Ifølge Anders Vistisen, medlem av EU-parlamentet for Dansk folkeparti (DF), er tallenes tale klar: Kun 1/3-del av folkevandringen til Europa er syriske flyktninger.
Frontex meldte for et par dager siden at det nå offisielt er registrert 500.000 personer uten lovlige reisepapirer ved EUs grenser. Det er det antallet som Frontex hadde estimert for hele 2015.
På grunn av den store tilstrømningen sliter også Frontex med registreringen. Hittil har de kun nådd å registrere om lag 68 prosent (338.000 personer) av de ankomne, skriver Vistisen i jp.dk. Av disse er syriske flyktninger den største gruppen med 32 prosent (110.000 personer). Poenget til Vistisen er at de resterende 2/3-deler har fordoblet seg i antall så langt i 2015 (og det forventes at langt flere kommer).
Så selv, hvis vi forstillede os, at der var fred i Syrien i morgen, og der dermed ikke kom en eneste flygtning derfra, ville vi stadig stå med en rekord tilstrømning til Europa. Udover syrerne kom der f.eks. (cirka-tal) 62.000 fra Afghanistan, 23.000 fra Kosovo, 23.000 fra Eritrea, 11.000 fra Nigeria, 10.000 var andre afrikanere syd for Sahara og knap 7.000 pakistanere. Samt en mængde andre nationaliteter som russere, ukrainere, folk fra Bangladesh – og mange, mange andre lande.
Media, om vi så snakker Danmark eller Norge, har en tendens til å glemme nyansene bak disse tallene. Det fokuseres ensidig på de syriske flyktningene, ikke minst med billedbruk av barn og kvinner. Dette tjener nok de ulike innsamlingsaksjonene som diverse medier fronter, slik som NRK skal til helgen. Derfor må bildet fastholdes for å holde dugnadsånden oppe, men enda viktigere: pengeboken åpen. At det er flest unge menn tjener ikke saken så godt, og i alle fall ikke at mange åpenbart ikke er reelle flyktninger. Nå har for øvrig også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) begynt å advare flyktningene mot å stole på menneskesmuglernes løfter om paradiset Europa. Det er på tide, ikke minst ut fra at «alle arabere vil til Europa», som Berlingske refererer.
Som Vistisen påpeker har EUs plan om å distribuere asylsøkerne (ingen har flyktningstatus før asylsøknaden er behandlet og akseptert, noe media også glemmer) mellom medlemslandene heller ikke funnet sin løsning. Men han påpeker også det meningsløse:
Skal hvert EU-land have tildelt sin kvote af åbenlyst grundløse asylansøgere fra Ghana, Pakistan, Gambia, Tjetjenien, Nigeria, Albanien og Congo? Behandle deres sager, afvise dem og herefter sørge for deres hjemrejse?
EU er og forblir bakpå den folkevandringen som vi nå ser i og til Europa. De kaver med å finne løsninger og ender opp med forslag som er lite formålstjenlig, som denne fordelingskvoten. EU, med den tyske forbundskansler Angela Merkel i spissen, har sett seg blind på ta «sin del av ansvaret». For EU forblir det bare et skalkeskjul, antakelig først og fremst for å fraskrive seg eget ansvar. EU har vist sin inkompetanse på området, både ved å komme altfor sent på banen og ved fortsatt ikke å skjønne at det kreves handling nå. I kjent EU-stil innkalles det til hastemøte, der det besluttes at man må ha et nytt møte. Om 14 dager. (Jeg har selv sittet som sekretær i utvalg i EU og kunne ha skrevet en egen sak om den møtekulturen).
Tragedien og farsen
Tysklands forbundskansler Angela Merkel
Angela Merkel, som for øvrig vår egen statsminister møtte i går, har stilt landet i en meget vanskelig situasjon. Hun sendte en invitasjon til de syriske flyktningene som «hele verden» fanget opp – og de kommer. Systemet brøt raskt sammen, som igjen resulterte i at også Tyskland må ha hjelp. Andre land skal altså ta ansvaret for Merkels (samt Sveriges) misforståtte humanisme, «de humanitære stormakter». Eller som utenlandsredaktør i Berlingske, Anna Libak, sier: Det var tyskeren Karl Marx som hevdet at historien først gjentar seg som en tragedie og siden som en farse. Er Merkel igang med å innfri hans profeti?
Det er det spørgsmål, man i disse uger stiller sig i særligt Østeuropa, hvor man af historiske grunde har et sikkert blik for paradokser. For først nedkaldte Tyskland nazismen over Europa. Det var tragedien. Og for at undgå en gentagelse skabte man i 1951 dét, der siden skulle blive til EU. Nu har Tyskland så nedkaldt humanismen over Europa. Det er farcen. For den truer med at lægge EU i graven.
Libaks ubønnhørlige konklusjon er at inntil EU får kontroll med sine ytre grenser og legger asylbehandlingen til land utenfor EU, så vil EU, og særlig Tyskland, få flere asylsøkere enn man på noen menneskelig måte kan overkomme. (Og så vil jeg legge til: ja, noen media har journalister med meninger ut fra den reelle situasjonen, til og med meninger som ikke sammenfaller med norsk medias definerte virkelighet).
Det utenkelige tenkes
Ett av forslagene som diskuteres i EU er såkalte «hot spots». Det innebærer opprettelsen av asylleirer i land som f.eks. Hellas, Italia og Malta. I disse leirene skal asylsøknaden leveres og behandles. Ingen skal kunne reise «fritt» rundt i Europa. Spesielt fokus har det vært på kriserammede Hellas som har lagt flere øyer for salg. Kjøper EU greske øyer vil det således være en vinn-vinn-situasjon. Men flere er kritiske. Hvorfor skal vi tro at migranter vil godta et avslag?
Anders Vistisen har liten tro på en slik løsning.
Og vil migranterne blot acceptere afslaget og slukørede rejse tilbage til Senegal og Bangladesh? Nej, naturligvis ikke. Går de under jorden? Forsøger de igen? Begynder de at vandre ad motorvejene mod næste nordlige grænse? Naturligvis gør de det. Så lad være med at stirre dig blind på syrerne: millioner venter på at slå følge med dem.
Ett annet «utenkelig forslag» er å opprette asylleirer utenfor EU og at asylsøknadsbehandlingen skal skje der. Dette forslaget ønsker knapt norsk media å ta i, da det først kom fra Fremskrittspartiet (FrP). Og verre: det kom første gang i 2013, i Bærekraftutvalgsrapporten (som jeg var med å utarbeide, så jeg er ikke helt objektiv her). Forslaget ble latterliggjort og satt i kategorien fremmedfiendtlig, og dessuten «var det brudd på en rekke konvensjoner». Men hadde politikere og andre da maktet å tenke utenfor boksen, så kan det være at vi hadde vært i en annen situasjon i dag. Nå er vi hele tiden bakpå.
Forslaget om asylleirer utenfor EU skal nå ha bred støtte av innenriksministrene fra en rekke EU-land. Under tittelen «Omstridt FrP-forslag om asylstopp får bred støtte i EU: – Ikke overraskende» viste norsk media igjen sin slagside. Det er ikke «asylstopp» som er det sentrale, det sentrale at mottaksapparatet har brutt sammen. Da må det løses. Men om Dagbladet ikke skjønner alvoret så skal de ha for publiseringen, jeg kan ikke se at noen andre medier fulgte opp. For øvrig var det FrPs Per Sandberg som ikke var overrasket.
Hva gjør Norge?
Også i Norge har mottaksapparatet brutt sammen. HRS meldte 12.september at politiet er i ferd med å miste kontrollen da kaos råder i asylstrømmen. Politets utlendingsenhet (PU) klarer ikke å foreta tilfredsstillende registrering og ender opp med en «forenklet registrering». Det vil si at vi ikke lenger har kontroll med hvem som er i landet, utover at kilder i PU forteller at de tilhører 25 ulike nasjonaliteter. 14.september kunne vi melde at relevante kilder i PU bekrefter overfor oss at de har gjort funn av materiale hos asylsøkerne som peker rett tilbake på Den Islamske staten (IS). Men politiet har heller ikke kapasitet til å få sjekket dette godt nok.
På Dagsrevyen i går fortalte UDI-direktør Frode Forfang at de har oppjustert årets asylsøkertall fra 12.000-16.000 til 16.000-20.000. Presist den prognosen leverte jeg 4.september. I og med at UDI gjør dette vil jeg tro at vi nærmer oss 30.000 med stormskritt.
Bare på tirsdag kom det 225 asylsøkere til Norge. Det sier seg selv at PU ikke er dimensjonert for dette. Når beredskapen svikter er vår sikkerhet truet. Den kortsiktige løsningen for Norge sin er å gjennomføre det som mange andre i Europa nå gjør, inkludert Tyskland, steng grensene. Vi trodde 14.september at justisminister Anders Anudsen hadde innsett alvoret, men han har så langt ikke tatt sin statsrådsansvar. Enten får han utføre de oppgavene han mener er riktig og viktig i gitt situasjon eller så får han søke avskjed.
Statsminister Erna Solberg
Men jeg antar justisministeren venter på klarsignal fra statsminister Erna Solberg. Som nevnt møtte hun i går Angela Merkel, som også er Solbergs store politiske forbilde. Til NRK (gårsdagens Dagsrevyen) ville ikke statsministeren si så mye om møtet, utover det «felles ansvar» som Europa må ta.
I dag er det møte i Den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK). Der skal statsministeren møte, for første gang.
Kanskje vi igjen må påse å ha med oss passet?