Tore-Jarl Bielenberg, HRS
Terroren i Toulouse og Montauban har skapt store bølger i det franske samfunnet. For seriemorderen Mohamed Merah er ikke en ensom ulv, men det foreløpig mest ekstreme resultatet av en utvikling som kan true hele landets samfunnsorden, mener mange franske observatører. Kronikøren Ivan Rioufol i ”Le Figaro” skriver (28.03.12) at ”… Merahs livsløp er følgen av en oppsplitting av det franske samfunnet i atskilte grupper (fraction identitaire) som det gjelder å få slutt på før det er for sent… De spenningene som er skapt av multikulturalismen er enda alvorligere (enn fattigdommen og arbeidsløsheten) fordi de truer solidaritetens og skjebnefellesskapets fremtid.” Filosofiprofessor Abdennour Bidar, som i mange år og i flere bøker har arbeidet for en reform av islam, stiller i ”Le Monde” (23.03.12) spørsmål om ”religionen islam i sin helhet kan renvaskes for denne type radikal handling” og skriver at ”samme hvor stor og uoverstigelig avstanden som skiller denne gale morderen fra massen av fredelige og tolerante muslimer er, ligger det ikke likevel i denne handlingen et ekstremt uttrykk for en sykdom i selve islam?”
Det kommunistiske parlamentsmedlemmet André Gerin sier i et åpent brev (som jeg har lånt overskriften fra), formelt rettet til presidentkandidatene Mélenchon og Holland, at ”det dreier seg ikke om en enkeltstående forbrytelse eller handlingen til en gal mann som har havnet i religiøs fundamentalisme… Mange unge [i ghettoene] føler at samfunnet forakter dem, at de er overflødige. Da gir de islamistiske guruenes messianske prekener dem en mening i livet. Til slutt utvikler de en antijødisk rasisme og en innstilling og en atferd som er rettet mot Frankrike og mot hvite…” Videre sier Gerin: ”Vi har i våre byer unge mennesker som har brutt båndene med samfunnet og med Republikken, og som til og med er villige til å kjempe mot Frankrike. De er ofre for den radikale islamismen som har satt seg fore å erobre områder på vår jord, innføre shariareglene og utfordre våre verdier og vår kultur. Ofrene for Mohamed Merah er – åpenbart og tragisk symbolsk – soldater i den franske hær og en jødisk lærer og jødiske barn. Dette viser klart en vilje til å føre krig mot Frankrike, kombinert med en kriminell antisemitisme. Dette hatet til Frankrike er en dødelig gift.”
Sarkozys tale
President Sarkozy, som står midt i en valgkamp der utfallet er mer enn usikkert, rettet i en tale i Nancy på mandag et kraftig angrep mot de kreftene som truer Frankrikes sikkerhet og samhold, der han blant annet uttalte: ”Alle de som taler mot Frankrikes verdier, vil øyeblikkelig bli forvist fra den franske republikkens territorium. Her vil det ikke finnes unntak.” Videre sa han at ”I Frankrike er kvinner og menn likeverdige… På sykehus er det samme lege for kvinner og menn… (I svømmebassengene) samme tid for menn og kvinner… (i skolenes spisesaler) samme menyer for den sekulære republikkens barn.”
En varm potet
Det er åpenbart at Merah har mange beundrere blant fransk innvandrerungdom, som blant annet har kommet frem på sosiale medier. Videre kan flere lærere i innvandrertette strøk fortelle at de ikke kunne gjennomføre en minnestund over de døde med ett minutts stillhet, på grunn av voldsomme reaksjoner fra elevenes side. I mange moskeer både i Frankrike og i Nord-Afrika hylles Merah som en løve som har kjempet for islam og har havnet i paradis, og som en mann det bør bes bønner for. Det har også vært tilfeller da nordafrikanere med dobbelt statsborgerskap har forbannet ”Allahs fiende”, det vil si ”grisen” Sarkozy, og har revet i stykker sine franske pass akkompagnert av trossamfunnets jubelrop om at Allah er stor. (Her kan du se video av salafister som forbanner Sarkozy, oss ”vantro”, og som river i stykker fransk pass). Så i den islamistiske undergrunnen syder det.
Derimot har arabisk presse og den palestinske autoriteten fremholdt at morderen er født i Frankrike og ikke angår dem direkte. Fjernsynskanalen Al-Jazeera, som drives fra Quatar, nektet å sende videoen av mordene Mohamed Merah selv tok opp og postla til dem. Den algeriske staten har nektet faren å begrave ham i Algerie, slik han ønsket. Samtidig er det kommet frem at Mohamed Merah ikke har fornyet sitt franske pass, som gikk ut for fire år siden, men til gjengjeld har han fornyet sitt algeriske pass, og derfor er han også anerkjent som borger i farens land, som han besøkte fire ganger mellom 2002 og 2010 (”Liberté Algerie” 30.03.12).
På en måte er Merah blitt ”en varm potet” ingen vil vedkjenne seg, for å låne et uttrykk som forskeren og redaktøren Karim Emile Bitar brukte i et intervju med atlantico.fr (27.03.12). Ellers har det ofte vært flust av islamistgrupper som har ”tatt æren” for forskjellige mordanslag og udåder av ymse slag.
Hva kan årsaken til dette være?
En årsak er at det har vakt sterk avsky at morderen fulgte etter barn inn i en skolegård og drepte dem. Barnemordere vekker sjelden sympati. Arno Klarsfeld, som er leder for det franske byrået for innvandring og integrasjon, peker på at ”Det er første gang siden middelalderen at jødiske barn er blitt drept på fransk territorium. Under 2. Verdenskrig ble de deportert, men ikke drept (på fransk jord). … Nå er de blitt drept fordi de var barn og jøder. Det er i sannhet et middelaldersk hat vi har med å gjøre.”
Det kan også være andre forklaringer. Den tidligere franske etterretningssjefen Alain Chouet sier i et intervju med det politiske ukebladet Marianne (30.03.12) at ”Mennene bak den politiske salafismen (deriblant al-Qaida) … har ikke lenger bruk for denslags skrullinger – i hvert fall ikke for øyeblikket. I den grad Vesten selv åpner maktens dører på vidt gap for dem i de fleste arabiske land, har de ikke lenger interesse av å irritere vestmaktene med uoverveide handlinger – bortsett fra i områder der det pågår direkte væpnet aksjon (Afghanistan, Irak). En kan ikke ha unngått å se at organiserte jihadistiske terrorhandlinger, nesten har vært helt fraværende i over et år.” Lenger ut i intervjuet sier han:
”Den jihadistiske terroren er nå på et lavnivå fordi salafistene (det muslimske brorskapet, wahabittene og konsorter) både hist og her er i ferd med å vinne den makten de forsøkte å oppnå med vold og i dag tilbys ad politisk vei. De er derfor interessert i å roe ned spillet. Men hvis de må vente altfor lenge på makten, kan de når som helst reaktivere volden og sette i verk en meget oppsiktsvekkende aksjon (som 11. september, attentatene i Madrid og London) for å mobilisere skaren av ’ensomme ulver’ på nytt.”
Bølge av arrestasjoner
Etter Sarkozys tale har fransk politi gått til en rekke pågripelser av markante islamister, imkludert bror til Mohamed Merah, Abdelkader, som er anklaget for medvirkning til ugjerningene. Det var en meget broket og skjegget forsamling politiet hentet inn fra en rekke franske byer. Mange av de arresterte er medlemmer av den forbudte organisasjonen Forsane Alizza (Stolthetens riddere). Noen er allerede løslatt etter å ha blitt forhørt av politiet.
Det var i januar i år at innenriksminister Claude Guéant erklærte organisasjonen for ulovlig. Lederen, Mohammed Achamlane, uttalte da til pressen at hans gruppe ikke utelukket at de ville oppfordre til væpnet kamp ”hvis islamofobien blir mer intens” (”Libération” 27.01.12). Han tilføyde at gruppen hans ”forberedte seg fysisk for eventuelle aggresjoner”. Politiet opplyser at det er funnet våpen av flere slag under arrestasjonene av islamistene. Det er også oppdaget planer om å bortføre en jødisk dommer og muligens en annen person.
Achamlane kaller seg også Abou Hamza etter profetens onkel på farssiden. På den nå nedlagte nettsiden kunne man lese at det er utenkelig for muslimer å følge lovene i landet de bor i fremfor Allahs lov. Forsane Alizza lengter tilbake til kalifatet og forkaster ethvert demokratisk system. Målet er å ”spre Allahs ord og bringe muslimene tilbake til koranen og sunnah”, og dessuten støtte hellige kriger verden over. Omtrent 2000 personer fulgte Forsane Alizzas side på Facebook, som nå er stengt. Til gjengjeld dukket det opp en Facebook-side få timer etter at beleiringen av morderen var over og han var død, med tittelen ”Hommage à Mohamed Merah” (”Hyllest til Mohamed Merah”), som hadde 500 besøkende før den ble stengt.
Husveggene i mange forsteder er nå fylt av hyllest til Merah og slagord mot de vantro.
Innreise forbudt
I kjølvannet av terrorhandlingene i Toulose og Montauban har den franske regjeringen også nektet visum til flere muslimske predikanter som skulle delta på et stort islamiststevne som åpner påskeaften i Bourget rett utenfor Paris. Jeg vil i en neste rapport komme nærmere inn på dette.
(Illustrasjonen på forsiden er logoen til Forsane Alizzas.)