Kjærligheten skal være betingelsesløs og basert på gjensidig respekt. Hvis man må endre seg kun for å tilfredsstille andres forventninger er det ikke kjærlighet.
Hvis en hindu sier til en muslimsk kvinne at du må konvertere til hinduismen og be til hans steinstatuer, eller en hvit kvinne sier til sin svarte mann at han må ta medikamenter for å bli lysere i huden, så er det ikke kjærlighet. På samme måte blir det helt feil å kreve at man må bli muslim for å bli godtatt som partner. Det er arrogant og nedlatende mot partneren.
Kjærligheten er betingelsesløs og bygger på beundring for partneren. Hvordan kan man forsvare beundringen hvis partneren må endre seg? Flott at nestlederen i Ap,Hadia Tajik, har giftet seg uten at hun måtte bli ateist eller at hennes mann måtte bli muslim.
De to valgte å være seg selv og utvikle seg sammen. Spørsmål rettet mot henne er legitime siden mange må konvertere for å få være sammen med den de elsker. Denne praksisen må hun stille spørsmål ved som nestleder i et dominerende parti som står for likestilling. Hun kan ikke snu ryggen til problemstillingen!
Konvertering pga ekteskap er første skritt på veien til manglende respekt for hverandre, og dermed et forhold basert på arroganse, nedlatenhet og manglende likeverd.
Opplyste muslimer: Hadia Tajik kan ikke snu ryggen til problemstillingen
Innlegget er gjengitt i sin helhet med forfatterens vennlige tillatelse.