Ved skoler i Skien har muslimske foreldre – uvisst hvor mange – gitt melding om at deres døtre (men ikke sønner) ikke kan ha svømmeopplæring sammen med gutter (enten de er muslimske eller ikke), eller ha mannlig lærer i faget. Foreldrene krever i stedet opplæring i egne jentegrupper og med kvinnelig lærer. Kommunen vet ikke sin arme råd og venter på råd fra Fylkesmannen. Vi vet hva svaret vil bli, gjør vi ikke?
Det er avisen TA som videreformidler denne historien fredag 6.mars. Dette er ikke første gangen en slik sak har kommet ut i media og neppe den siste. Kommunens oppvekstsjef, Grete Gjelten, har fått en ekkel sak i fanget. Kommunen er pålagt å tilby svømmeundervisning i henhold til opplæringslova (i den mening at kroppsøving er et obligatorisk emne i grunnskolen).
Det nye norske Vi gir Skien kommune, og sannsynligvis flere kommuner, en del utfordringer. Oppvekstsjefen kunne ha satt foten ned og sagt «Barna har rett til undervisning. Vi har ikke ubegrensede ressurser og ser ikke å kunne etterkomme dette kravet». Men Gjelten vil nødig ha bråk fra Det nye norske Vi – her foreldre som ikke vil at barna deres skal ha samme svømmeundervisning som alle andre barn.
Poenget her er at det er barna som har rett og plikt til svømmeundervisning, som legger grunnen for sosial omgang med andre mennesker og til å nyte muligheten til å nytte svømmeanlegg, både ute og inne. Og til å være til hjelp for personer som kanskje skulle risikere å drukne. Norske tiåringer skal visstnok ha dårligere svømmeferdigheter og drukningsraten er høyere i Norge enn i våre naboland. Men dette poenget overser muligens de muslimske foreldrene. At svømming er innlæring av praktiske ferdigheter har ikke fokus, men omgang med personer av annet kjønn og undervisning av mannlige lærere er visst problemet. Slik sett er saken i TA interessant informasjon.
Gjelten har to måter å angripe saken på.
Nummer en; alle løsningers mor, hun ringer en imam fordi:
– Han er flink til å fortelle foreldre om norske forhold og skolens regler, men det er ikke alle foreldre som lytter til ham.
Forteller Gjelten, som viser til at muslimske foreldres krav om særskilt og kjønnsdelt – men ikke religiøst delt, enda? – svømmeundervisning er en problemstilling som hun jevnlig mottar fra rektorene sine.
Etter at imamen er blitt prøvd, sender Gjelten saken videre til fylkesmann Kari Nordheim-Larsen, hvor hun ber om en juridisk vurdering av kjønnsdelt undervisning.
– Det er vanskelig å vite om elevene har krav på slik tilrettelegging. Jeg vil finne ut hva vi har lov til rent juridisk, og så får vi innrette oss etter det. Elever kan få fritak i religion- og livssynsundervisning om de opplever den som krenkende eller støtende. Men om dette kan trekkes videre til kroppsøving, vet jeg ikke, sier Gjelten.
Lettelsen over å ha videresendt problemet til Fylkesmannens jurister vil trolig bli kortvarig, ifølge saken i TA:
– Saken ligger nå til behandling hos våre jurister, sier underdirektør Jan Furumo i utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen. Men han fastslår at religion eller livssyn ikke gir noen rett til fritak fra svømmeundervisning, og fortsetter:
– Svømmeundervisning er obligatorisk. Man kan be om fritak, men i utgangspunktet skal man ikke få fritak for denne undervisningen på grunn av religion eller livssyn. Det med kjønnsdelte grupper og kvinnelige lærere må juristene se nærmere på, sier Furumo.
Hvis juristene ikke finner grunn til å si nei, vil Gjelten få ytterligere utfordringer. Det vil neppe være noen heidundrende overraskelse hvis ikke Fylkesmannen sender saken i retur til kommunen med følgende påtegning:
«Fylkesmannen finner ikke å konkludere at fritak fra svømmeundervisning vil være i henhold til opplæringslova eller dennes forskrifter, ettersom denne svømmeundervisning er obligatorisk. Kommunens oppgave vil være å legge forholdene til rette for at lovpåbudt undervisning i svømming gjennomføres, slik at elever ikke mister sin rett og plikt til slik undervisning. Fylkesmannen ser ingen hindre etter dagens lovverk for å gjøre nødvendige tilpasninger for å etterkomme påbudt undervisning»
Og, vips, så må kommunalsjef Gjelten finne midler og ressurser for å etterkomme kravet, sannsynligvis på bekostning av andre formål i en kommune som sliter økonomisk, for ikke å krenke Det nye norske Vi.
Tilpasning blir normen og minste motstands vei.