Hege Storhaug, HRS
Dagsavisen.no melder i dag om den norske støtten til koranskoler i Pakistan for å fremme religiøs toleranse. Mangel på religiøs toleranse er ikke bare et utstrakt problem på de tusenvis av koranskolene i Pakistan. Hele den offentlige grunnutdanningen er gjennomsyret av religiøs propaganda, der det også skapes hat mot andre religioner og folkeslag. Det oppfordres til jihad og martyrdom glorifiseres. Dette burde ikke være ukjent for norske myndigheter. Human Rights Service har dokumentert disse svært urovekkende forholdene grundig en rekke ganger, eksempelvis i rapporten Norsk barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn (2004). Selv har jeg også utbrodert om disse forholdene i boken Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser (2006).
 Rita Karlsen, HRS, i samtale med jenteelever på en privatskole i Pakistan.
|
Først: Pakistan er et svært fattig land med betydelige problemer på alle samfunnsnivå. Dette gjenspeiles selvsagt i utdannelsen. Stor lærermangel, få kvalifiserte lærere, elendig utstyr, elendige undervisningsforhold, korrupsjon, fysiske avstraffelser og et høyt frafall. Knapt to prosent av nasjonalbudsjettet går til undervisningssektoren, halvparten går til militæret.
Det er seks ganger flere offentlig enn private skoler. Man kan lett forledes til å tro at private skoler har en langt høyere standard enn de offentlige skolene. Og, ja, ved private skoler er forholdene generelt bedre, med et stort unntak for de religiøse skolene. Men eksperter peker på at de private skolene ofte bare legger seg kvalitetsmessig et lite hakk over de offentlige skolene for å minimalisere utgifter. Pakistanske pedagoger bekymrer seg over at elevene som fullfører de første fem årene mangler evne til selvstendig tenkning. Elevene får et svært snevert syn på sentrale samfunnsspørsmål, og de har lite kunnskap om aktuelle samfunnstema. I 2002 konkluderte en gruppe uavhengige pakistanske pedagoger, at den overveldende majoriteten av både offentlige og private skoler tilbyr en ekstremt dårlig undervisning.
 Koranskole for jenter i Pakistan. Her var jentene låst inne døgnet rundt, og bevoktet av menn. HRS hadde sikker informasjon om at det også er norskpakistanske jenter på denne skolen.
|
Innholdet i lærerbøker forblir umoderne og stereotypt. Ikke minst knyttet til kjønnsroller. Undervisning i konservativ religion vektlegges langt mer enn undervisning i sosiale og individuelle rettigheter. Dette er gjennomgående i eksempelvis hele Punjab. Når forsker Karin Ask sier til Dagsavisen at Norge ”må kunne stille krav til at skolene har lese og skriveundervisning som er sekulær”, altså at koranskolene Norge støtter skal være sekulære, er det nesten ikke så man tror hva man leser. For hva er situasjonen generelt i skolene i Pakistan? Pakistan som land har gjennomgått en betydelig islamisering de siste årene. Dette ses i de fleste samfunnsforhold. Eksempelvis historieforfalsking:
Da Pakistan ble opprettet i 1947 var det ideologiske grunnlaget å skape en sekulær stat. Landsfaderen, Muhammed Ali Jinnah, var langt fra en pliktoppfyllende muslim. Han drakk alkohol, spiste svinekjøtt, var sjeldent å se i moskeen, og han giftet seg med en ikke-muslim. Som muslimsk mann skulle han giftet seg med en kvinne som enten er muslim, jøde eller kristen. Rattanbai Petit, som Jinnah ektet, tilhørte den tilhørte den eldgamle persiske religionen, zoroastrismen. I dag presenteres Jinnah som en gudfryktig og nærmest pietistisk muslim. Og det propaganderes at Jinnahs ”ideologi” var at Pakistan skulle bygges på islam.
Sentrale moment i islamiseringen av Pakistan de siste 25 årene er å skape et monolittisk inntrykk av Pakistan som en islamsk stat, og pakistanske borgere som muslimer. Derfor ble nasjonale undervisningsplaner og lærerbøker innen sentrale fag revidert, og i dag er disse planene og bøkene gjennomsyret av religiøs og nasjonal propaganda, og nærmest hatkampanjer mot India og hinduer. Det er skapt en atmosfære der ikke-muslimer anses som annenrangs borgere med færre rettigheter og privilegier, deres patriotisme er mistenkeliggjort, og deres bidrag til samfunnet ignoreres.
I historiebøker før islamiseringen startet opp for fullt, ble India og hindumytologi presentert med respekt. Det samme ble de første store kjente sivilisasjonene på subkontinentet, som Induskulturen. Også tidligere hindukongedømmer og politiske ledere som Mahatma Gandhi, ble omtalt med beundring og respekt i barnas lærerbøker. Alt dette er sensurert bort i dag.
Historieundervisning om subkontinentet er erstattet med historien til muslimene på subkontinentet. Elevene er fratatt muligheten til å lære noe som helst om førislamsk historie i regionen. I tillegg er de faktiske forholdene bak opprettelsen av Pakistan omskrevet, og blant annet de islamske lederne som var bitre motstandere av å opprette staten Pakistan, presenteres i dag for barna som helter – de var ”skaperne av staten Pakistan”. Sannheten er at de var bitre motstandere av å opprette en egen stat for muslimene. Deres ideologi var et verdensomspennende kalifat.
Islam og nasjonalisme er innlemmet som en sentral del av undervisning i de fleste fag. Som i urduundervisningen. I for eksempel en lærebok i urdu for andreklassinger heter det: “Pakistan er et islamsk land. Her bor muslimer. Muslimer tro på Allahs enhet. De gjør gode gjerninger.”
I undervisningsplanene fremkommer det at barna skal lære at islamsk levesett står over andres levesett. Det skal også fremelskes jihad og martyrdom. Også i samfunnsfag, engelsk og Pakistans historie er kjernen i undervisningen den samme: Pakistans ideologi skal innpodes som en trosretning, og det skal skapes hat mot hinduer og India.
Dette hatet og avstandtaking generelt til alle andre samfunn enn muslimske samfunn, advarer også den internasjonalt høyt anerkjente organisasjonen Human Rights Commission of Pakistan mot. I et nyhetsbrev med tittelen, ”Teaching hatred” (25. april 2004), advares det generelt mot at det snevre synet på religion og direkte promotering av jihad i skolen, fortsatt skal få råde i skolen. Nyhetsbrevet er skrevet med utgangspunkt i en offentlig nasjonal rapport om temaet, som avdekker at lærerbøker landet over forfekter forskjellsbehandling og direkte diskriminering av religiøse minoriteter, og oppfordrer til hat ved å formidle et historisk vrengebilde, så vel som å formidle et vrengebilde av ikke-muslimske samfunn. HRCP beskylder offentlige ansvarlige for å legge forholdene til rette for militant ekstremisme og intoleranse, og HRCP frykter at forholdene vil forverre seg.
Selvsagt hadde det vært svært heldig hvis Norge kunne bidra med andre holdninger i pakistanske skoler, enten det er koranskoler eller offentlige grunnskoler. Men i dagens klima er det mer enn naivt å tro at våre penger kan bidra med noe som helst i positiv retning. Dessverre. Pakistan går uomtvistelig kun i en retning. Det er islamisme som brer om seg, helt inn i klasseværelsene til små barn