Hege Storhaug, HRS
Yusuf al-Qaradawis åpne omfavnelse av Adolf Hitlers Holocaust med påfølgende ytring om ønske om å bli martyr i et nytt Holocaust, initiert og utført av muslimske ”hender”, har versert på nettet i en tid nå. Det var via TV-stasjonen Al-Jazeera at den ledende islamistiske sunni-ideologen som også leder Det Europeiske Rådet for Fatwa og Forskning (ERFF), fremsatte de grufulle ytringene. Prisverdig tok journalist Halvor Tjønn i Aftenposten opp hansken. Tjønn siterer al-Qaradawis utspill fra anerkjente Memri.org.
”Gjennom historien har Allah sendt folk til jødene for å straffe dem for deres korrupsjon. Den siste straffen ble iverksatt av Hitler. Gjennom alt det han gjorde mot dem, selv om de (jødene, red.anm.) har overdrevet denne saken, klarte han å sette dem på plass. Dette var himmelsk straff for dem. Ved Allahs vilje; neste gang vil det skje gjennom de troendes (muslimenes, red.anm.) hender.”
Like før denne uttalelsen, falt disse ordene den 28. januar:
”For å avslutte min tale, vil jeg si at det eneste jeg venter på nå, når mitt liv går mot slutten, er at Allah gir meg muligheten til å reise til landet for jihad og motstand (dvs. Israel, red.anm.), selv om det skal skje i en rullestol. Jeg vil skyte Allahs fiender, jødene, og de vil kaste en bombe mot meg, og slik vil jeg avslutte mitt liv ved å bli martyr.”
Når Aftenposten ber Islamsk Råd (IRN) ved Shoaib Sultan om kommentar på disse uttalelsene, og etterspør hvor saken om dødsstraff for homofili står, en sak IRN brakte inn for avklaring hos ERFF for over ett år siden , svarer generalsekretær Sultan at saken fortsatt ligger på ERFFs bord og at man ikke vet når den blir avgjort. Dernest bekrefter Sultan at medlemmer av IRN har henvendt seg til IRN angående Qaradawis uttalelser om jødeutryddelse. Men han kan ikke kommentere dem!
Deretter er det Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet, som får den enkle utfordringen: en kommentar til Qaradawis støtte til Hitler. Heller ikke han kan svare.
– Jeg vil ikke kommentere disse uttalelsene fra Yuzuf al-Qaradawi. Jeg kjenner Qaradawi som en respektert religiøs leder, og vi følger med på hans fjernsynsprogram. Men hans politiske uttalelser vil jeg ikke kommentere.
Betimelig nok spør Tjønn om en person som forsvarer Hitlers handlinger er den rette til å avgjøre teologiske spørsmål for norske muslimer. Nei, da er plutselig ikke oppfordring til jødeutryddelse og Hitlers Holocaust et religiøst spørsmål.
–Jeg har sagt at jeg ikke vil kommentere hans politiske uttalelser. Vi hører på Qaradawi når det er snakk om religion. Forøvrig betrakter vi ingen person som feilfrie, sier Ghozlan.
Legg merke til formuleringen: ingen er feilfrie. Og det i forbindelse med utryddelse av millioner av mennesker, og oppfordring til at nye millioner skal slaktes.
Det stopper ikke her. IRNs leder sender ut pressemelding i formiddag som formidles umiddelbart (ikke helt korrekt) av Dagbladet.no. Selv om generalsekretæren Sultan har sagt at IRN har mottatt henvendelser fra medlemmer om Qaradawis uttalelser, stilles det spørsmål ved hvorvidt Qaradawi faktisk har sagt hva Aftenposten viderebringer. Dette ”hvis han har sagt det” er nærmest et mantra når slike betente saker dukker opp: slik spres usikkerhet og kaos i den offentlige debatten. Vi tvinges inn i tvil. Vel så interessant er det at pressemeldingen først og fremst er et ”oppgjør” med journalist Halvor Tjønn, som også tidligere har tatt opp kritikkverdige forhold knyttet til islam og slik tråkket på disse så ømme muslimske ledernes tær. Slik åpner Senaid Kobilicia IRNs pressemelding:
”Jeg viser til avisartikkelen fra Halvor Tjønn om Yusuf al Qaradawi. Jeg synes det er beklagelig at journalisten farer med harelabb over det som skjedde, og skaper et inntrykk av useriøs journalistisk arbeid.”
Det er ikke altså ikke den redaksjonelt ansvarlige, Aftenposten, det skytes på, men personen Tjønn. Og er artikkelen useriøs? På hvilken måte fares det med ”harelabb”?
Så fortsettes det med unnskyldninger:
”Jeg var opptatt med en begravelse, samt jeg hadde ikke sett videoen det er snakk om. Heller ikke generalsekretæren vår hadde sett videoen, og ville naturlig nok ikke kommentere en sak han ikke kjente til.”
Er det ikke underlig at IRN ikke umiddelbart sjekket hva deres øverste åndelige leder ”skulle ha sagt” når medlemmer henvendte seg?
Så skal ERFF beskyttes og unnskyldes: Det er da mange flere lærde der enn den øverste lederen – og stifteren – må vite!
”Om det er slik at Yusuf Al Qardawi hyller Holocaust synes jeg det er uakseptabelt fra en som er en viktig religiøs referanse for mange muslimer. Islamsk Råd Norge vil ta denne saken opp med andre lærde som sitter i European Council for Fatwa and Research. Her er det viktig å understreke at Qaradawi er en av flere lærde i European Council of Fatwa and Resarch.”
Meldingen avsluttes med nok et hinsides angrep på Tjønn:
”Islamsk Råd Norge håper at journalister i et iver etter gode saker og saftige overskrifter ikke overforenkler sannheten.”
Skulle noen journalister og redaktører kritiseres for noe, var det vel nettopp hvorfor de ikke var ”ivrige” og publiserte Qaradawis skrekkinngytende uttalelser i det de forlå for et par uker siden. En enklere sannhet enn at Qaradawis største drøm før den eldre mannen går i graven, er selv å fysisk medvirke til et Holocaust og oppnå martyrstatus, har han selv i fullt monn bidratt til.
Så er Basim Ghozlan på banen noen timer senere, denne gangen i Fritanke.no. Han vedgår at Holocaust var ”forferdelig trist”, men er troendes? Hvorfor sa han ikke dette til Aftenposten – som den største selvfølgeligheten? Hvorfor var ikke rett ut bestyrtet over hva avisen siterte for han? Her forklarer han hvorfor:
”For det første er han usikker på om al-Qaradawi er sitert riktig. For det andre ønsket han ikke å kommentere dette overfor Aftenpostens journalist Halvor Tjønn.
– Jeg har dårlige erfaringer med Tjønn, og er i utgangspunktet skeptisk til å uttale meg til han.”
Slik behandler islamister enhver som kritiserer noe rundt islam. Tjønn har blitt plassert i ”skal-ta-han-kategorien”, akkurat slik Muhammad Usman Rana plasserte Tjønn (og andre) i den famøse vinnerkronikken i nettopp Aftenposten om ”den sekulære ekstremismen”, der Tjønn defineres som en ”tendensiøs” journalist.
Repetisjonen av hvorvidt Qaradawi er korrekt sitert er ynkelig. Ghozlan har hatt god tid på seg til å sjekke dette.
Men så viser det seg at han har sjekket likevel! Da er det ny slalåmkjøring:
”Ghozlan forteller at han har hørt gjennom uttalelsen til al-Qaradawi på arabisk, men at han godt kunne ha tenkt seg å høre hva som ble sagt før og etterpå, for å få det satt det hele i en sammenheng. Han understreker at ett ord kan gjøre en stor forskjell.”
Ett ord – og verden ser annerledes ut. Ja, det var noe av det samme han sa til meg i en debatt i Tabloid da jeg påpekte skilsmisseregler i koranen for jentebarn (”for dem som ennå ikke har menstruert”, 65:4). Nei, Einar Bergs oversettelse er feil, sa Ghozlan. Jeg hadde ikke lest den riktige boken – originaloversettelsen.
I Fritanke.no fortsetter Ghozlan å prøve å skille religion og politikk.
«Ghozlan understreker at det ikke er de politiske holdningene til muslimske religiøse lederne som er viktig. Det som er viktig for norske muslimer er de religiøse, teologiske rådene deres.
– Når det gjelder teologien, er al-Qaradawi faktisk ganske moderat og liberal. Det vil si at han lar den enkelte muslim få større valgfrihet i hvordan man skal leve ut sin tro, enn en del andre, mer konservative religiøse lederne. Hans politiske holdninger har ingenting med dette å gjøre, og er irrelevant for min og andre muslimers hverdag.»
Hvordan skille mellom politikk, religion og juss – når det handler om islam/islamisme? Flerkoneri, som støttes varmt av Qaradawi, er ikke det både politikk og juss? For eksempel. Det er jo nettopp islamsk juss og politikk som hele tiden presses på vårt sekulære samfunn. Jeg gadd også vite hvilke ledere som er mindre moderate og liberal (!) enn Qaradawi.
Et kardinalspørsmål er hvorvidt Hitlers holdninger i andre spørsmål enn viljen til å renske ut verdens jøder, har noen som helst verdi. Det bør tvert om være pinlig for Ghozlan og co hvis det er slik at Qaradawi støttes i synet på flerkoneri, kjønnslemlestelse, giftermål med mer. Sagt på en annen måte: Hva er det egentlig Ghozlan og IRN synes konkret er så gjevt med Qaradawi?
Det er ingen som undergraver muslimers anseelse mer enn ledere som Ghozlan, Sultan og Kobilicia. Dette må kunne karakteriseres som et svært edruelig postulat.
Det er dypt tragisk at de sekulære muslimene i Norge har så få stemmer i den offentlige debatten og at de sekulære er så uorganiserte. Situasjonen slik den er i dag, er et varsel om at dystre tider venter oss. Hvem skal de unge lytte til? Hvor?