Rita Karlsen, HRS
VG har de siste dagene kjørt diverse artikler på bakgrunn av tall som Fremskrittspartiets (FrP) stortingsgruppe har bestilt hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene er en nyansering av ulike befolkningsgrupper i Norge og utviklingen av disse gruppene i perioden 2004-2012.
VG gjør det til et stort poeng at selv kongefamilien kan kategoriseres med innvandrerbakgrunn, en vinkling som samtidig latterliggjør tallene – tall som faktisk er mer presise enn SSBs publikasjoner om hvem som kategoriseres som hva. VG skriver 3/10 i ingressen:
Blant Norges «ikke helnorske» finner vi kong Harald (75), kronprins Haakon (39) og prinsesse Märtha Louise (41). Årsak: De har innvandrerbakgrunn.
Deretter følger:
”(…) tall som viser at svært mange innbyggere her i landet havner i kategorien «med innvandrerbakgrunn» og dermed ikke «ekte norske».”
Så vidt jeg kan tolke ut fra VGs artikler er det ingen andre enn VG selv som snakker om ”ekte norske” og ”helnorsk”, idet Morten Ørsal Johansen (FrP) viser til at tallene blant annet forteller at andelen i gruppen ”etniske nordmenn” har gått ned i den angitte perioden. Slik sett er det bare VG selv som er ansvarlig for begreper som ”ekte norske” og ”helnorsk”. Og at VG ikke ser betydningen av å følge befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen i Norge, får stå for deres regning. Desto mer interessant er SSBs reaksjon i et innlegg i dagens VG (ikke på nett).
Under overskriften ”Ikke et SSB-begrep” kan Helge Brunborg fortelle oss at VG skal ”ha ros for å ha vist fram noe av nyansene i folks innvandrerbakgrunn (…)”, samtidig som Brunborg avviser at SSB benytter et begrep som ”helnorsk”. SSBs definisjoner skal være ”presis”, påpeker Brunborg og presiserer at det heller ikke er opplagt hvordan ”helnorsk” skal defineres (Ha! Der ble begrepet brukt!).
Presis
Jeg har stor forståelse for at SSB avviser begreper som ”helnorsk” og sikkert også ”ekte norsk”. Det er så dårlige begreper at VG burde gremmes over å ha tatt dem i bruk. Men det forteller oss samtidig noe annet, nemlig at det ikke finnes begreper for befolkningen som ikke har innvandrerbakgrunn, gitt at ”innvandrerbakgrunn” faktisk lar seg definere. Så når SSB skal være ”presis” forteller de oss at så og så mange har innvandrerbakgrunn, der noen er født i Norge med en eller to norskfødte foreldre, andre født i utlandet med en eller to norskfødte foreldre osv., mens resten er ”øvrig befolkning”. Kan noen så forklare meg hvor mye mer ”presist” dette er, enn å presisere alle grupper etter de data som SSB besitter på fødeland for en selv, sine foreldre og besteforeldre?
Å være norskAvslutningsvis i sitt innlegg påpeker Brunborg at det ”å være norsk” – betraktet av andre eller egenfølt – er en subjektiv sak. Her kunne jeg ikke vært mer enig, men hvorfor SSB skal ta del i en slik debatt relatert til befolkningstall er mer uklart.
Derimot er det liten tvil om at ”å være norsk” er blitt like problematisk som ”norsk befolkning”. Og siden kongefamilien er blitt en sentral del av dette bildet: Jeg har en mistanke om at da kong Haakon tiltrådte Norges trone i 1905 og valgte seg mottoet ”Alt for Norge” (videreført av både kong Olav og vår nåværende kong Harald) hadde han nokså klare tanker om hva det betyr ”å være norsk”. I tillegg er det interessant at historien forteller at kong Haakon sterkt vektla å gi sin tronearving ”en norsk oppdragelse”.
Jeg fristes således å utfordre SSB, gitt at de tydeligvis mener at ”norskhet” er en del av deres mandat, nettopp å gjennomføre en undersøkelse av hvordan ulike befolkningsgrupper i Norge mener seg ”norsk” og hvordan de samme tilrettelegger for å bli ”norsk”. Så kunne vi kanskje få et mer ”presis” definisjon av hva det i dag betyr ”å være norsk”?