Barnevernet og innvandrere

Rita Karlsen, HRS

I notatet ”Oslo segregeres raskt” (2010) påviste HRS den dramatisk demografiske endringen i Oslo de siste årene. Tallenes tale var klar: Som andre storbyer i Europa, segregeres Oslo svært raskt. I Groruddalen og på Søndre Nordstrand utgjorde befolkningen med innvandrerbakgrunn 43,1 prosent. Den demografiske endringen så vi også på fødselsratene. I eksempelvis bydel Stovner hadde 70 prosent av barna født i 2009 utenlandsfødt mor, og 96 prosent av disse mødrene var av ikke-vestlig opprinnelse. Tallene levnet heller ingen tvil om et annet fenomen; nemlig at dess flere ikke-vestlige innvandrere i bydelene, dess flere nordmenn flytter ut. Det fikk oss til å slå fast at prosessen med gettoisering er selvforsterkende.

Derimot, og som vi også presiserte i overnevnte notat, trenger dette i seg selv ikke å innebære et problem, men det innebærer utvilsomt noen utfordringer som krever at planleggerne i Oslo kommune ligger i forkant av utviklingen.

Ikke alle er enig i at det fokuseres på befolkningsutviklingen i Oslo (eller landet for øvrig), da gjerne under mottoet ”alle er vi like”. Men vårt utgangspunkt er at det kan være at for å bli ”mest mulige like” så er det noen som trenger spesiell oppfølging eller spesielle tiltak, og at disse vil det være nødvendig å fange opp før den trengende står i døra, ikke minst i et økonomisk perspektiv.

Det er således med interesse jeg leser at SSB har gjort en vurdering av befolkningsmønstre i ulike bydeler i Oslo og de samme bydelenes barnevernstiltak.

Høyest klientrate

I SSBs analyse fremkommer det at i Oslo er andelen med barnevernstiltak klart høyest blant innvandrere (heretter definert som gruppen 124), deretter følger norskfødte med innvandrerbakgrunn (heretter definert som gruppen 024), mens lavest klientrate er for barn og unge uten innvandringsbakgrunn (heretter definert som gruppen 000).[1] Samtidig har Oslo lavere klientrater for samtlige grupper (124, 024 og 000) sammenlignet med resten av landet. Med andre ord: det er sjeldnere barnevernstiltak iverksettes i Oslo enn i resten av landet når befolkningen barn og unge tas i betraktning. Eller kanskje: det er mer hjelp å få hos barnevernet utenfor Oslo.

Likevel har Oslo en høyere klientrate i barnevernet enn det vi finner for resten av landet. Dette henger sammen med at Oslo har en høy andel av barn og unge med innvandrerbakgrunn (gruppene 124 og 024), som også er de to gruppene som har de klart høyeste klientratene i barnevernet.

Barn og unge i Norge

Per 1. januar 2010 bodde det nesten 1 426 300 barn og unge i aldersgruppen 0-22 år i Norge. Av disse var 76 800 tilhørende gruppen 124 (innvandrere) og 82 100 gruppen 024 (norskfødte med innvandrereforeldre). Til sammen 158 900, som gir at i overkant av 11 prosent av alle barn og unge under 23 år i Norge hadde innvandrerbakgrunn.

Imidlertid er aldersstrukturen i de to gruppene 124 og 024 svært forskjellig. I gruppen 124 er det få førskolebarn (0-5 år), og relativt mange tenåringer. I gruppen 024 er det motsatt med svært mange førskole- og skolebarn, hele tre av fire i gruppen 024 under 23 år var faktisk under 13 år.

Det er også forskjell på gruppene i forhold til opprinnelsesland. I gruppen 124 under 23 år kom flest fra Polen, Irak og Somalia. I gruppen 024 i samme alder var det flest med bakgrunn fra Pakistan, Somalia og Vietnam.

Oslo: Hver tredje har innvandrerbakgrunn

Ved inngangen til 2010 bodde det i alt 151 822 barn og unge under 23 år i Oslo. Av disse var 15 132 i gruppen 124 (10 prosent) og 32 879 gruppen 024 (22 prosent), som til sammen utgjorde 48.011 med innvandrerbakgrunn (i underkant av 32 prosent).

Dette gir at det er store forskjeller mellom Oslo og resten av landet sett under ett. 9 prosent av alle barn og unge i resten av landet har innvandrerbakgrunn, sammenlignet med 32 prosent av barn og unge i Oslo. I Oslo er gruppen 024 mer enn dobbelt så stor som gruppen 124, mens i resten av landet er det flest i gruppen 124.

SSB har også tilnærmet seg befolkningen barn og unge på en annen måte: Av de i alt 76 815 i gruppen 124 i alderen 0-22 år, bodde 20 prosent i Oslo. Det forteller at hvert femte innvandrerbarn ved inngangen til 2010 bodde i hovedstaden. Tilsvarende finner de at av de i alt 82 100 i gruppen 024 bodde 40 prosent, eller 32 879 barn og unge, i Oslo.

SSB påpeker at utfordringene med å bygge opp kompetanse i barnevernet i Oslo derfor trolig er vesensforskjellig fra det man finner i de øvrige 429 kommunene, der innslaget av barn og unge med innvandrerbakgrunn (gruppen 124 og 024) i gjennomsnitt er betydelig lavere.

Barnevernstiltak

Andelen barnevernstiltak var klart høyere blant gruppen 124 enn i de andre to analysegruppene (024 og 000), med henholdsvis 60,5 per 1 000 i Oslo og 68,3 per 1 000 i resten av landet.

Nest høyest klientrate hadde gruppen 024, der 47,4 per 1 000 i Oslo og 52,7 i resten av landet mottok barnevernstiltak. Lavest klientrate hadde gruppen 000, der henholdsvis 25,6 per 1 000 barn og unge i Oslo mottok tiltak fra barnevernet i 2009. Tallet for resten av landet sett under ett var 29,4.

Barnebefolkningen i bydelene i Oslo

Andelen barn og unge med innvandrerbakgrunn i bydelene i Oslo varierer mye (se figur 1 under).

Over halvparten av barn og unge i alderen 0-22 år hadde innvandrerbakgrunn i de fire bydelene Stovner, Alna, Grorud og Søndre Nordstrand. Andelen i disse fire bydelene er fem ganger høyere enn i bydelene Vestre Aker, Ullern, Nordstrand og Nordre Aker. Her har bare en av ti barn og unge innvandrerbakgrunn. De fire sistnevnte bydelene har, ifølge SSB, andeler som er mer lik gjennomsnittet vi finner for resten av landet, der 9 prosent av barnebefolkningen har innvandrerbakgrunn, og der gruppene 124 og 024 er tilnærmet like store.

Klientrater bydeler

Klientratene for de enkelte bydelene, målt som barn og unge med barnevernstiltak i løpet av året per 1 000 barn og unge 0-22 år, viser at bydelene Sagene og Søndre Nordstrand har over fem ganger så mange klienter per 1 000 som bydel Vestre Aker har. Også bydelene Stovner, Gamle Oslo og Grorud har høye klientrater, om lag fire ganger høyere enn i Vestre Aker hvor 12,0 per 1 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i løpet av 2009. (Se figur 2 under. Her fremkommer også fordelingen på omsorg og hjelpetiltak).

SSB har videre foretatt en analyse hvor det tyder på at det er samvariasjon mellom bydeler med høy andel barn og unge med innvandrerbakgrunn og høy andel barn og unge med barnevernstiltak (og omvendt).

Innvandrerbakgrunn – oftest i barnevernet

Mens det i figur 2 fremkommer at det er store forskjeller i klientrater mellom bydelene i Oslo, viser figur 3 at det er til dels store forskjeller i klientrater mellom de tre analysegruppene (124, 024 og 000) innad i bydelene når det gjelder hvem som er barnevernsklienter.

Samlet i Oslo var 124 den gruppen som oftest mottar hjelp fra barnevernet, med 60,5 per 1 000 barn og unge i alderen 0-22 år. Til sammenligning var klientraten for gruppen 024 på 47,4 per 1 000 og 25,6 for gruppen 000.

I ti av bydelene var det gruppen 124 (innvandrere) som hadde høyest klientrater, mens det i de øvrige fem bydelene var 024 (norskfødte med innvandrerforeldre) som oftest mottok hjelp. Bydelene Gamle Oslo, Grorud, Stovner og Alna skilte seg ut fra flertallet ved at gruppen 000 (barn og unge uten innvandrerbakgrunn) like ofte eller oftere mottok tiltak som gruppen 024.

Innvandrere: De høyeste klientratene for 124 i Oslo var i bydel Sagene, der 103,5 per 1 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i løpet av 2009. (Her påpekes det at SSB ikke vet hvor mye asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere i bydelen har å si for den høye klientraten). I bydelene Søndre Nordstrand og Østensjø, som følger på de neste plassene, var klientratene for gruppen 124 henholdsvis 82,9 og 82,6 per 1 000 barn. Lavest klientrate for 124 hadde Nordre Aker, med 27,9 per 1 000 barn og unge 0-22 år.

SSB har videre undersøkt om familieøkonomi har noe å si for sannsynligheten for at barn og unge vil motta barnevernstiltak. En spesialkjøring fra inntektsstatistikken i SSB for 2009 har gitt dem medianinntekt etter skatt i bydelene for familier med barn 0-17 år. I familier inngår her både familietypene par med barn 0-17 år og enslige med barn 0-17 år. Hypotesen er at bydeler med høy medianinntekt etter skatt for familier med barn 0-17 år vil ha færre barnevernsklienter enn bydeler der medianinntekten er lav.

De har funnet slik samvariasjon, som bekrefter at de bydelene hvor medianinntekten til familier med barn under 18 år er høy er andelene av barn og unge i barnevernet lavest (og omvendt). SSB understreker at vi ikke vet om det er familier med høy inntekt i bydelen som har barn i barnevernet, eller om det er de med lavest familieinntekt som er representert. Det er med andre ord en fare for nivåslutningsfeil. Medianinntekten etter skatt i 2009 gjelder dessuten for familier med barn 0-17 år, ikke aldersgruppen 0-22 år som er brukt i resten av analysen.

Store forskjeller i utgifter til barnevern

Hvor mye kostet barnevernstjenesten i de enkelte bydelene i 2009?

Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten per innbygger 0-22 år avdekket at Nordre Aker, som hadde de laveste netto driftsutgiftene, brukte 2 300 kroner per innbygger. Tilsvarende beløp for Søndre Nordstrand var 15 000 kroner, som er 6,5 ganger høyere. Sagene, som hadde den høyeste klientraten av samtlige bydeler, benyttet også mye på barnevernstjenesten, med vel 13 900 kroner per innbygger 0-22 år.