Rita Karlsen, HRS
Ett av de sterkeste argumentene med å anbefale hijab til politiet fra Politidirektoratets (PODs) side har vært at det vil kunne styrke rekrutteringen av muslimer eller ikke-vestlige (begreper som brukes om hverandre). Fokuset på ”antall” er blitt et som jeg tidligere har kommentert blitt et for-for-argument.
Men ifølge NRK.no er det ingen som vet hvordan rekrutteringen av flerkulturelle til politiyrket går. Politidistriktene fører ingen oversikt over hvor mange de har ansatt med innvandrerbakgrunn, de er ikke engang enig om hva som skal defineres som ”innvandrerbakgrunn” eller såkalt ”flerkulturelle”, ”minoritetsbakgrunn” eller hva man nå velger å kalle det.
NRK forteller hittil har rundt 100 studenter med minoritetsbakgrunn gått ved Politihøgskolen, men ingen vet om de jobber i politiet i dag. NRK sier for øvrig ikke noe om hva denne ”minoritetsbakgrunnen” innbefatter; gjelder det for eksempel også personer med opprinnelse fra Sverige, Danmark?
En av de ansvarlige for feltet i Oslopolitiet sier at de ikke vet hvordan de skal holde styr på dette.
– Vi har 2 600 ansatte, og det betyr at det ikke er så enkelt som å gå ut i kontorlandskapet og telle. Vi er avhengig av for eksempel å få dette inn i datasystemer, sier minoritetsrådgiver i Oslopolitiet Ingjerd Hansen til NRK.
Verre er det kanskje at flere andre distrikter tilkjennegir at de ikke tør telle etnisitet, hvilket ikke er så underlig all den tid det faktisk ikke er lov. I en ringerunde som NRK har gjort fremkommer det at noen distrikter kartlegger utenlandsk klingende navn, mens andre kartlegger hva slags hudfarge ansatte har. Sistnevnte må kunne karakteriseres som en svært uheldig løsning, da hudfarge ikke sier noe om vedkommende ”tilhører en annen kultur”. Dette er for øvrig en argumentasjon som også er benyttet av politidirektør Ingelin Killengreen, da hun forklarte til avisa Vårt Land (6. februar):
– Dessuten vil forskjellighetene vises også i dag. Politi med en annen hudfarge signaliserer en annen kulturtilhørighet uavhengig av selve uniformen, påpeker Killengreen.
Nå forstår derimot ikke Killengreen hvordan det kan ha seg at de fleste politidistriktene sliter med å definere hva en innvandrer, minoritet, flerkulturell er.
– Det skal ikke være noe vanskelig å registrerer hvem som er hvem i vårt system, sier hun og viser til at de som har foreldre med innvandrerbakgrunn og ikke er adopterte faller inn under kategorien flerkulturell, sier Killengreen til NRK.
Så det kan altså være at noen har hvisket Killengreen i øret at hudfarge-argumentet ikke var særlig smart, og den definisjon hun nå legger opp til faller for øvrig nesten sammen med den nye definisjonen til Statistisk sentralbyrå (SSB). I sommer endret SSB en innvandrer til å være en førstegenerasjon (en som har innvandret), mens andregenerasjon ikke lenger er innvandrer, men ”norskfødt med innvandrerforeldre”. Så det kan tyde på at det politiet egentlig er ute etter å rekruttere flere av, uten å egentlig vite hvor mange de har, er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og deretter ramse opp alle de landbakgrunner som de er ute etter. Dette kan selvsagt bli noen festlige stillingsannonser, men likevel: De kan neppe annonsere etter flere muslimer, da man ikke har lov i Norge å definere folk etter deres religiøse tilhørighet. Jeg betviler for øvrig ikke på at det såkalte diskriminerings- og likestillingsombudet, Beate Gangås, ville ha ønsket en slik presisering i stillingsannonser velkommen.
Oslopolitiet derimot ønsker en systemendring.
– Vi kan jobbe så godt vi bare vil med å få inn flerkulturelle, men det rapporteres ingen steder. Et felles system for rapportering vil virke motiverende for å jobbe bedre med dette overalt i politiet, sier minoritetsrådgiver Hansen til NRK.