Det begynte med en helt ukjent mann – helt til han blottstilte seg som arrangør til Pegidademonstrasjoner i Norge. En mann ved navn Max Hermansen. Jeg vet ikke så mye om Hermansen, dog har jeg fått med meg at han er svært kritisk til islam, hvilket, så vidt meg bekjent, ikke er ulovlig i Norge. I tillegg vet jeg at han siden oktober i fjor har vært sykemeldt fra sin lærerjobb ved en videregående skole i Oslo. Ikke hvilken som helst videregående skole heller, men Kuben, som vel er den videregående med høyest andel av elever med innvandrerbakgrunn. Heriblant mange muslimer. Ikke alle muslimer liker lærere som er kritisk til islam, og det til tross for at de selv aktivt har måtte søke Hermansens meninger på hans Facebookside. For har jeg forstått dette riktig så har det ikke vært noe å utsette på Hermansens lærergjerning, og det altså til tross for at han er kritisk til islam, slik mange lærere både har vært og er ukritisk til kommunismen. (Og ja da, jeg har jobbet som lærer selv og møtt en del interessante meninger). Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, synes derimot å være av den formening at lærere skal ha den oppfatning hun mener er den moralsk riktige, for det handler visstnok om «tillit fra elever og samfunnet». Elever, eller eleven (jeg har ikke fått med meg om det gjaldt en eller flere), klaget på Hermansen og sykemelding ble tydeligvis løsningen. Så tok den samme Hermansen steget ut i offentligheten med Pegida.
På Pegidas første demonstrasjon (forrige mandag) holdt Hermansen visstnok en appell. I denne appellen skal han fremmet en del ufordelaktige meninger om muslimer, blant annet knyttet til kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, sysselsetting og kriminalitet.
Fy seg! For vel er det en del muslimer som både kjønnslemlester sine barn og bidrar til at de samme barna inngår ekteskap med noen de ikke har valgt selv, men slik praksis foregår da også blant ikke-muslimer! Og dessuten er det da slett ikke sikkert de samme er muslimer, selv om de har opprinnelse fra et land der islam dominerer. For det har seg nemlig slik, slik som også to herrer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) velvillig forklarte oss (med en dertil overivrig programleder), at det ikke eksisterer statistikk på religiøs tilhørighet, da det er intet mindre enn totalt uinteressant, om vi skal tro SSB-herrene. Vel dem om det, men det er riktig at det ikke eksisterer statistikk på religiøs tilhørighet. Derfor er det slik at når SSB eller andre uttaler seg om for eksempel katolikker eller muslimer så tar man gjerne utgangspunkt i medlemslister til trossamfunn eller opprinnelsesland. Man antar altså ut fra de tilgjengelige data man har, hvilket som regel vil gi en god pekepinn om ikke helt korrekte tall. Det er for eksempel langt mindre sannsynlig at barn av muslimer er ikke-muslimer enn motsatt. En må være usedvanlig kreativ i sannsynlighetsberegning og ditto ulærd i islam for å komme til en annen slutning. Eller kanskje masterstudent i sosiologi.
I dagens Dagbladet kan en sosiologistudent blant annet «lære» oss dette:
Du (Max Hermansen, min anm.) sier at ifølge SSB er «muslimer i Norge tre ganger så kriminelle som nordmenn». Videre sier du at «problemet ikke er innvandrere generelt, problemet er ikke folk som kommer fra Polen, Chile eller Thailand». Du mener problemet er at muslimer er mer kriminelle.
For det første føres det ikke statistikk over religiøs tilhørighet i Norge, og det gjør det vanskelig å si hvorvidt muslimer er spesielt kriminelle.
I en rapport fra SSB kommer det riktig nok frem at innvandrere er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. En del av disse kommer fra det vi kan kalle «muslimske land», men en del av disse kan ha flyktet nettopp fordi de ikke var muslimer. Vi kan derfor ikke anta at alle fra «muslimske land» er muslimer.
Rapporten forteller også at den innvandrede befolkningen har en helt annen befolkningssammensetning når det gjelder blant annet alder og kjønn. Kriminelle er ofte unge menn, en gruppe som er overrepresentert blant innvandrere. Justerer mann for alder og kjønn er det ingen innvandringsgrupper som er tre ganger så kriminelle som befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Innvandrere fra fem land er «dobbelt så kriminelle» som de uten innvandrerbakgrunn: Kosovo, Irak, Iran, Marokko og Somalia. Du mener de er kriminelle fordi de er muslimer. SSB peker på flere andre faktorer som er forbundet med kriminalitet. Vanskelige sosiale forhold og dårlige levekår øker sannsynligheten for at folk begår kriminalitet. Dårlig økonomi er med på å forklare innvandreres overrepresentasjon, og justerer vi for sysselsetting synker overrepresentasjonen ytterligere. I tillegg vet vi at innvandrere diskrimineres på arbeidsmarkedet. Det fins altså en hel del flere forklaringer på hvorfor innvandrere scorer høyere på kriminalitetsstatistikken. Islam er ikke den beste forklaringen.
Du påpeker at innvandrere fra Chile ikke er et problem. Men innvandrere fra Chile kommer hakk i hjel på en sjetteplass av «verstinglandene». Kan vi forklare dette med katolisisme, Hermansen?
Muslimer er altså ikke så kriminelle som du trodde, men det er derimot én gruppe som peker seg ut som en klar versting: Menn er tre ganger så kriminelle som kvinner. Skal vi protestere mot dem også?
Ja, la oss se nærmere på «en rapport fra SSB», nærmere bestemt en studie utført av Skardhammer, Thorsen og Henriksen fra 2011 om «Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning».
Rapporten beskriver registrert kriminalitet og straff blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, sammenlignet med den øvrige befolkningen. SSB påpeker at det fra tidligere studier er dokumentert at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken, men at det også er velkjent «at innvandrere har en annen sammensetning særlig når det gjelder alder, og for noen land også kjønn. Siden kriminalitet er sterkt knyttet til alder og kjønn er befolkningsstruktur trolig en viktig forklaring: At grupper med en høy andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken sammenlignet med grupper der det er en høy andel eldre kvinner, bør ikke overraske.»
Det kan være at vi ikke skal la oss overraske av dette, men det forklarer ikke hvorfor noen grupper etterkommere, altså norskfødte med innvandrerforeldre, følger et negativt mønster. SSB viser til at gruppen er såpass liten (etterkommerne er forholdsvis ung som gruppe), og at tallene dermed blir usikre. Men denne gruppen vokser. I 2006 var nær 10 000 etterkommere over 20 år, i 2013 var det over dobbelt så mange, se faksimile av tabell under fra SSB, sortert etter de største gruppene i 2013.
Ut fra tabellen over er det ikke vanskelig å beregne aldersutviklingen på de angitte gruppene fremover. Samtidig vet vi at det bor klart flest innvandrere og etterkommere i Oslo, både relativt og absolutt. Det var bosatt 151 700 innvandrere og 45 900 etterkommere i Oslo ved inngangen til 2014, som utgjør i overkant av 31 prosent av folketallet i hovedstaden. På landsbasis var antallet 633 110 innvandrere og 126 075 etterkommere, som utgjør i underkant av 15 prosent av befolkningen.
Videre påpeker SSB i rapporten om kriminalitetsstatistikk at det er «stor forskjell på innvandrere etter hvilket land de kommer fra både når det gjelder befolkningsstruktur og integrering, og det er også viktige forskjeller med hensyn på representasjon i kriminalstatistikken.» Det påpekes deretter at et «hovedformål med rapporten har vært å ta eksplisitt hensyn til forskjeller i befolkningsstruktur med hensyn på kjønns- og aldersfordeling, samt bostedsmønster og sysselsetting.»
Resultatene fra SSB må derimot kunne kalles nedslående:
«(Her viser vi at) innvandrere er generelt overrepresentert i forhold til øvrig befolkning, men også at det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra enkelte land (for eksempel Kosovo, Somalia, Irak og Iran) har flere ganger høyere andel gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper (f.eks. India, Kina og Filippinene, samt de vestlige landene) er underrepresentert i kriminalstatistikkene. Selv om innvandrere generelt er overrepresentert bør det også nevnes at langt de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede er personer uten innvandringsbakgrunn.»
Akkurat sistnevnte, at antallet gjerningspersoner er flere i majoritetsbefolkningen, bør vel heller ikke overraske.
Videre heter det i SSB-rapporten:
«Personer med to innvandrerforeldre er også vesentlig overrepresentert i kriminalstatistikkene. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe hvilket gir stor usikkerhet i tallene. Siden om lag 73 prosent er under kriminell lavalder (per 2008), er dette en gruppe som det vil være mer aktuelt å se nærmere på om noen år når flere har passert kriminell lavalder.»
Studien avdekker, for øvrig i likhet med en tilsvarende studie i Danmark, at spesielt ikke-vestlige innvandrere (fra noen grupper) er kraftig overrepresentert innen kriminalitet generelt og voldskriminalitet spesielt. Og det til tross for at det i SSB-rapporten ble gjort et omfattende forsøk på å korrigere bort overrepresentativiteten ved å kontrollere for sosial bakgrunn. Men forskjellene vedvarte selv etter omfattende bakgrunnskorrigering, dog ble de noe redusert:
«(…) justeres tallene for befolkningsstruktur (alder og kjønn), bosted og sysselsetting. Overrepresentasjonen reduseres vesentlig når man justerer for befolkningsstrukturen – for enkelte grupper så mye som 45 prosent, men for noen grupper består en stor overrepresentasjon. Effekten av befolkningsstruktur er størst for de gruppene som i utgangspunktet er mest overrepresentert. Bostedsmønster viser seg å ha liten eller ingen betydning for representasjonen i kriminalstatistikken. Sysselsetting har også bare en moderat betydning. Hovedresultatene er i stor grad tilsvarende for de største lovbruddsgruppene (vinning-, vold-, narkotika- og trafikklovbrudd). Resultatene er langt på vei like for både gjerningspersoner, straffede personer og nyinnsatte i fengsler.»
Funnene til SSB er som følgende for straffede, etter alder, innvandringskategori og verdensdel per 1 000 innbygger:
Sammenligner vi de samme tre største gruppene for straffede blant innvandrere (1.generasjon) og etterkommerne (2.generasjon), det vil si Asia inkl. Tyrkia (3 416 i 1.generasjon og 620 i 2.generasjon), Afrika (1 509 i 1.generasjon og 124 i 2.generasjon) og Øst-Europa (2 549 i 1.generasjon og 70 i 2.generasjon), fremkommer det at etterkommerne har høyere kriminalitetsrate enn foreldregenerasjonen, i tillegg til at disse gruppene ligger høyt over øvrig befolkning, jamfør figur under.
Det synes derfor – og dessverre – å være statistisk dokumentasjon for at en så omfattende økning i andelen av befolkningen med ikke-vestlige bakgrunn, isolert sett kan føre til økt kriminalitet. Så kan vi selvsagt diskutere om dette er muslimer eller ikke, men vi kan vel kanskje enes om at det er lite som tyder på at islam isolert sett er en garanti for at en ikke blir kriminell.
Samtidig må det tilføyes at den totale voldskriminaliteten i høy grad er avhengig av kriminalitetsutviklingen i den øvrige befolkningen. Det kan i teorien tenkes at kriminalitetshyppigheten har falt i den øvrige befolkningen, for eksempel som følge av at ungdom i dag sitter mer inne og spiller PC-spill enn tidligere og i tillegg i større grad er medisinert mot voldsrelaterte atferdsproblemer. Vi er imidlertid ikke kjent med at finnes forskning på dette i Norge, men det burde vært et tema av stor interesse. Kanskje for en kunnskapssøkende sosiolog?