Om å forveksle journalister og asylaktivister med folket

Sverigedemokratene klinker til med nok en knallmåling og er nå Sveriges andre største parti. Det venstresnodde Aftonbladet skjønner ingen verdens ting, så under overskriften Trots flyktingkrisen – nya rekordsiffror för SD skriver en forbløffet Olof Svensson: Det folkliga stödet i flyktingfrågan återspeglas inte i opinionen. Neivel, ja.

Sverigedemokratene klinker til med nok en knallmåling og er nå Sveriges andre største parti. Det venstresnodde Aftonbladet skjønner ingen verdens ting, så under overskriften Trots flyktingkrisen – nya rekordsiffror för SD skriver en forbløffet Olof Svensson:

Det folkliga stödet i flyktingfrågan återspeglas inte i opinionen.

Neivel, ja.

Den noe mer nærliggende tanken om at det ganske enkelt ikke finnes noen folkelig støtte i «flyktningfrågan» ser ikke ut til å ha slått Aftonbladets mann.

Fantes den ville den jo nettopp blitt gjenspeilt i opinionen. Svenssons forvirring forklarer imidlertid en del av svenske mediers fullstendig manglende evne til å rasjonelt analysere og håndtere innvandringsspørsmål og et parti som Sverigedemokratene samt deres velgere: man tror tydeligvis at egen avisredaksjon og medievante asylaktivister er synonymt med folket. Det er litt av en bommert når man faktisk er avismann som egentlig skal drive kritisk journalistikk for å gi folket så objektiv informasjon som mulig. I realiteten forteller Svenssons korte artikkel ganske mye om hvordan alt for mange journalister i dag forvalter samfunnsoppdraget sitt; de bruker det til å oppdra, ikke opplyse.

Aftonbladet hevder ellers å gilla olika, men Svenssons oppriktige forundring tyder på at redaksjonsmedlemmene selv ikke omgås så mange olika at det gjør noe.

Men så er jo heller ikke Olika en by i Aftonbladet.

Faksimile fra Aftonbladet.

Faksimile fra Aftonbladet.