– Hadia Tajik utsettes stadig for usakligheter få andre politikere i norsk politikk utsettes for. Denne gangen har angrepene på Tajik krysset en grense, til tross for at hensikten muligens er god. I et åpent brev til Tajik på Human Rights Services hjemmeside kreves det svar på spørsmål man neppe kunne forestille seg å stille andre politikere. Dette kun på grunnlag av at Hadia Tajik er en politiker som tilfeldigvis også er muslim, skriver Bushra Ishaq, Amal Aden, Lena Larsen og Muniba Ahmad i VG under den snodige overskriften La Hadia være norsk.
Nå kan man stille spørsmål om hvem som har sagt noe annet, men det får være i denne omgangen.
Jeanettes åpne brev til Arbeiderpartiets nestleder og leder av Justiskomiteen Hadia Tajik har skapt et visst oppstyr. Som redaktør var det jeg som valgte å publisere brevet, fordi jeg mente og mener at spørsmålene Jeanette stiller er relevante og legitime. Ikke for meg personlig eller andre som enten har bakgrunn fra kulturer som ikke praktiserer arrangerte ekteskap eller de hvis familie avviker fra opprinnelseslandets tradisjoner. Det finnes imidlertid en stor gruppe jenter/kvinner for hvem å la seg presse inn i arrangerte ekteskap er deres eneste valgmulighet med mindre de vil bryte med familien og/eller miljøet, og dette spørsmålet er naturligvis viktig for mange av dem.
Så når Ishaq, Aden, Larsen og Ahmad hevder at dette kommer «kun på grunnlag av at Tajik er en politiker som tilfeldigvis også er muslim», tar de feil.
Årsaken er utelukkende at Tajik som kulturminister og dermed offentlig person – ikke privatperson – uttalte at «arrangerte ekteskap er like legitimt som det å forelske seg og gifte seg på den måten».
Det var og er en problematisk uttalelse.
I tillegg sa Tajik dette:
– Samtidig innebærer det større utfordringer enn det mange norsk-pakistanere tar innover seg, og det er ganske problematisk å arrangere et ekteskap mellom en som er vokst opp i Norge og en fra for eksempel Pakistan. Skikken henger dessuten tett sammen med tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Som 29-åring ser jeg ikke dette for meg for min egen del, forteller kulturminister Hadia Tajik til Dagens Næringsliv.
Det er såre godt, men da burde hun heller ikke ha bidratt til å legitimere praksisen med arrangerte ekteskap for andre.
Uttalelsen falt i 2012, men debatten fikk ny aktualitet med sosionomen Nazish Khans bok Da himmelen falt, hvor hun oppfordrer det norske samfunnet til å ha større aksept for arrangerte ekteskap. Selv ble hun gift arrangert med generalsekretær Methab Afsar i Islamsk Råd og ser ingen problemer med det.
– Jeg var en lykkelig brud. Når man gifter seg arrangert i ordets riktige kontekst, har man hundre prosent sagt seg villig til å gifte seg med vedkommende, sier hun.
Nå synes hun det norske samfunnet må få større aksept for arrangerte ekteskap.
– Vi er, som resten av verden, i ferd med å bli globaliserte. Da er det slik at ulike verdier, tradisjoner og normer kommer sammen. Arrangert ekteskap er helt normalt i kulturen jeg kommer fra, og bør bli akseptert som en legitim måte å gifte seg på i Norge.
Arrangerte ekteskap er et kulturelt trekk som frontkolliderer med de grunnleggende frihetsverdiene dagens samfunn er bygget på. Norge har til en viss grad praktisert arrangerte ekteskap både i fjern og nær fortid, men har vurdert praksisen som dårlig og forkastet den. I dag har vi et samfunn basert på individets rettigheter – ikke klanens. Arrangerte ekteskap representerer motsatsen: individet forventes å underkaste seg klanens ønsker og behov, ikke sine egne.
«Den riktige konteksten» er det ofte så som så med, for det er ikke så enkelt å skille arrangerte ekteskap fra tvangsekteskap som mange vil ha det til. For når du er født og oppdratt i en forventning om at du skal godta (stor)familiens innblanding i valg av ektefelle, så spørs det hvor stor den personlige valgfriheten i realiteten er. Det vitner da også de stadig økende henvendelsene til hjelpetelefoner om, og det er ikke alltid det blir brukt vold eller «synlig press». Forventningen om at individet skal underordne seg og ta hensyn til familiens interesser ligger der likefullt. Enkelt forklart: kjærlighetsekteskap er en kontrakt to mennesker velger å inngå seg imellom, arrangerte ekteskap er en kontrakt mellom to familier.
Arrangerte ekteskap for å ivareta slektens interesser gir mening i klansamfunn med helt eller delvis fravær av rettsstat og sentrale myndigheters voldmonopol. Nesten alle førmoderne samfunn har organisert seg i klaner og storfamilier, så dette er ikke noe ukjent fenomen i vår egen historie. Men Norge er ikke der lenger og få har noe ønske om å gå tilbake dit. Det kan derfor ikke aksepteres at innvandrere som bærer med seg dysfunksjonelle kulturelle trekk forsøker å omplante og utbre dem i samfunn som etter hardt arbeid har gått vekk fra klanmentalitet og bygget demokratier hvor borgerne har individuelle rettigheter og er like for loven.
Tvangsekteskap av den ondartede sorten er en forlengelse av arrangerte ekteskap og forekommer hovedsakelig i miljøer som allerede praktiserer dette, men hvor den gifteklare ikke aksepterer familiens valg eller innblanding. Det er et reellt og økende problem og illustreres av blant andre Jeanettes og «Fatimas» grusomme bakgrunnshistorier. Derfor kan heller ikke arrangerte ekteskap sies å være uproblematisk eller legitimt i et samfunn basert på individuelle fri- og rettigheter.
Det er et udiskutabelt faktum at de islamske lovskolene forbyr jenter/kvinner å gifte seg med ikke-muslimske menn. I de samme kulturene foretrekker man da også ofte å gifte bort sine unge innenfor klanen, til en viss grad med søskenbarn eller andre i den utvidede slekten. Og noen blir utsatt for trusler og vold for å underkaste seg familiens ønsker. Dette er – eller bør være – allmenkunnskap. Tajik har bakgrunn fra en slik kultur og kan umulig være uvitende om medaljens bakside. Muslimer er selvfølgelig ikke synonymt med islam, men det ligger noen religiøse og/eller kulturelle føringer til grunn for praksisen med arrangerte ekteskap. Noen muslimer følger dem, andre ikke. Men arrangert ekteskap praktiseres av store deler av innvandrermiljøene fra det vi for lettvinthetens skyld kan kalle islamske land/klanbaserte samfunn.
Det er sjelden populært å påpeke hvilke problemer dette medfører, hvilket regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen fikk erfare i kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren Frivillig tvang. Straks fikk han motbør av alle som er «vellykket, arrangert gift». Det finnes helt sikkert de som er det, men så er det da heller ikke dem debatten tar sikte på – til tross for at selve skikken er problematisk i et liberalt demokrati – men alle de som ikke er det og/eller blir utsatt for vold.
Som samfunn skal vi være glad for og feire alle de unge og deres familier som bryter ut av det tradisjonelle mønsteret og i et sekulært samfunn raker det naturligvis ingen hvilken personlige tro privatpersoner har. I så måte burde egentlig ikke Tajiks egen ekteskapsform vært relevant i denne saken. Når jeg likevel mener at den er det, er det fordi hun selv har uttalt seg fordelaktig om en form for ekteskapsinngåelse hverken hun selv eller andre i et liberalt samfunn ville gått med på. Selvsagt kan det sees på som en viss grafsing i folks privatliv og jeg har full forståelse for at Tajik og andre reagerer på det. Men når hun uttaler seg som offentlig person om et tema, er hennes egne valg på området relevante. Akkurat som det er relevant når en politiker er f.eks. for forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, men som privatperson kjøper sex. Eller er mot private helsetjenester, men som privatperson benytter seg av det.
Det som er sikkert, er at hun ikke ville fått dette spørsmålet bare på grunnlag av at hun har muslimsk bakgrunn. Jeg hadde i alle fall ikke publisert det da.
Men Tajik uttalte seg altså om arrangerte ekteskap som politiker og daværende representant for regjeringen og da har jenter/kvinner som Jeanette som er «født» inn i kulturer som praktiserer denne førmoderne skikken – og følt konsekvensene på kroppen – krav på et svar fra den politikeren/offentlige personen Tajik faktisk er. Hadia Tajik er en dyktig politiker som forhåpentligvis blir leder for Arbeiderpartiet i nær fremtid, men både mtp at arrangerte ekteskap bryter med grunnleggende frihetsverdier og det uklare skillet mellom arrangerte og tvangsekteskap bør hun klargjøre hvor hun står.
Det finnes de jenter/kvinner – og gutter/menn, for den saks skyld – som fortsatt er fanget i førmoderne tradisjoner, berøvet valgfriheten vi andre tar for gitt, og de trenger en hjelpende hånd fra det omgivende samfunn, ikke minst fra en positiv og sterk rollemodell som Hadia Tajik vitterlig er.