Denne artikkelen er også publisert hos Nettavisens gjesteblogg.
Vi var mange som stusset da det ble klart at et lite trossamfunn på i overkant av 600 medlemmer, Islamsk kulturforening i Larvik, klarte å reise hele 17 millioner kroner på få måneder for å kjøpe en tomt i Larvik, der den videre planen er å reise en moské til en pris av 3 millioner euro. Samlet snakker vi altså om rundt 44 millioner kroner. Likeledes at det sent i fjor ble klart at en 1200 kvm bygning i Alta var solgt for over fire millioner kroner, der igjen en islamsk forening, på godt under 100 medlemmer, er i sentrum, og det handler om ny moské i byen.
Så viser det seg at i oktober i fjor så Amanastiftelsen dagens lys, som ledelsen i Det islamske forbundet i Oslo står bak, og som nå eier både tomta i Larvik og bygningen i Alta. Hvorfor en slik stiftelse? Etter å ha ringt rundt i dag til Økokrim, Norges bank, Toll- og avgiftsdirektoratet, Stiftelsestilsynet, Nærings- og fiskeridepartementet (NF) og et par sentralt plasserte politikere, er ”gåten” løst. Det er ingen begrensninger på hvem som kan støtte en privat stiftelse i Norge med hvilke beløp man måtte ønske. Som det ble sagt hos Stiftelsestilsynet da vi la problemstillingen på bordet: – Det var nok ingen som tenkte at private stiftelser i Norge kunne motta økonomisk støtte fra andre regimer da loven ble utformet.
Det kanskje oppsiktsvekkende, var at alle overnevnte instanser uttalte at dette var en helt ny problemstilling for dem – at hvem som helst fra utlandet kan sponse ekstrem ideologi i Norge gjennom en stiftelse. I tillegg var det overraskende å oppleve at nesten alle i statsforvaltningen pekte på andre instanser i samme statsforvaltning som de mente var kontroll-ledd.
Når det doneres beløp over 100 000 kroner krever valutaregisterloven ”informasjon om hva beløpet gjelder”. Dette er den eneste ”begrensningen” i gjeldende lovverk. Både hos Økokrim, Norges Bank og Toll- og avgiftsdirektoratet heter det at ved pengetransaksjoner fra utlandet til Norge, er man på vakt med tanke på hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Ikke finansiering av ekstremisme, verken i moskeer eller andre steder.
Amanastiftelsens formål er: ”å støtte muslimske trossamfunn i Norge økonomisk”, gjennom ”å eie og forvalte eiendom egnet som bruk til moské og undervisning. Eiendommen/-e stilles til disposisjon for formålsaktiviteter, mot et rimelig vederlag”. Det kan også gis økonomisk støtte til ”imamer, studenter og prosjekt som fremmer stiftelsens formål”, heter det. Dette formålet innfrir kravene i stiftelsesloven, og i styret til stiftelsen sitter ledelsen i Det islamske forbundet, Norges fremste Brorskapsgruppe, som nå er ført opp på terrorlisten til De forente arabiske emirater, da Emiratene anser Brorskapet for å støtte og finansiere terror.
Det er verdt å minne om at PST har hatt mistanke om pengeinnsamling til terror i moskeen til Det islamske forbundet i Oslo, Rabitamoskeen, som NRK har rapportert. Det er videre verdt å peke på at PST er bekymret for det «ekstreme og svært voldelige miljøet» i Vestfold, her knyttet til Larvikmoskeen. Det er også svært interessant at en ekstrem lederskikkelse gjennom årene i denne moskeen, faren til Syria-krigeren Mohyeldeen Mohammad, er omtalt av Ghozlan som «en stor sjeik» (se skjermdump lengre ned i artikkelen, der Ghozlan er i passiar med sønnen Mohyeldeen Mohammed).
I fjor sommer var to til tre ”potensielle investorer” fra arabiske land på befaring på tomta i Larvik som nå er solgt til Amanastiftelsen. Byens moskéledelse var åpen på at de jaktet penger i utlandet. I februar i år skrev Østlands-Posten at Islamsk kulturforening stod i fare for å miste kontrakten de hadde inngått med selger: De hadde da betalt inn fem millioner kroner, som var avtalen. Hvis de ikke klarte å reise ytterligere 12 millioner kroner innen 1.april, ville de tape kontrakten og også de investerte fem millionene.
7.april fortalte Østlands-Posten at kjøpet var i boks – uten økonomisk hjelp fra utlandet, heter det fra byens moskéledelse. Amanastiftelsen hadde kjøpt tomta for dem.
Den planlagte stormoskeen i Larvik , prislapp 3 millioner euro, pluss tomtekjøp til 17 millioner kroner.
Det er jo antakelig en sannhet med modifikasjoner. Ja, Amanastiftelsen er norsk, men hvor får de så raskt alle millionene fra? Det ringte vi styreleder i Amanastiftelsen om, Brahim Bin Mhamed Belkilani. Han var opptatt, sa han, og ba oss ringe tilbake en time senere. Da tok han ikke telefonen. Heller ikke senere på kvelden gjorde han det. Vi ringte også Basim Ghozlan, som befinner seg i den arabiske verden. Han tok heller ikke telefonen.
Europa over popper det opp stormoskeer som finansieres av despotiske regimer som Saudi-Arabia, Iran og Qatar. Norge er kanskje det eneste landet som aktivt har stoppet slik finansiering, som da Saudi-Arabia søkte Utenriksdepartementet i 2011 om å støtte Al Nor med 20 millioner kroner til stormoské i Nordens Paris. Daværende Ap-regjering løste dette slik: søknaden ble ikke realitetsbehandlet. Altså var det politisk vilje den gang til å sette foten ned for at eksempelvis den umenneskelige saudiske ideologien skal spres i Norge.
Nå trenger verken Saudi-Arabia, private oljesjeiker i Qatar eller andre å spørre norske myndigheter om tillatelse til å drive kulturell imperialisme i Norge. Det er bare å sette pengene direkte på konto til Amanastiftelsen, eller hvilken som helst annen stiftelse med samme formål.
Det ligger i sakens natur at eksempelvis verken Nettavisen, Amanastiftelsen, stiftelsen Human Rights Service eller Saudi-Arabia, investerer i et prosjekt uten at man forventer å få noe tilbake, være seg økonomisk gevinst eller ideologisk vinning. Et eksempel verdt å nevne: Til SVT fortalte grunnleggeren av Islamic center i Malmö, Bejzat Becirov, dette om den gang hans moské fikk tilbud om seks millioner kroner i gave fra Saudi-Arabia:
– De skulle styre alt. Jeg skulle bare stå som en figur.
I 2011 la Frp frem et forslag i Stortinget, Dokument nr 8:23 S, om å forby ”totalitære, islamistiske regimer ”å finansiere ”religiøs aktivitet” i Norge. Ap den gang avviste forslaget under henvisning til ”religionsfrihet” og ”diskrimineringsforbud”. Kun hvis sponsingen kan relateres til terror kan den forbys, ifølge UDs skriftlige svar.
Samtidig henviste UD til at inngrep i religionsfriheten bare kan foretas dersom dette ”er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og frihet”, altså henvises det her til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9, nummer 2.
Er ikke nettopp artikkel 9 høyst aktuell å lene seg på for å beskytte særlig oppvoksende generasjoner mot å falle i ekstremismens klør, en ekstremisme alle ser brer om seg mer og mer? Forstår ikke norske politikere at å tillate ekstrem islam, som Qatar- eller saudiskversjon, så er dette springbrettet for noen til voldelig ekstremisme?
Amanastiftelsen har vært operativ i seks måneder. Hvor skjer neste oppkjøp?
PS: I denne Larvikmoskeen hadde Norges nest verste terrorist gjennom tidene tilhold, Hassan Abdi Dhuhulow, som anses som en hovedmann bak den groteske nedslaktningen av 67 mennesker på West Gate kjøpesenter i Nairobi i 2013. Dhuhulow tok for eksempel initiativet til å lage Larvik-moskeens første webside og drev den fra start av.