Den store økningen av illegale grensekrysninger inn til Europa, ikke minst presset på yttergrenseland som Italia, Hellas og Spania, handler om en «varslet katastrofe», men kanskje ikke akkurat så ensidig som Flyktninghjelpen, Røde Kors og andre fremstiller det.
En gjennomgang av Frontex’ statistikk viser at i overkant av 107.000 illegale grenskrysninger i 2013 var økt til nærmere 296.000 i 2014.
Ifølge NRK.no kom 170.100 av disse sjøveien til Italia, noe som fikk Røde Kors’ president til å uttale følgende:
– Italia kan ikke ta dette alene, det er en europeisk utfordring, sier Sven Mollekleiv i Røde Kors, og fortsetter:
– Det kommer stadig flere flyktninger til Italia, de er stadig mer uttørret, utsultet og sterkt traumatiserte.
– Bak tallene ligger en enorm desperasjon og fortvilelse.
Ifølge Mollekleiv skyldes den forverrede situasjonen at «situasjonen i Syria og Libya blir verre dag og for dag.» Libya er ikke spesifisert på Frontexstatistikken verken i 2013 eller 2014, mens syrerne utgjorde i underkant av 28 prosent i fjor mot 24 prosent året før. Utfordringen til Libya er at mange tar seg gjennom landet for å komme til Middelhavet, et land som fortsatt preges av kaos etter at al-Gadafi ble fjernet fra makten i 2011.
Mollekleiv hevder videre at samtlige som kommer er «flyktninger», samtidig som han gir en katastrofebeskrivelse av deres allmenntilstand. Sistnevnte er sikkert riktig nok, men han utelater å fortelle at deres tilstand kan handle vel så mye om hvordan de er blitt behandlet av menneskesmuglerne. Så «bak tallene» ligger det ikke bare «en enorm desperasjon og fortvilelse», det ligger også en grotesk kynisme og penger, mye penger.
EU antar at bare i Libya tjener menneskesmuglere mellom 2 og 2,5 millirader kroner i året. Det er også kommet frem at menneskesmuglerne benytter seg av Facebook for å få flere til å ta turen over Middelhavet. I tillegg har Frontex påpekt at manglende ressurser gjør det umulig å sjekke alle de ankomnes nasjonalitet og identitet, samt at falske identiteter forekommer hyppig. Da de raskt drar videre til andre medlemsstater utgjør dette en risiko for EUs interne sikkerhet.
EU har våknet
Mens tallene for illegale grenskrysninger har gitt relativt klare indikasjoner på hvor veien går, har EU ikke forholdt seg. Nå har EUs utenrikssjef innrømmet for sen reaksjon. Ifølge Aftenposten.no hadde Federica Mogherini som intensjon på gårsdagens møte å overtale de 15 medlemmene av FNs sikkerhetsråd til å delta på en dugnad for å redusere ankomstene til Europa.
Utenrikssjefen presiserer:
– Endelig har vi våknet opp. Endelig tar vi dette seriøst, sa hun.
Mogherini lover betydelige tiltak, og det med eller uten hjelp fra FNs sikkerhetsråd. Spesielt viktig for EU er det å ødelegge menneskesmuglernes nettverk for å stoppe mest mulig av trafikken, samtidig som det er er viktig å redde liv for dem som allerede har lagt ut på ferden. For det er ikke bare muligheten for å dø i havsnød som er en fare, det er også andre deler av ferden og muligheten for å ende i slavearbeid, sexindustrien, salg av organer, narkotikakarteller og annen kriminalitet. Derfor mener EU det er viktig at hjelpen settes inn så nært hjemlandet som mulig.
Viktig for EU er det også å ødelegge menneskesmuglernes båter, men slik bruk av militærmakt støttes ikke av Russland (som har vetorett i Sikkerhetsrådet). Advarer mot en slik operasjon gjør også FNs generalsekretær Ban Ki-moon, og den støttes heller ikke av myndighetene i Libya.
Sidespor
Christian Nellemann ved Norsk senter for globale analyser mener heller ikke at dette er noen god idé, i alle fall ikke som et isolert tiltak.
– Det vi ser nå er helt nytt. En storskala flyktningoperasjon der mennesker, narkotika og våpen blir smuglet for flere hundre millioner dollar. Og for å løse det trenger man en helhetlig plan. EUs plan kan være en del av en større pakke, men først og fremst må man se på hva som skjer med flyktningene før menneskesmuglerne får tak i dem, sier Nellemann til NRK.
Nellemann og Global Initiativ har laget en 5-punktsliste som de mener vil løse problemet:
- Bedre akuttsituasjonen for flyktninger i Libanon, Syria og Jordan ved å øke bistanden til beskyttelse av flyktningleirene betraktelig.
- Informere flyktninger om hvordan menneskesmuglere kan utnytte og misbruke dem til slavearbeid og farene for å dø på veien til Europa.
- Mer effektivt jobbe mot smuglernettverkene og sette inn arbeidet på knutepunkter i Libanon, Sinai, Egypt og Sudan. Spesielt bør man konsentrere seg om Sinai der det er ventet en stor flyktningstrøm fra Jemen.
- Forbedre etterretningen rundt flyktningrutene og knutepunktene i Nord-Afrika betraktelig. Jobbe med smuglernettverkene spesielt i opprinnelseslandene.
- Den eneste løsningen på lang sikt er å redusere antallet flyktninger fra konfliktsoner. Men på kortsikt er den beste måten å strupe finansiering til de kriminelle gruppene.
Her må en også minne om at det finnes ett alternativ til, nemlig slik som Australia har gjort: å nekte alle som kommer sjøveien opphold. Mottak av 10.000 syrere i Norge omtaler Nellemann som et sidespor:
– Det er fint om Norge vil hjelpe 10.000 flyktninger, men hvis man virkelig vil hjelpe så må man hjelpe flyktningene i nærområdene og spesielt se på flyktningrutene. Hvis man ikke setter inn de milliardbeløpene som trengs for å hindre mennesker i å begi seg ut på den farlige flukten så kan det hele ende opp i en storkrig og total kollaps.
I Norge kan et «sidespor» bli offisiell politikk etter at en samlet opposisjon, sammen med Regjeringens såkalte støttepartier, har gått inn for 10.000 til Norge. Men siden Arbeiderpartiet ikke er særlig lysten på å ta over regjeringsmakta nå, forsøker de å rote seg ut av eget vedtak ved å forhandle med samtlige av de andre partiene, inkludert Regjeringen. Neste møte er 19.mai.
Bittert
Snorre Valen (SV)
Samtidig fremkom det i dag, under fremleggingen av revidert nasjonalbudsjett (RNB) at det ikke er avsatt penger til nye flyktninger. Det får SVs Snorre Valen til å hevde til Nettavisen at det «må være bittert for KrF og Venstre», samtidig som han påstår at «det er et flertall i den norske befolkningen til å ta imot flere syriske flyktninger». Vel, det kan vel fort ende med at det blir «bittert» for helt andre enn KrF og Venstre. Og skulle det være et flertall i det norske folk for å hjelpe et fåtall her heller enn mange i nærområdene, så skyldes vel det først og fremst en ensidig fremstilling i mediene. Men sistnevnte går kanskje gjennom samme vekkelse som EU.
For øvrig registrerer jeg at i siste TNS Gallups Klimabarometer 2015 er det nettopp «innvandring» som folket mener er den viktigste utfordringen Norge står overfor. I 2014 hadde innvandring 2.plassen, i 2013 3.plassen, i 2011 4.plassen, mens den i 2010 ikke var på lista over de syv viktgste sakene som utgjør en utfordring for Norge. At den nå er på 1.plass gir noen signaler som våre folkevalgte bør ta inn over seg.