Rita Karlsen, HRS
Etter en uke vekk fra Norge, dertil uten tilgang til medier eller internett, var det begredelig å returnere ”bare” for å oppdage at Statistisk sentralbyrå (SSB) sine nye tall for Norges fremtidige befolkning på regionalt nivå har utløst den meningsløse debatten om ”når man er norsk”. Sammenfalt med SSBs regionale fremskrivninger kom ”nyheten” om at Norge runder 5 millioner innbyggere (beregnet skjedd 19.mars). Dette ble feiret blant annet med kakespising i SSB hvor eventuelle bekymringer neppe skulle få ødelegge for festen. Og i 2023, altså om 11 år, kan vi igjen belage oss på ny feiring: da kan vi, ifølge SSB, runde 6 millioner innbyggere.
Norge vokser altså rekordraskt og veksten er innvandringsrelatert. En slik rekordvekst burde utløse helt andre debatter enn hva det vil si å være norsk.
Innvandringsveksten
Tallene SSB presenterte 13.mars forteller om en rask befolkningsvekst som er innvandringsrelatert. Det heter at det er særlig i og rundt de store byene som vil være i raskt vekst fremover, med Oslo i en særstilling. Ifølge SSB vil nesten halvparten av befolkningen Oslo i 2040 være innvandrere eller norskfødte av innvandrere, og av dem igjen vil hele 74 prosent ha ikke-vestlig bakgrunn. Med andre ord vil innvandrere i Oslo være i majoritet i 2040, ifølge SSB. Det er likevel verdt å merke seg at dette tallet gjelder for SSBs mellomalternativ, som SSB regner som det mest sannsynlige, derfor også kalt hovedalternativet.
Hva gjelder lavalternativet og høyalternativet mener SSB at det ”bygger på forutsetninger som anses som mindre sannsynlige”. Ifølge høyalternativet vil andelen innvandrere eller norskfødte av innvandrere utgjøre 56 prosent, mens lavalternativet viser 40 prosent.
Realisme?
La oss dvele ved disse forutsetningene fra SSB: I mellomalternativet (hovedalternativet) har SSB lagt opp til en årlig prosentvis befolkningsvekst i Oslo på 1,1 % per år. I det ”urealistiske” høyalternativet har de lagt opp til en vekst på 1,7 %. Da gjenstår spørsmålet: Hva har egentlig veksten vært de siste årene for Oslo? Spørsmålet er berettiget, da selv SSB har ”innrømmet” at de har bommet på tidligere fremskrivninger, idet innvandringen har blitt høyere enn hva de hadde trodd. (De har ikke innrømmet å ha tatt feil, bare innrømmet at de har hatt for lave anslag).
Vel, den faktiske gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten i Oslo de siste fem årene (i perioden 2007-2011) har vært på 2,3 % per år (hvilket tilsier i overkant av 12 000 personer per år). I det som SSB selv omtaler som det mest sannsynlige alternativet legges det altså opp til en vekst som er under halvparten av den faktiske veksten de siste fem årene, mens høyalternativet ligger hele 26 % under veksten de siste årene. Da bør det være tillatt å spørre: Hvor realistisk er dette?
Mer treffende kan således SSBs tall være på nasjonalt nivå. For på nasjonalt plan vokste Norge 1,3 % i perioden 2007-2010, dvs. med 60 000 personer i året. Med andre ord har befolkningsveksten i Oslo de siste årene vært nesten dobbelt så høy som den nasjonale veksten.
Fortsetter i samme spor?
SSB har klokketro på at innvandringen til Norge vil reduseres kraftig, uten at de noen gang har gitt noen troverdig forklaring. Heller tvert om: For forklaringene har vært alt fra at den ikke-vestlige innvandringen nærmest ville opphøre til at innvandrere fra EU-landene ville returnere igjen etter noen arbeidsår i Norge. Ingen av disse ”forklaringene” har slått til.
Når SSB innrømmet for lave anslag for tidligere fremskrivninger og oppjustere disse noe i fremskrivningen fra juni 2011, var forutsetningene for disse tallene fortsatt langt lavere enn den faktiske befolkningsveksten i Norge de siste årene. Men det er akkurat disse tallene SSB nå bruker i sine regionale fremskrivninger. Hvis disse tallene er for lave, vil også fremskrivningene på regionalt nivå bli for lave.
Til dette kan også kommenteres at Oslo kommune har laget sin egen fremskrivning – og denne korresponderer ikke med SSBs fremskrivning. Hvorfor? Jo, fordi Oslo kommune har tatt utgangspunkt i den faktiske innvandringen til Oslo de siste årene. Dermed ligger SSBs sine alternativer lavere enn Oslo kommune sine egne alternativer.
Oslo
Ifølge SSB sitt hovedalternativ (mellomalternativet) vil befolkning i Oslo utgjøre 786 000 personer i 2030. I Oslo kommune sitt hovedalternativ har de derimot kommet frem til en befolkning på 794 000 i 2030. Det utgjør en differanse på 8 000 personer, som i seg selv ikke lyder spesielt ”dramatisk”, men all den tid vi snakker om en årlig befolkningsvekst i Oslo på i overkant av 12 000 personer er differansen på 8 000 av betydning. I alle fall for dem som skal planlegge for barnehageplasser, skoler, trafikknett, boliger, arbeidsplasser, trygder og annet.
Ser vi derimot på SSBs høyalternativ (altså det høyeste alternativet SSB kan tenke seg) gir det en Oslobefolkning på 864 000 personer i 2030, mens Oslos høyalternativ gir en befolkning på 903 000 personer i 2030. Differansen er her på hele 39 000 personer.
Jeg finner heller ikke i SSB rapport (ved rask gjennomlesning) at de oppgir tall for hvilken nettoinnvandring de legger til grunn for Oslo. Nettoinnvandringen er innvandringsoverskuddet, som er beregnet som differansen mellom (brutto) innvandring og utvandringen fra Norge. SSB sier i sin rapport at ”I framskrivningsperioden vil imidlertid utviklingen i nettoinnvandring avvike fra innvandringsbanen ved en mer nedadgående trend. Dette er fordi utvandringen øker i takt med en voksende bestand.” Med andre ord forventer SSB at jo flere personer i Norge, jo flere vil utvandre.
Dette gir som resultat at nettoinnvandringen synker i fremskrivningsperioden. Men samtidig ligger en annen forutsetning til grunn for denne synkende nettoinnvandringen; nemlig at økende utvandring kombineres med en synkende innvandring. Men hvorfor innvandringen skal synke, det sier de ingenting om. Spørsmålet er jo således om synkende innvandring slår til, og eventuelt i hvilken grad.
Også Oslo selv (som altså legger til grunn høyere befolkningsvekst enn SSB) legger i sitt hovedalternativ til grunn at nettoinnvandringen vil falle sterkt: ja, faktisk fra 5 600 personer i 2011 til 400 personer (!) i 2030. Dette utgjør altså et fall på hele 93 prosent.
Til sammenlikning var den faktiske gjennomsnittlige nettoinnflyttingen til Oslo de siste fem årene (2007-2011) på 7 789 personer. I samme periode var det en innenlandsk nettoutflytting fra Oslo til andre deler av landet på drøyt minus 2 100 personer. Hele nettoinnflyttingen til Oslo i de siste fem årene har derfor kommet fra utlandet til Oslo.
En mer realistisk fremskrivning?
Spørsmålet er om ikke SSB burde gjort det samme som Oslo, altså legge til grunn den gjennomsnittlige nettoinnvandringen de siste årene, for å illustrere effekten av en vekst på dagens nivå på sikt, og dermed unngå en grov underkommunikasjon på dette området. Det må tross alt være bedre for planleggerne i Oslo, og for så vidt andre kommuner, at situasjonen viser seg bedre enn antatt enn at man skal ”overraskes” år etter år med mangel på barnehageplasser, skoleplasser, boliger eller hva det måtte være.
Forberedt på befolkningsveksten?
Men SSBs befolkningsfremskrivning uløste ingen debatt om hvordan den rekordstore befolkningsveksten skal møtes. Det gjorde heller ikke ”nyheten” om at Norge etter all sannsynlighet har passert 5 millioner innbyggere, og at vi om kun 11 år kan passere 6 millioner, da ifølge SSBs høyalternativ. I hovedalternativet til SSB snakker vi om 2028, altså om 16 år. Uansett vil det være den raskeste millionen Norge noen gang har vokst. Forrige rekord var etter krigen, dvs. i perioden 1942-1975, da det tok Norge 33 år å vokse med en million (3 til 4 millioner).
Hva gjelder Oslo sin befolkning har den vokst mer de siste ni årene (i perioden fra 2002 til 2011), enn de tidligere 51 årene (fra 1951 til 2002). Fra 2000-2010 vokste innvandrerbefolkningen i Oslo med 5,5 % per år, mens befolkningen for øvrig vokste med 0,4 %. Innvandrerbefolkningen vokste dermed 14 ganger mer enn den ”øvrig befolkningen”.
Men mens det applauderes og spises kake over den høye befolkningsveksten, kommer det samtidig meldinger om mangel på blant annet førskolelærere, lærere, helsepersonell, boliger og infrastruktur. Norge er også et høykunnskapsland, så det er ikke akkurat mangel på ufaglært arbeidskraft som står øverst på listen, der blinker lyset rødt for ingeniørmangel.
For å møte alle behovene som den rekordhøye veksten krever må det investeres, for eksempel i skolebygg. Frem til 2022 forventes det for eksempel 18 000 – 20 000 nye elever i Oslo. 63 store byggeprosjekter er under planlegging og 20-25 milliarder skal brukes på skolebygg i Oslo neste ti år. Men det er ikke bevilget penger til flytteprosesser eller tryggere skoleveier. Sistnevnte vil være av sentral betydning da byggeprosjektene kan medføre at barna ikke får begynne på nærskolen eller at den ikke kapasitet nok, og dermed må barna gå på andre skoler eller friste en skoletilværelse en tid i brakker et eller annet sted. Mange foreldre begynner allerede å bli irriterte og kritiserer Utdanningsetaten i Oslo for ikke å være forberedt på utviklingen. Men hva galt har så Utdanningsetaten gjort? Jo, de har stolt på tallene fra SSB og planlagt deretter. Da er det lett å forstå at Oslo kommune har laget sine egne fremskrivninger.
Og det investerer. I motsetning til SSBs prognoser forventer Oslo selv et sted mellom 12 000 – 15 000 nye innbyggere per år i kommunen. ”Vi må bygge ett klasserom hver uke de neste ti årene bare for å gjøre plass til de nye elevene”, sier byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland (Aftenposten 14.03.12). Det har Oslo kommune visst en tid. Da HRS i fjor publiserte rapporten Oslo kommune gjeldstynges: Befolkningsvekstens økonomiske konsekvenser for Oslo kommune (N-1-2011) tok vi utgangspunkt i en annen feiring, nemlig Osloborger nr. 600 000 (16.januar 2011). Da sa ordfører Fabian Stang: ”Det er en utfordring, men det skal vi klare. Så det er bare å sette i gang å lage barn. (…) Vi må bygge et nytt klasserom hver uke i ti år, så det er nok å gjøre. Så nå går jeg tilbake til kontoret.”
Men ordfører Stang visste nok utmerket godt at befolkningsveksten i Oslo ikke hadde så mye med andelen barn som fødes, men at veksten er innvandringsrelatert. Men det var ikke ”tillatt” å si offentlig. Den isen har nå SSB brutt med sine regionale fremskrivninger. Og kjeft får de.
Statistikk som river i sjela
At SSB har laget en regional befolkningsfremskrivning som omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, altså det som tidligere het første- og andregenerasjon innvandrer, lot mange seg provosere av. Det var tydeligvis langt viktigere enn konsekvensene av høy og innvandringsrelatert befolkningsvekst.
Aftenpostens Inger Anne Olsen var som vanlig raskt ute med sin ”Norsk på nye måter” hvor hun i etter hvert kjent journalistisk stil dytter et navngitt barn foran seg (akkurat som dyrevernaktivister gjør når de for eksempel jobber for å frede sel eller fortelle en forferdelig historie om dyrehold). Olsen er indignert over at noen som er norskfødt fortsatt skal statistisk kunne kategoriseres som ”utlending”. Men det handler ikke om Essam eller andre, det er statistikk. Olsen bør således publisere en dokumentert artikkel om at det ikke er noen forskjell (og merk nå Olsen, statistikk snakker grupper, ikke individer) på norskfødte med innvandrerforeldre og etnisk norske (det heter ikke etniske norske, men jeg har for lengst glemt hva den korrekte beskrivelsen er, var det ”øvrig befolkning”?).
Poenget er at der er forskjell. Og disse forskjellene må statistisk fanges opp nettopp for å kunne planlegge bedre, for eksempel slik at Essamer som ikke snakker like godt norsk kan forvente å få den tiltrengte hjelp. Når Oslo kommune og alle andre kommuner i Norge investerer i barnehager, skoler og alt annet er det også fordi de forventer å få pengene igjen – i fremtiden i form av skatt. Som Drammens ordfører Tore Opdal Hansen sier til Aftenposten 18.03.12: ”Vi regner med å vokse med 1 000 innbyggere i året frem til byjubileet i 2036. Det betyr blant annet at vi må bygge en skole hvert annet år. Men det vil også gi oss skatteinntekter”. Han er ikke i tvil om at byutvikling er lønnsomt.
Personlig tror jeg Drammen vil vokse med mer enn 1 000 personer i året, men det er nå en annen sak. Mer usikker er jeg på hvor lønnsom dagens byutvikling er. HRS har tidligere dokumentert, i rapporten Tell ikke meg, om innvandringens kostnader og velferdsstaten (2009), at den norske befolkningen betalte i gjennomsnitt 63 360 kr i skatt per person, og fikk 54 404 kr per person i trygder/overføringer. Dette gir et positivt nettobidrag på 8 956 kr per person. Innvandrergruppen totalt betalt i gjennomsnitt 41 391 kr i skatt per person, og fikk 38 758 kr i trygder. Det gir et positivt nettobidrag på 2 633 kr per person. En ikke-vestlige innvandrer betalte i gjennomsnitt 30 458 kr i skatt og mottok 38 155 kr i trygder. Dette gir et negativt nettobidrag på 7 697 kr per person, mens en flyktning betalte 25 808 kr i skatt og mottok 43 508 kr i trygder, som gir et negativt nettobidrag på 17 700 kr.
Hvis utsikten da er slik som det ser ut for Oslo, nemlig at nesten halvparten av befolkningen i 2040 vil være innvandrere eller norskfødte av innvandrere, og av dem igjen er det forventet at hele 74 prosent vil ha ikke-vestlig bakgrunn, må disse gruppenes skatte- og trygdeprofil nærme seg den norske befolkningen for at Oslo skal få de skatteinntekter som skal dekke investeringene. Vil så det skje?
Jeg foreslår derfor følgende bidrag til en (antakelig grusom ukorrekt) definisjon av når en er norsk, i tillegg til et felles sett av verdier som holder oss sammen som samfunn, nemlig at du er norsk når du har skatte- og trygdeatferd som en norsking. (Ro ned Olsen, jeg snakker grupper).
PS: Registrerer for øvrig at SSB hevder at det er første gang en regional innvandrerframskrivning er publisert i Norge. Det riktige skal være at det er første gang SSB publiserer regionale innvandrerframskrivninger, HRS gjorde det allerede i 2008 i Hvem er Norges innbyggere i fremtiden? – og jammen traff vi godt også! Og det til tross for at SSB har kritisert oss nord og ned for våre fremskrivninger (noe av kritikken gjengitt her). Ja, ja godtfolk: Velkommen etter!