David Cameron har i spektakulære ordlag de siste årene vært en varm forsvarer av islam når islamsk ekstremisme har utspilt seg. Etter at den britiske hjelpearbeideren David Haines ble henrettet foran kamera av Den islamske statens representanter i Midtøsten i 2014, slo Cameron fast dette: ”De hevder at de gjør dette i islams navn. Det er tull. Islam er fredens religion. De er ikke muslimer, de er monstre.” Uttalelsen kan oppleves på Youtube.
Cameron var også raskt på banen etter at den britiske soldaten Lee Rigby ble henrettet på åpen gate i Woolwich i London 22. mai 2013 av to personer som ropte ”Allahu Akbar” (Allah er større), og som siterte 22 vers fra Koranen for å forklare at udåden var et kall fra islam. Cameron slo da fast følgende: ”Det er ingenting i islam som rettferdiggjør terrorhandlinger.”
Derfor mener Cameron dette om Den islamske staten. Denne staten ”har ingenting med den fantastiske religionen islam, en fredens religion, å gjøre”. Det samme gjentok han noen dager senere da verden vitnet den grusomme massakren av 132 barn på en skole i Peshawar, drept av terrorgruppen Taliban: Massakren ”har ingenting å gjøre med en av verdens mest fantastiske religioner – islam, som er en fredens religion”.
Det er altså ingen tvil om Camerons overbevisning gjennom årene om at islam må frikjennes. I en tale på en skole i Birmingham, slår han fullstendig kontra. Camerons utgangspunkt er ”britiske verdier” og fellesskap på tvers av rase og religion. Han understreker at han ikke er ute etter islam som sådan. Da må jeg skyte inn at Cameron da antakelig mener at den islam Muhammed stod for i Mekka da han ikke hadde makt, ikke er et problem. Det er et islam som er privat og ikke politisk eller juridisk.
What we are fighting, in Islamist extremism, is an ideology. It is an extreme doctrine. But you don’t have to support violence to subscribe to certain intolerant ideas which create a climate in which extremists can flourish. Ideas which are hostile to basic liberal values such as democracy, freedom and sexual equality. Ideas which actively promote discrimination, sectarianism and segregation.
Cameron har altså også tatt innover seg det ideologiske omlandet som skaper voldelig ekstremisme. Som salafistene i Islam Net i Norge og moskeer som støtter oppunder Muhammeds islam i maktposisjon i Medina. En av dem er Tawfiiq Islamsk Senter i Åkebergveien i Oslo, der de en gang ikke viker tilbake for å gifte bort en narkoman kvinne til en internasjonalt etterlyst person i Proftens Ummah, Omar Cheblal.
Omar Cheblal (lue til venstre) fikk hjelp av Ubaydullah Hussain (i front) til å gifte seg med en narkoman norsk kvinne.
Cameron sier videre at britene må gå inn i ubehagelige kulturdebatter som har vært skjøvet under teppet gjennom årene. Han peker så direkte på kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og æresrelatert vold. For hva gjør den passive toleransen vår med britiske jenter? spør han.
Ja, kjære Storting, hva svarer dere på dette? Som i Storbritannia har heller ikke norske myndigheter straffeforfulgt en eneste lemlestelse.
And as we do all of this work to counter the Islamist extremist ideology, let’s also recognise that we will have to enter some pretty uncomfortable debates – especially cultural ones. Too often we have lacked the confidence to enforce our values, for fear of causing offence. The failure in the past to confront the horrors of forced marriage I view as a case in point. So is the utter brutality of Female Genital Mutilation. It sickens me to think that there were nearly 4,000 cases of FGM reported in our country last year alone. 4,000 cases, think about that. And 11,000 cases of so called honour-based violence over the last five years – and that’s just the reported cases. We need more co-ordinated efforts to drive this out of our society. More prosecutions. No more turning a blind eye on the false basis of cultural sensitivities. Why does this matter so much? Well, think what passive tolerance says to young British Muslim girls? We can’t expect them to see the power and liberating force of our values if we don’t stand up for them when they come under attack.
At kvinneundertrykking i islams navn kan føre til ekstremisme, har vi utførlig omtalt tidligere i år. Muslimske unge kvinner drar til Syria for å ta kontroll over egen kropp og fremtid.
Cameron pisker videre på den passive toleransen, og peker på Rotherham-skandalen. Den er “utilgivelig”. Han peker på den voldsomme politiske korrupsjonen i Tower Hamlet i London, der også ekstremismen trives i skolene som fører til jihadister. “Vel, dette må stoppe,” sier Cameron.
Igjen peker Cameron på koblingen mellom ikke-voldelig ekstremisme og voldelig ekstremisme. Det er to sider av samme sak. Si det til Aftenposten og ”terroreksperten” som vil at norske myndigheter skal jobbe sammen med Islam Net for å motvirke såkalt radikalisering. Vil Aftenposten beklage utspillet på lederplass?
Second, as we counter this ideology, a key part of our strategy must be to tackle both parts of the creed – the non-violent and violent. This means confronting groups and organisations that may not advocate violence – but which do promote other parts of the extremist narrative. We’ve got to show that if you say “yes I condemn terror – but the Kuffar are inferior”… …or “violence in London isn’t justified, but suicide bombs in Israel are a different matter”… …then you too are part of the problem.
Merk videre denne uttalelsen:
For example, I find it remarkable that some groups say ‘We don’t support ISIL’ as if that alone proves their anti-extremist credentials. And let’s be clear Al-Qaeda don’t support ISIL.
Ja, vi husker gleden i mediene og blant politikere da den unge sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini talte mot Den islamske (sunni-) statens voldsorgie og ble løftet opp på stjernehimmelen. Mens vi som var noe skeptiske ble dratt ned i søla av de samme mediene. Dertil på lederplass i de fornemme avisene (Aftenposten, VG og Stavanger Aftenblad). Igjen ser man at vi i HRS (og nå Cameron) ligger flere hestehoder foran journalister og redaktører i forståelsen av hva som skaper voldelig ekstremisme.
Se videre her hva Cameron sier: Han vil forby hatpredikanter! Nok en kampsak gjennom årene for HRS.
We must demand that people also condemn the wild conspiracy theories, the anti-Semitism, and the sectarianism too. Being tough on this is entirely keeping with our values. We should challenge every part of the hateful ideology spread by neo-Nazis – so why shouldn’t we here?
It’s why we ban hate preachers from our country.
Cameron vil støtte oppunder krefter som jobber mot blandingen av religion og politikk, altså oss verdslige, enten vi er troende eller ei. Det er her ny-ordene om islam faller:
But simply denying any connection between the religion of Islam and the extremists doesn’t work… To deny it has anything to do with Islam means you disempower the critical reforming voices… …the voices that are challenging the fusing of religion and politics, the voices that want to challenge the scriptural basis which extremists claim to be acting on… …the voices that are crucial in providing an alternative worldview that could stop a teenager’s slide along the spectrum of extremism.
These reforming voices they have a tough enough time as it is: the extremists are the ones who have the money, the leaders, the iconography and the propaganda machines.
Til høsten legger Cameron frem en strategiplan for å bekjempe ekstremisme. Det blir helt avgjørende for Storbritannias framtid at planen favner bredt og at tiltakene er tydelige og gjennomføres. Det klarte ikke Høyre-FrP-regjeringen å levere i fjor. Regjeringen våget en gang ikke å nevne i-ordet. Islam.
Det er noe Churchillsk over Camerons tale. Den lange talen er meget verdt å lese. Den viser en statsleder som har forstått det totale bildet, og den minner meg om tiltakene og tankesettet HRS la frem for Regjeringen vår i fjor – som ble fullstendig avvist.