Jeanette sitt åpne brev til Hadia Tajik har utløst et voldsomt engasjement i sosiale medier. Brevet er nå delt over 13 000 ganger til Facebook bare fra rights.no. Sakens kjerne er at Tajik har fremhevet koranen som en verdimessig god veiviser for ungdommen, samt at hun åpent, og flere ganger, har sidestilt arrangert ekteskap og kjærlighetsekteskap. Selv har hun dog giftet seg av kjærlighet.
Enhver som har noe kunnskap om koranen/islam og tradisjonen arrangert ekteskap, ser at Tajiks standpunkt er kontroversielt og i strid med grunnverdier i Norge og Aps plattform. Derfor har dette offentlighetens interesse.
Når islams lovskoler krystallklart forbyr muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslim, hvilket det er grunn til å anta at Tajik har gjort, er det mer enn legitimt å stille spørsmål ved lederen av Stortingets justiskomités ekteskapsinngåelse, slik Jeanette og jeg har gjort.
La meg understreke (igjen) følgende: Vi i HRS synes ekteskap på tvers av religion og nasjonal bakgrunn er udelt positivt. Slike ekteskap vitner om reell verdimessig assimilering. Tajiks giftermål med Heggelund er forbilledlig og betyr mye for mange unge i Norge som lever i familier og miljø der de knapt kan våge å drømme om å få gifte seg av den fulle, frie viljen med egenvalgt partner. Dette alvoret har tydeligvis mange debattanter ikke tatt innover seg. Man forstår ikke islams makt i familier og miljø i Norge.
La meg gi ett eksempel som viser hvordan islam dominerer enkeltpersoners liv. Mohammad Usman Rana forklarte Dagbladet i 2010 at ”alt han kjøper av varer og tjenester må være tillatt etter sharialovene. I motsetning til det som er forbudt, haram”. Rana peker så på slipset sitt:
— De fleste slips inneholder silke, som er forbudt for menn i islam. Profetens tradisjoner sier at silke er forbeholdt kvinner. Derfor må jeg lete etter slips av polyester eller lin. Nylig oppdaget jeg heldigvis en nettbutikk som selger halalslips, sier Rana.
Tror så professor Jenssen at slips er viktigere i islam enn ekteskapsinngåelse?
Jenssen sier følgende om at Jeanette og jeg har etterlyst en forklaring: Har Tajik forlatt islam, tolker hun islam på tvers av lovskolene, eller har Heggelund konvertert?
– Det er noen prinsipielle viktige sider knyttet til dette. Men da må jo de som forlanger et svar her mene at muslimsk lov står over norsk lov, og da får de godtgjøre det. Jeg synes ikke det er en rimelig tolkning av hva islam handler om, og sånn sett mener jeg det er ganske meningsløst å ta perspektivet til de mest ytterliggående islamistene i en slik debatt, sier Todal Jenssen.
Rimelig tolkning av islam, Jenssen? Hvor har du din kompetanse fra? Jeg gjentar: Alle lovskolene forbyr muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimer, og som Usman Rana forteller, gjør man alt man kan – når man er en dedikert troende – for ikke å bryte sharialovene.
Sagt på en annen måte Jenssen: Vis oss den moskeen i Norge med vigselsrett som vil vie en muslimsk kvinne med en ikke-muslim.
Vi har ikke tatt ”perspektivet til ytterliggående islamister”. Reglene for ekteskapsinngåelser er main stream islam. For å gi et eksempel til: Da en muslimsk venninne av meg i sin tid giftet seg i en moské i Norge med en ikke-muslimsk (norsk) mann, måtte han der og da konvertere til islam.
Jenssen får lov til å påstå at vi som stiller spørsmål ved en politisk maktpersons ekteskapsinngåelse, koblet opp mot hennes tidligere utsagn om islam og arrangert ekteskap, insinuerer at Tajik har en skjult agenda:
De som mener at hun har en plikt til å svare her, må påstå at hun har en annen agenda, at hun prøver å styre Norge etter sharialover eller noe i den retning, og det er jo med skam og melde bare tull, sier han.
Ja, dette er å melde tull, Jenssen. Jeg har flere ganger fremhevet Tajik positivt, og jeg har overhodet aldri tenkt tanken på at hun er noe annet enn lojal mot våre demokratiske prinsipp og verdslig lovgivning. Jeg kjenner jeg blir mektig irritert over dette bunnivået professoren legger seg på.
Jenssen forholder seg ikke til bakteppet: Tajiks fremheving av arrangert ekteskap og islamske verdier. Da må stråmenn plasseres ut på jordet. Det får han hjelp til av Nettavisens journalist Jørgen Berge, som skriver:
Nettavisen vet at enkelte personer i Arbeiderpartiet mener dette nærmest er en kampanje fra Hege Storhaug og andre islamkritikere som blant annet står bak Twitter-profilene Fjordman og APs Bakside.
Takk for den, Berge. Vi vet hva Fjordman skal assosieres med når mediene og samfunnsdebattanter drar frem denne profilen: Massakre av ikke minst ungdom på Utøya. Er det mulig å utvise mer nedrighet?
I HRS har vi i 15 år jobbet for at alle barn og unge i Norge skal vokse opp i trygg forvissing om at de verken utstøtes, blir utsatt for forfølgelse og eventuelt drap hvis de gjør det samme som Jørgen Berge: lever ut sine følelser og velger fritt hvem man vil dele intimsonen og livet med. Å bry seg om det enkelte individs menneskerettigheter i Norge – uavhengig av familiens opphav – skal altså kobles til ekstremisme.
Følgende skal også bemerkes, med en særlig adresse til Aps ledelse: Jeg var bortreist da Jeanettes brev til Tajik ble lagt ut på rights.no. Jeg fikk i etterkant vite at Jeanette hadde vært i kontakt med kontoret over to dager, i fortvilelse over at Tajik ikke vil oppklare sine verdimessige standpunkt knyttet til ekteskapsinngåelsen sin, som Jeanette mener er vesentlig for tusener av unge i dagens Norge. Jeg hadde altså ikke noen som helst ”kampanje”-finger med i noe ”spill”. At redaktør Nina Hjerpset-Østlie valgte å publisere brevet Jeanette sendte, burde være helt akseptabelt i et fritt demokrati med ytringsfrihet og samfunnskritikk i front.
Det skal også bemerkes at støtten til Jeanette og HRS i denne saken kommer fra hele den partipolitiske fløyen (Rødt til FrP). Det skulle da bare mangle. Fordi det handler om retten til frihet fra tvang og overgrep.
Journalister og redaktørers inkompetanse på islam er rett og slett et samfunnsproblem.