Det er viktig å respektere muslimer som fornuftige mennesker, og det gjør man gjennom å vurdere islam mot samme kritiske målestokk som alle andre religioner. Men hver gang det er tilløp til generell debatt om islam, skjer det terror-handlinger som fører til at diskusjonen avledes fra vanlige moské- eller mainstream-muslimer.
Slik har det oppstått et offentlig Bukkene Bruse-syndrom: ”Ta ikke meg”, sier liksom den moderate sharia-tilhenger, ”jeg er mot terror, ta han som kommer etter meg”. Og så vises det til hvor mye mer ekstrem etterfølgeren er. – Ja det utrolige har skjedd at til og med Al Qaida har fått en enda verre storebror i IS. Dermed får vi aldri likebehandlet islam gjennom å diskutere ekstremisme i denne religionen på linje med kristendommen:
I USA vil mange kristenfundamentalister utlede samfunnets lover av Det gamle testamentet, med de drakoniske straffer som er beskrevet der. De færreste av disse fundamentalistene kan i dag kalles terrorister. Men de er klare på hva slags religiøst samfunn de ideelt sett ønsker seg, og det er mer enn nok for sekulariserte europeere: ”Det er jo helt ekstremt! Slike folk vil vi ikke ha noe med å gjøre.”
Hva da med islam? Etter NRK-intervjuet med Mulla Krekar nylig måtte som vanlig mer moderate muslimer uttale seg, og Mohammad Usman Rana og Bushra Ishaq har vist til det brevet 126 framtredende islamske teologer har sendt til IS-lederen: lettertobaghdadi.com. (Jf. Ishaqs Aftenposten-kronikk 27.2.)
Men bedømt med samme målestokk som kristendommen, er innholdet i dette brevet ekstremt. Tanken på religiøs lovgivning trekkes jo ikke i tvil. Tvert imot går man inn i endeløse detalj-diskusjoner om den riktige tekst-utlegningen, spekket med sitater fra Koranen og Beretningene om Profetens liv.
Det ytres heller ingen tvil om berettigelsen av de såkalte hudud-straffene (som jeg for min del aldri klarer å tenke på som noe annet enn huttetu-straffene): “Hudud punishments are fixed in the Qur’an and Hadith and are unquestionably obligatory in Islamic Law”.
Man føyer bare til at tekstene må tolkes, med rimelighet og skjønn i straffeutmålingen. Så man forteller IS at det ikke er riktig med håndsavkutting for en som stjeler litt frukt og grønnsaker. Slik har andre islamister gått inn for mer human steining begrenset til kasting av småstein. Men det er vel ikke så veldig betryggende, er det?
Problemet er sharia som en totalitær visjon av lover basert på hellige tekster. Da hjelper det lite med bedre Koran-kunnskap – like lite som de nevnte kristen-fundamentalistene trenger bedre skolering i Det gamle testamentet. Det som trengs, er innsikt i prinsippene bak sekulær lovgivning, slik de er blitt formet gjennom Vestens renessanse, reformasjon og opplysningstid.
Internasjonalt tar faktisk stadig flere muslimer til orde for reform av islam i lys av disse prinsippene. Og noen reform ville det ikke vært behov for dersom alt allerede var i orden med mainstream-islam.
Denne artikkelen ble tilbudt først Aftenposten, dernest Morgenbladet. Begge aviser takket nei.