Over 60 fra politiet, brannvesen og PU måtte bistå de ansatte under opprører på Trandum i går.
Ifølge Aftenposten skal opptøyene ha vært planlagt i lengre tid. Protestene startet med at flere nektet å komme inn etter lufting i går kveld. Det skal også ha vært en lignende aksjon for 14 dager siden, men den hadde ikke like stor oppslutning, skriver avisen. Personalet på internatet på Trandum hadde ikke noen sjanse til selv å stanse opprøret, og det skal ha vært rundt 60 uniformerte fra politi, brannvesen og Politiets utlendingsenhet (PU) på stedet, delvis utstyrt med skjold og gassmasker.
Opprøret skal ha vært en protest mot forholdene ved internatet. Advokat Zulifqar Munir, som selv har 15 klienter på Trandum nå, forteller til Aftenposten:
- Klientene opplever å bli behandlet nedverdigende. De opplever også at de er overvåket 24 timer i døgnet og ikke har mulighet til privatliv og at de har det verre enn folk som er i fengsel.
Ståle Sømo, politiinspektør og leder for internatet på Trandum, avviser kritikken.
– Mat og helsetilbudet er godt innenfor hva som er forsvarlig og humant. Vi har et aktivitetstilbud for dem som sitter her mer 14 dager. Dette stedet driftes etter samme lest som et fengsel, selv om det ikke er et fengsel. Det er ikke en straff å sitte her. Men mange som sitter her lenge sitter på løsningen i sin egen sak, fordi de ikke har kjent identitet. På den måten kan de bidra selv så de kan uttransportertes.
Leder for Antirasistisk senter, som Aftenposten mener er en aktuell kilde i saken, hevder at vi vil se flere slike opprør i fremtiden:
- Regjeringen planlegger å bygge ut på Trandum. Jo flere og større institusjoner, desto mer vil vi få av denne type opprør, mener Rune Berglund Steen.
Ja, det var jo en fin legitimering av opprøret, der opprørerne «selvsagt» ikke har noen skyld selv.
Ser vi nærmere på hva utlendingsinternatet på Trandum er, så finner vi ut at her oppholder det seg personer som ikke har lovlig opphold i Norge og at internatet i hovedsak blir brukt for å sikre gjennomføring av tvangsreturer. «Mange» av disse har begått kriminelle handlinger i Norge, kanskje opptil flere ganger, og det er lite som tilsier at de samme har noen legitimitet til å klage på «forholdene». Jeg har diskutert med flere som jobber på Tandum, og de målbærer samme historie: Noen er i stand til å klage på hva det måtte være, for slik kanskje å få en ny sjanse til (mer) tid i Norge. At advokater til internerte på Trandum taler sine klienters sak, bør knapt forbause noen. Jeg vil tro de fleste av de samme advokatene tjener gode penger på dagens praksis, ikke minst en profilert asyladvokat som Arild Humlen, som uttaler seg i Dagbladet:
Humlen bekrefter de dårlige forholdene.
– Det er dårlig mat, et dårlig fritidstilbud og det er en ekstrem innestenging som foregår der, sier Humlen, som mener at Trandum ligner mer på et fengsel og at folk med ulik religion og kultur bor oppå hverandre.
Ifølge PU selv er de fleste på utlendingsinteratet mindre enn 24 timer, men kan fengsles for en lengre periode hvis det er nødvendig for å få gjennomført tvangsreturen eller for å klarlegge identitet. Internatet består av 108 eneceller som blir brukt av enslige menn. I tillegg er en avdeling med familierom som sørger for at barnefamilier kan være sammen. Det er også fire plasser for kvinner og tre plasser for enslige mindreårige. Til sammen er det 127 sengeplasser på internatet.
Så er der en egen sikkerhetsavdeling. Denne blir brukt når det er fare for at den innsatte kan skade seg selv eller andre. Når én plass på sikkerhetsavdelingen blir brukt, må én ordinær plass stå ledig, slik at ingen oppholder seg lenger enn nødvendig på sikkerhetsavdelingen. Det er sykepleier tilgjengelig fem dager i uken og mulig å konsultere lege fire ganger per uke, samt at lege er tilgjengelig på telefon 24 timer i døgnet, hele året. I tillegg benyttes øvrige tilbud i helsevesenet når dette er nødvendig. PU har ansatt 130 personer for å passe på de utviste utlendingene.
Internatet er med andre ord ikke et stort fengsel der folk bor «oppå hverandre» og størrelsen, slik som Berglund Steen har som argument, handler vel så mye om hvordan det er organisert.
Også NRK referer saken uten kritisk distanse. Det er litt interessant, fordi de bør vite bedre. For en tid tilbake oppfordret nemlig vi nettopp NRK til å gjøre en sammenligning mellom et sykehjem på Oslo øst og Trandum. Bakgrunnen var at vi var i kontakt med sykehjemslederen og en av dem (i politiet) som jobbet på Trandum. Disse to sammenlignet forholdene på sine respektive arbeidsplasser. Sykehjemsbestyren fortalte hvordan budsjettene i Oslo blir trangerer og trangere for hvert år. Det skal spares inn på alt, til og med Mariekjeksen til kaffen er blitt en saga blott. Nå kjøpes det inn First Price-kjeks, som ifølge samme bestyrer, er så gummiaktig at de eldre ikke klarer å tygge den. Ukesmenyen på sykehjemmet er heller ikke mye å skrive hjem om, forteller vedkommende. Så er det andre boller på Trandum. Her presenteres en meny verdig enhver restaurant, en 14-dagers meny inneholder alt fra gratinert laks og bacalao, til lammegryte, indisk mat og viltgryte. På Trandum deles det til og med røyk på statens regning. De har enerom, eget bad med dusj og TV på hvert rom. For mens de før kranglet om hvilket tv-program de skulle se, kan de, etter at 120 nye millioner ble investert på Trandum, nå sitte på rommet sitt og se hvilket program de ønsker. Hvorfor? Jo nettopp: For å holde beboerne på Trandum rolig.
Om NRK fulgte opp? Ja, de gjorde det. Men da journalisten leverte saken om den groteske forskjellbehandlingen, fant ledelsen i NRK det vanskelig å sende. Begrunnelsen: Det var uetisk å sette to svake grupper opp mot hverandre.
Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Skal eldre i Norge forvente noe som helst må de gjøre opprør etter mal fra Trandum. Men forvent ingen støtte fra media.