I en lengre artikkel i Die Welt om hvordan Den islamske staten sender sine folk til Europa, forteller en syrisk flyktning at hans tidligere skolekamerat nå befinner seg på asylmottak i Rognan, et lite tettsted i Saltdal kommune med 2 500 innbyggere. Kameraten skal være sendt til Norge av Den islamske staten som ledd i en opptrappende kamp også mot Europa.
Avisa Nordland gjengir Die Welt, uten å nevne at mannen skal befinne seg på mottak i Rognan. Hvorfor avisen ikke identifiserer mottaket, opplyses det ikke om. Selv bor jeg på et lite tettsted som Rognan. Befinner det seg en IS-kriger i nabolaget, vil jeg svært gjerne vite det slik at man kan ta sine forholdsregler.
17.mai i Rognan. Det var en gang noe som hette vårt lille land.
PST skal kjenne til at den konkrete personen er på asylmottak i Rognan. Hva gjør PST?
Die Welt viser hvilke reiseruter Den islamske staten benytter for sine tilhengere/medlemmer til Europa. Tanzania, Bulgaria og Hellas er sentrale ut- og inngangsporter til kontinentet vårt. 
PSTs kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken, peker på hva vi allerede vet: Mindre terroraksjoner utført av enkeltpersoner er vanskelige for PST å avverge.
– Det er ikke så mange av de store og spektakulære aksjonene, men flere mindre som enten har blitt stanset eller blitt gjennomført. De mindre terroraksjonene med en eller få personer koster mindre penger, krever mindre planlegging og er vanskeligere å oppdage. For vestlig etterretning er disse vanskelig å fange opp, sier han.
Hugubakken understreker at terror som enten har blitt stanset eller er gjennomført, har blitt gjort av IS-sympatisører som nødvendigvis ikke har vært fremmedkrigere.
Jonas Gahr Støre bør fortelle det norske folket om sine tunge og grundige konsekvensanalyser knyttet til at han sammen med Trine Skjei Grande og Knut Arild Hareide, tvang gjennom det såkalte Syria-forliket og slik påla Solberg-regjeringen å motta 8 000 syrere neste tre årene. Nå forteller dertil FN at en halv million syriske flyktninger kan stå uten mat i neste måned. Pengebeholdningen går tom. Gahr Støre ville heller ha festmåltid til 8 000 personer.
Av og til undrer jeg meg over hva vi som folk har gjort for å fortjene slike politiske toppledere.