VG 18.mars 2012
Skremmende lite bekymring
Jeg er dypt bekymret over den manglende bekymringen. Verken Regjeringen eller Oslo bystyre uttrykker uro for den dramatiske befolkningsveksten hovedstaden og landet som sådan står overfor de kommende tiårene, en innvandringsbølge som vil endre Norge til nær sagt det ugjenkjennelige og som på rekordfart historisk gjør nordmenn til mindretall i Norge.
Tvert om står den ene ledende politikeren frem etter den andre og snakker som i festrus om alle arbeidshendene Norge får tilgang på. Kan de samme fortelle hvilken type arbeidshender vi får til landet? Nei. Kan de samme fortelle oss hvor mange sykehus, barnehager, skoler, høyskoler, nye offentlige transporttilbud og –traseer, boliger, veier – og en del til – som disse nye arbeidshendene vil trenge? Nei. Og hvilke hender skal sørge for at all ny infrastruktur kommer på plass? Ytterligere nye importerte arbeidshender, som vel blir som å pisse i buksa på en kald ishavsnatt?
Foreligger det en hemmelig overordnet plan for hvordan lykkes med prosjektet? Nei. Forligger det et offentlig regnskap for hvordan vi skal komme helskinnet i land med prosjektet? Nei. Foreligger det en evaluering og en målstrategi for hvordan sikre et verdimessig fellesskap basert på frihetsverdier som likestilling, likeverd, religiøs frihet, personlig frihet og ytringsfrihet? Nei. Foreligger det en plan for hvordan videreføre et bredt folkelig fellesskap for å sikre sosial harmoni? Nei. Foreligger det en strategi for hvordan bevare lojalitet til velferdsstaten som sikrer skattevillige borgere? Nei.
Vurderer den politiske eliten å spørre dagens befolkning om den synes innvandringsplanen bør realiseres, som i SSBs høyalternativ vil øke Norges befolkning til over 12 millioner personer (underlagsmaterialet til fremskrivningen i 2011) i 2100, der nordmenn utgjør i overkant av fire millioner personer? Nei.
Ja, jeg vet at Ap er bekymret internt. Jens og co vet at prosjektet kan rasere landet – både økonomisk og verdimessig. Derfor er eksempelvis Jonas Gahr Støre satt til å lede det nye utvalget Samhold og Tillit, mens Hadija Tajik leder utvalget om Den norske velferdsmodellen i en ny tid. Kanskje Støre eksempelvis har forstått hvilken verdimessig bombe den juridiskpolitiske religionen islam utgjør, ikke minst når den også kombineres med æreskultur basert på trusler og frykt, men jeg er jammen ikke trygg på det. Tajik har derimot forstått at trygdeordningene må legges dramatisk om. Betryggende? Tja, mon tro hvem som vil bli rammet?
Er jeg en superpessimist? Kanskje det. Men jeg har eksempelvis sett noen tall som skremmer meg, som forteller at Oslo fra å ha hatt en sunn kommuneøkonomi snart ender opp som gjeldsslave (HRS-notat 2010, ”Oslo kommune gjeldstynges”). Store investeringskostnader i eksempelvis skolen, kombinert med økte driftsutgifter, tvinger kommunen ut på pengelånemarkedet. Og jeg har eksempelvis på nært hold vitnet den verdimessige forvitringen blant deler av dem som skal bære vår fremtid, islamistene ved utdannelsesinstitusjonene våre.
Kanskje jeg ikke er pessimist, men realist? Det vil tiden vise.