Innvandring

Terrorister som søker asyl

PST bekrefter at terrorister søker asyl i Norge. De kan ha kjempet for IS i Syria, Boko Haram i Nigeria eller al-Shabaab i Somalia. Noen av disse har PU avdekket, mens andre lever blant oss med oppholdspapirene i boks. Systemet har brutt sammen, men vi fortsetter som før.

Jeg sier det igjen: Asylinstituttet har brutt sammen, men ingen, absolutt ingen, ser ut til å ta det alvorlig. Alt stevner som før, bare med nye problemer.

Nå er det bekreftet fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at også terrorister søker asyl i Norge. Selvsagt har vi skjønt at det foregår, men når bekreftelsen er på plass antar jeg det viktigste blir å formidle hvor «lite omfattende» problemet er. Som om vi vet noe sikkert om det.

Hver dag kommer det nye mennesker over grensen og påberoper seg retten til asyl i Norge. Hva som eventuelt kvalifiserer for asyl, er det den norske statens oppgave å finne ut av. Asylsøkernes rettigheter er godt ivaretatt, ja, selv om vi ikke kjenner vedkommendes identitet sitter vi likevel igjen med vedkommende, for hvor sende han/henne tilbake til?

Så at det finnes terrorister blandt disse asylsøkerne, bør ikke overraske noen.

Under asylavhørene har politiet beslaglagt mobiltelefoner med bilder og filmsnutter av tortur, lemlestelser og henrettelser, skriver Dagsavisen, som har fått bekreftet opplysningene av PST og Politets utlendingsenhet (PU).

PU bekrefter også overfor avisen at det er vanskelig å finne ut av hvem som er hvem og hva de eventuelt har gjort:

– Det kan være meget ressurskrevende å finne ut hvem de er og hva de har gjort, sier direktør Hanne Jendal i Utlendingsdirektoratets asylavdeling.

– Om de har deltatt i terroraksjoner, hoppet av en terroraksjon eller desertert fra en terrorgruppe, kan være avgjørende for vurderingen av asylsøknaden. Vi er opptatt av å luke ut alle som har dette i bagasjen så tidlig som mulig, sier Hanne Jendal.

Tenk på et tall

Nettopp at det er vanskelig å finne ut av hvem som er hvem tilsier at «mange» likevel får opphold på falskt grunnlag. Hvor mange er umulig å si, da vi bare kan forholde oss til de sakene som er avdekket. Men sammenligner vi med et annet prosjekt PU jobber med, nemlig de såkalte «statsløse palestinerne», har altså PU innrullet 800 personer og så langt avdekket at 400 av dem er borgere av Jordan. Hvor mange av de øvrige som også har jukset seg til opphold i Norge gjenstår å se, men utvilsomt snakker vi en svært høy andel som har fått opphold på falskt grunnlag. For øvrig tør jeg skrive under på at hadde PU hatt mer ressurser ville de også vært i stand til å avdekke langt mer juks enn de gjør i dag.

Når det gjelder asylsøkere med terroristbakgrunn har Dagsavisen kommet frem til, via tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI), at det handler om ca. 100 personer siden 2008. La oss så bare presisere at UDI siden 2008 har registert om lag 100 slike saker etter rapport fra PU.

Siden 2008 dreier det seg om mellom 90 og 100 personer, ifølge tall Dagsavisen har innhentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Blant dem er det flest irakere, eritreere, statsløse palestinere, afghanere og somaliere, men også asylsøkere fra Russland, Sri Lanka, Etiopia, Iran, Syria, Jemen, Ekvatorial-Guinea, Usbekistan og Zimbabwe.

Disse asylsøkerne er blitt – og blir – sendt tilbake til hjemlandet, med mindre de – i likhet med mulla Krekar – risikerer å bli utsatt for umenneskelig behandling – tortur eller dødsstraff. I så fall får de midlertidig opphold som skal vurderes med tanke på tilbakesending hvert halvår – og begrensede rettigheter. Som at de ikke har rett til å få familiene sine til Norge.

Dette «fantastiske» systemet med at terrorister skal beskyttes mot å bli utsatt for det samme de selv har bedrevet – dertil mot uskyldige – bevitner bare nok en gang asylinstituttets utilstrekkelighet. Det har aldri vært, og bør heller aldri bli, flyktningekonvensjonens oppgave å beskytte kjeltringer.

Men selv om folk er utvist fra Norge, er det «mange» som vil tilbake.

– Personer som er utvist, jobber i øyeblikket for å komme tilbake til Norge, sier Martin Bernsen i PST.

Han vil ikke utdype hvem de er, hvor de er, hvor mange de er eller hvilke norske advokater som representerer dem. Men Dagsavisen vet at en av dem er en Taliban-leder fra Afghanistan som har vært sentral i den voldsforherligende, norske islamistgruppa Profetens Ummah.

Det kan kanskje være greit nok å ikke gå ut med hvem disse personene er, men hvorfor disse advokatene skal «beskyttes» er for meg en gåte.

Registreringsintervjuet

Seksjonsleder Rolf-Arne Kurthi i PU forteller til Dagsavisen at det er anslått at 170.000 asylsøkere (Dagsavisen skriver flyktninger) krysset grensa til Europa i fjor, og minner om at den indre grensekontrollen i Schengen er opphevet. Derfor er PU opptatt av reiseruten i registreringsintervjuet.

Hvorfor de kommer hit, reiste de med båt, bil, buss, tog eller fly? Betalte de smuglere. Hvor mye penger? Hvem er smuglerne? De utnytter og beriker seg grovt på flyktninger – og vi har tatt noen. Norge har en lang kyst som også er Schengens yttergrense. Det er utfordrende å kontrollere alle båtene som kommer til Norge, sier Kurthi.

Det jobbes også med å avklare identitet:

– Det kommer folk med blod på fingrene fra sitt eget land. Og det kommer personer som flykter fra borgerkrigen i Syria eller som har lyst til å si at de er det – og som lurer seg inn her. Nettopp derfor er det så viktig for oss å avklare identiteten deres under den første asylregistreringen. Spørsmålene vi stiller, kan kanskje virke tøffe på redde mennesker i en fortvilet situasjon. Men vi må vite hvem vi snakker med og slipper inn i Norge, sier Rolf-Arne Kurthi.

Men, ifølge den samme Kurthi, anslås at 98 prosent av dem som søker asyl i Norge er mennesker på flukt. Det tallet tror jeg Kurthi er svært alene om. Det korresponderer ikke med noe tall jeg har hørt før – og i alle fall ikke fra representanter i PU. Tvert om forteller de noe annet, og som jeg allerede har nevnt: asylinstituttet har brutt sammen.

Kan den som mener å ha kontroll, rekke opp hånda?

Dagsavisen: Jihadister søker asyl i Norge

Din nye nabo?

Din nye nabo?