsk dømmende myndighet vil det bare styrke fremmedgjøringen av muslimer her i landet. Slike nye domstoler vil især gjøre kvinnene ennå mer avhengig av dere fedre, menn og brødre, sier Wagner til avisen Die Welt.
Landets rett versus sharia
Debatten om tysk rett og sharia viser at de fleste tyskere, inkludert politikerne, er nokså uvitende om gjeldende rett i eget land. Det samme gjelder i Norge. For allerede på nåværende tidspunkt er sharia gjeldende som juridisk grunnlag både i Tyskland og Norge, når dommere treffer avgjørelser i for eksempel skilsmissesaker når begge ektefellene kommer fra et muslimsk land og hadde sin første bopel der. Ifølge både tysk og norsk rett skal dommerne i disse tilfellene dømme etter shariaens regler. Ifølge tysk rett heter det derimot at avgjørelsene ikke må være uforenelig med tysk oppfattelse av lov og rett, noe jeg ikke kjenner om en lignende ”reservasjon” gjelder for Norge.
Men dette er utvilsomt upløyd mark som bør gjøres mer på – før vi sitter med skjegget i postkassa, mer eller mindre billedlig uttalt.
Kilde: Kristeligt Dagblad