Politikk

Innvandringen fra Somalia kan ikke fortsette

Jeg tror det er svært få i Norge som forstår hvorfor våre politikere gir asyl, med påfølgende flyktningstatus, til eksempelvis somaliere som klarer å betale seg til Norge gjennom menneskesmuglere. De drar gjerne på ferie i Somalia når opphold er innvilget. De sender gjerne barna sine dit for skolegang og for å ”komme på bedre tanker”. De etablerer seg med prangende eiendommer der. De drar endog i jihad for al-Shabab. Altså går det fint an å bo i Somalia. Det bevitner asylsøkere fra Somalia i Vadsø. Livet der i nord var ikke som forventet. Nå drar de hjem fordi forholdene i Somalia er bedre, heter det. Hvorfor skal vi ha respekt for det politikerskapte asylsystemet?

En liten avis som Finnmarken forteller om de 68 asylsøkerne som nå reiser hjem og et døgn etterpå har artikkelen over åtte tusen delinger på Facebook. Det sier mye om ”stemningen” i folket for politikken som føres på asylfeltet. ”Alle” ser at det ikke fungerer, ”noe er galt”. Det kan ikke fortsette som nå.

Knapt en eneste en av de som kommer fra Somalia har beskyttelsesbehov. De søker økonomisk velstand. Og det får de, som Maryam fra Somalia som tok seg hit, visstnok på egenhånd, etter å ha reist fra mann og seks barn i Etiopia, det yngste på spedbarnsnivå (sic!). Enhver med litt kulturforståelse forstår at dette ikke henger på greip. En tradisjonell muslimsk kvinne drar ikke ut på en slik ferd alene mens mannen skifter bleier i påvente av at hun skal ”redde” ham.

Men våre politikere synes dette er helt akseptabelt. Dette er humanitet av beste slag? Vi har dessuten ”internasjonale forpliktelser”, heter det gjerne fra samme hold. Nei, vi har ikke det. Vi har ikke plikt til å gi asyl. Det bestemmer vi selv om vi vil dele ut, sier disse ”internasjonale forpliktelsene”.

Den somaliske innvandringen er ekstremt kostnadskrevende. I fjor la Finansavisen dette tallet på bordet: Samlet sett hadde denne innvandringen i 2012 påført Norge 215 milliarder i statsfinansielle forpliktelser. Forutsetningen er at etterkommerne blir perfekt integrert økonomisk, og at ingen flere innvandrer fra Somalia. Altså kan vi plusse på en del milliarder nå over to år senere. Det astronomiske tallet handler om at somalierne er den dyreste innvandrergruppen. Hver person utløser 9 millioner kroner i statsfinansielle forpliktelser.

Bare i 2013 innvandret 2 700 nye somaliere til Norge. 52 prosent fikk opphold som asylanter, med flyktningstatus, resten var familiegjenforeninger. Et moment er at velferdsstaten knekker under denne formen for innvandringen. Dette fordi ikke et eneste land i Europa kan vise til en vellykket integrering av (ikke minst) somaliere – uansett hvilken politikk som har vært ført. Dette henger sammen med det neste, og viktigste momentet, verdiene og utviklingsnivå. Somalisk stammekultur, og derav kvinnesyn, er ikke noe man kan godsnakke med og som dermed vil myknes, endres og tilpasses et høyteknologisk, moderne, individbasert og likestilt Norge basert på frihetsverdier. Det er kun «avvikerne» som blir fullverdige deltakere i fellesskapet vårt.

Finnmarken forteller at sjåføren Ahmed Mohammed betalte 15 000 dollar for å bli smuglet til Norge. Etter måneder i Vadsø reiser han antakelig hjem til Somalia. Vil Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide beklage overfor Ahmed at de var med på å lure han ut på den farlige smuglerferden som kostet han det meste av hva han eide?

Kan Stortinget snart ta en realpolitisk debatt om den uansvarlige politikken som føres og som går på helsa løs for velferdsjegere som er blant de absolutt bedrestilte i hjemlandet, og som også går på den økonomiske helsa løs til det norske samfunnet?

Et avsluttende apropos om økonomisk helse: Skei Grande og Hareide er svært opptatt av at andelen fattig barn i Norge øker. 11 prosent av alle under 18 år i Norge har innvandrerbakgrunn. Halvparten av alle barn som lever i fattigdom finner vi blant disse 11 prosentene.

Vi trenger en folkelig oppstandelse, mener nå jeg. Hvis ikke Stortinget tar grep da.