Hege Storhaug, HRS
Som rights.no skrev i går, frykter vi at kvinnen kan være utsatt for et klassisk æresdrap. Hvorfor dette er et poeng, handler om at drapet da er planlagt (overlagt drap, i motsetning til affektdrap), og det er som regel andre involverte/medsammensvorne.
VG sin artikkel i dag bygger ytterligere oppunder denne hypotesen. Ektemannen skal ha vært en tikkende bombe, ettersom han var mot at paret skulle skille seg. Kvinnen må selv ha vært overbevist om at han var villig til å drepe henne (og kanskje også barnet/barna). Da lokale myndigheter avviste hennes bønn om hjelp for å sikre seg og barna mot overgrep, skal hun ha blitt avvist, forteller nå en venninne av den drepte kvinnen.
Den fraseparerte ektemannen har innrømmet drapet, og er siktet for overlagt drap.
Denne saken lukter skandale. Hvorfor i all verden får slike voldsmenn gå fritt, mens kvinner og barn snus ryggen til av myndighetene og lever daglig i et frykthelvete der de selv må prøve å sørge for egen sikkerhet?
To barn har mistet sin mor, og far.
«Må jeg bli drept?»Tilbake sitter en dypt fortvilet og sorgfull venninne. Helt siden det tidligere ekteparet ble separert i 2009 har hun lyttet til tobarnsmorens redsel og frykt for at han ville ta livet av henne – til tross for at han hadde godtatt et besøksforbud.– Hun var alltid redd for ham, og lagde god mat og inviterte folk hjem for å føle seg trygg. Hun og barna sov også alltid med lukkede vinduer og låste soveromsdører i frykt, og hun hadde ikke sitt eget navn på ringeklokka. Eksmannen ønsket ikke skilsmisse, sier 38-åringen.Ifølge venninnen, skal drapsofferet ha vært i muntlig kontakt med Oslo kommune Bydel Grorud for å få hjelp til å frakte ungene til og fra eksmannen siden hun var redd for ham.- Hun hadde ikke voldsalarm. Hun trengte hjelp, men de trodde ikke på henne. Og nå er hun drept. Hun sa en gang: «De vil ikke tro på meg. Må jeg bli skadet eller drept for at de skal tro?», sier venninnen.– Sterk kvinneBydelsdirektør Helge Jagmann ønsker ikke å uttale seg om opplysningene til VG.- Vi kommenterer ikke enkeltsaker. Nå er barnevernet koblet inn. Omsorgen for barna er det viktigste, sier Jagmann.Familien er opprinnelig kurdiske flyktninger fra Irak, men har senere fått innvilget norske statsborgerskap. Eksparet har en syv år gammel sønn og en datter i tenårene sammen.- Hun var veldig sterk og hadde klart å få seg fast jobb og kjøpt seg leilighet. Nå sparte hun penger til bil fordi hun da ville føle seg tryggere, sier venninnen.– Alt for barnaI sommer var tobarnsmoren og ungene på ferie i Frankrike og Disneyland.- Hun gjorde alt for barna og ofret så mye. Sønnen var utrolig glad i mammaen sin, sier 38-åringen.Eksparets sønn (7) ble også såret under knivdramaet på Kalbakken tirsdag kveld, men kom fra det uten alvorlige stikkskader.- Selv om hun var livredd eksmannen, var hun aldri i tvil om at han ikke ville skade ungene. Han elsket barna sine og var en god pappa, pleide hun å si, forteller venninnen.Politiet opplyser at det er registrert en voldssak som involverer avdøde og drapssiktede. Saken er fra noen år tilbake.