Penger er ikke alt, derfor bør jeg ikke å nevne at noen har vært så freidig at de har regnet på hva barnehagene koster. I 2012 kostet det 44 milliarder kroner å drifte alle barnehagene i Norge. Da snakker vi bl.a. om lønn, spesielle tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne, inventar og lokaler. Det interessante er at det regnes på barnehageutgifter hvert år uten at noen reagerer. Tvert om anses det som viktig for å planlegge et best mulig tilbud.
Så ikke når vi kommer til innvandring – og i alle fall ikke flyktninger. Da heter det at vi skal vise hjertelag, ta vår del av ansvaret og ta imot mange flere. Og er det noe vi ikke skal gjøre, og i alle fall ikke gjøre riktig, så er det å regne på hva kostnadene blir. Vi skal heller ikke diskutere om pengene kan brukes på en annen måte, på en mer formålstjenlig måte, slik at mange flere hjelpetrengende hadde blitt nådd.
Politisk Ole Brum
For bare om lag to år siden var det fullstendig tabu i norsk offentlighet å mene at man skulle hjelpe flere i nærområdene heller enn å ta flere til et høykostnadsland som Norge. I dag er en slik holdning mer legitim, men med ett unntak: Vi skal både hjelpe flere der de er og ta flere til Norge. Hva som er et «riktig» antall er det ingen som vet (i forhold til befolkningstallet ligger Norge på 2.plass i dag, «slått» av Sverige). Men skal vi tro maktbastionen Ap så er svaret nå 10.000 syriaflyktninger. Så glemmer vi resten, både de øvrige hjelpetrengende, et europeisk asylinstitutt som har brutt sammen og pengene.
Da den rødgrønne regjeringen var på vei ut av regjeringskontorene etter åtte år fant de i siste liten på at Norge skulle ta imot 1.000 personer fra Syria. Den 19.september 2013 kom det en pressemelding fra Utenriksdepartementet der det het at Norge skulle ta i mot 1.000 syriske flyktninger. Her kunne vi lese «Den totale utgiften for kvoten er anslått å være på ca 770 millioner kroner.» Det fulgte ingen begrunnelse for tallet. Noen dager etter, den 16.oktober 2013, ble Solberg-regjeringen utnevnt i statsråd, og ansvaret påhvilte dermed den nye regjeringen.
Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre
Når så Ap-leder Jonas Gahr Støre går på talerstolen den 16.april 2015 på partiets landsmøte er han blitt enda mer «human». Nå lanserer han at Norge skal ta i mot 10.000 syriske flyktninger over to år, 5.000 i år og 5.000 til neste år, og kostnadene er denne gangen anslått til rundt 900 millioner i 2015 og 1 milliard i 2016. Det er virkelig kreativt av Ap-lederen å tro at 1.000 personer i 2013 koster Norge 770 millioner, mens 5.000 bare vil koste 130 millioner mer i 2015. Men det er vel ikke så viktig for Ap. Ansvaret påhviler fortsatt Solberg-regjeringen og (potensielle) Ap-velgere lar seg kanskje lure av «det snille og hjelpsomme Arbeiderpartiet». Jeg vil anta at de samme velgerne ikke blir like fornøyd når deres alderspensjon årlig nedjusteres, slik som skjer nå i Sverige, eller foreldrebetalingen i barnehagen årlig oppjusteres.
Men vel så galt, det politiske spillet og intellektuelle forfallet, gjør seg også gjeldende i en rekke andre politiske partier, ikke minst de såkalte støttepartiene til Solberg-regjeringen, Venstre og KrF. Dermed er sjansen stor for at det er et flertall på Stortinget for en direkte uansvarlig og inhuman linje i asyl- og flyktningpolitikken. «Ingen» tør å ta sjansen på at velgerne tenker selv.
Realistiske tall
Ap-lederens tallbruk knuses av Finansavisen (ikke på nett). Ifølge Ap’s informasjonsrådgiver Lars Mattis Hansen ser Støres regnestykke kun på budsjetteffekten i 2015 (som uansett ikke er deres ansvar). Ap overser fullstendig totalkostnadene. Det gjør ikke Finansavisen:
Når én ikke-vestlig innvandrer kommer, påtar den norske stat seg en fremtidig netto kostnadsforpliktelse på 4,4 millioner 2014-kroner, basert på SSBs grunnlagstall.
44 milliarder kroner er dermed vårt første anslag på hva 10.000 syriske flyktninger vil koste over tid. Støre glemte dermed over 40 milliarder når han snakket til VG, men selv dette tallet er trolig for lavt.
Når dette tallet etter all sannsynlighet er for lavt, henger det sammen med premissene for SSBs utregninger. Disse premissene handler om sysselsetting, forbruk av offentlige tjenester (for eksempel helsetjenester) og om deres barn vil ta fullverdig del i samfunnet på linje med norske (for eksempel utdanning og sysselsetting). Men ingen data, noe også SSB påpeker, tilsier at ikke-vestlige innvandrere og deres barn, vil ha samme atferd som norske. Ergo har de lavere sysselsetting (noe grupper svært mye lavere), som igjen gjør at de betaler mindre skatt og forbruker mer av trygder, mange innvandrere kommer fra land der det kan ha vært humanitære kriser og dårlig helsesystem (ergo har de mer behov for helsetjenester) samt at data viser at deres barn som gruppe følger for mye i sine foreldres fotspor.
For syrerne nevner Finansavisen at de i 2013 hadde en sysselsettingsprosent på 34 prosent i Norge. Skal Finansavisens kostnad på 44 milliarder holde rammen, må syrernes sysselsetting økes til 54 prosent. Det er vel heller et tvilsomt premiss, da syrernes sysselsetting i Norge i 2006-2010 (før Syria-krigen brøt ut) lå på 43,5 prosent.
De 4,4 millioner kroner er beregnet ut fra samlekategorien «ikke-vestlige». Finansavisen har tidligere sett på spesielle landgrupper, for eksempel personer fra Irak. En iraker utløser forpliktelser i Norge i størrelsesorden 6,4 millioner kroner. Og da ligger fortsatt de tre overnevnte premissene til grunn. Antar vi at en syrer vil ha noenlunde samme atferd som en iraker, kan et realistisk tall være 7 millioner og dermed 70 milliarder kroner totalt for de 10.000 syriske flyktningene.
Formålstjenlig ressursbruk
70 milliarder kroner for 10.000 utvalgte personer til Norge, og her har Jon Hustad et godt poeng når han sier i Underhuset på TV 2 at han er glad det ikke er han som skal velge ut disse få i mengden av millioner hjelpetrengende, er penger som kunne hjulpet svært mange flere i deres nærområder. Det vil si økt nødhjelp.
Utenriksdepartementet har fortalt TV 2 at en million norske kroner kan gi grunnleggende velferdstjenester for 26-27 personer syrere bosatt i Jordan. Det tilsier at 70 milliarder kunne ha hjulpet over 1,8 millioner mennesker. Det er omtrent alle som er anslått å ha flyktet fra Syria.
Men Ap og en rekke andre partier, flankert av generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, vil heller bruke pengene på 10.000 syriske flyktninger i Norge. Forstå det den som kan. Og uansett: ikke sett det i sammenheng med humant og ansvarlig.