Rita Karlsen, HRS
Økt mulighet for grensekontroll har vært et hett tema etter den såkalte ”arabiske våren” i fjor, da det strømmet tusenvis av personer inn i Italia. Mange av dem tok seg videre inn i Frankrike, noe som førte til streng grensekontroll mellom Frankrike og Italia en periode. Samtidig har Hellas sin grense mot Tyrkia vært under kraftig press lenge. Greske myndigheter har ikke kontroll over grensen, og titusener tar seg årlig ulovlig inn i Hellas fra Tyrkia. I fjor var antallet 55.000. Så har veien gjerne gått videre til nettopp Frankrike. Det har vært en eksplosiv økning i asylsøkertallet i Frankrike. Sarkozy, Frankrikes tidligere president, truet sågar med å bryte ut av Schengen-avtalen.
Slik sett har EU stått overfor en lakmustest, for også Italias regjeringssjef Berlusconi har krevd reformer av Schengen-avtalen. Og spesielt Frankrike bruker å få det som de vil i EU, men EU har stått overfor et dilemma. Åpnet de for reformer av avtalen kunne det bidra til endringer som gjeninnfører grensekontroller for personer. Dette bryter så fundamentalt med hele ideen med Schengen-avtalen, at spørsmålet ble om hele avtalen står for fall. Sarkozys krav ga også gitt vann på mølla til Dansk Folkeparti, og jammen hengte ikke et samlet nordisk politikorps seg på.
På torsdag ble EUs justisministre enige om rammene for nye regler i Schengen-samarbeidet, og der ble det (ikke uventet) åpnet opp for grensekontroll:
— Vi skal styrke den ytre grensekontrollen og finne mekanismer for det. Og vi har slått fast at det er medlemslandene selv som bestemmer over de indre grensene, sier Danmarks justisminister, Morgen Bødskov til nyhetsbyrået Ritzau.
Dette innebærer at Schengen-land vil kunne gjeninnføre grensekontroller i inntil ett år under «helt spesielle omstendigheter».
Bødskov presiserer at det har vært for store hull i de ytre grensene, for eksempel Hellas, og at det nå er laget et system for hvordan dette skal håndteres. Schengen-reglene har gitt mulighet for å innføre midlertidig grensekontroll ved planlagte arrangementer som for eksempel fotball-VM og ved akutte situasjoner som 22.juli-angrepet i fjor. Med de nye reglene kommer en tredje mulighet for grensekontroll i Schengen-området.
Det kan for eksempel være knyttet til at EU-kommisjonen via evalueringer kommer fram til at et land svikter sitt ansvar for å kontrollere den ytre grensen, og hvis det utgjør en alvorlig trussel for offentlig sikkerhet i andre land vil altså grensekontroll tre inn.Men den kanskje viktigste endringen er at selv om Kommisjonen og medlemslandene er involvert, så er det hos enkeltlandene selv den endelige beslutningen ligger. Med andre ord 1 – 0 til sjøråderetten, for både EU-kommisjonen og EU-parlamentet har argumentert for at beslutningsmyndigheten skulle ligge i Brussel.
Vår egen justisminister er fornøyd med de nye reglene:
— Jeg er fornøyd med løsningen, man har funnet et godt kompromiss. Myndigheten blir liggende igjen på nasjonal hånd. Men dette er et virkemiddel som bare skal brukes om andre virkemidler ikke fungerer, sier Norges justis- og beredskapsminister, Grete Faremo (Ap), som deltok på møtet, til NTB.