Statsbudsjettet vitner bare om én ting: Norge skal bruke mer penger, mye mer penger. Og vi bruker veldig mye penger fra før. Dernest: stadig mer penger hentes fra oljefondet (pensjonsfondet).
La oss ta det kort: Hvor får staten Norge penger fra? Jo, hovedsakelig fra 1) skatteinntekter fra deg og meg, 2) avgifter og moms på forbruksvarer og 3) petroleumsvirksomheten. Problemet er at oljeprisen har gått kraftig ned, ergo mindre penger til staten. Det samme har skatteinntektene, noe jeg hørte Arbeiderpartiet på dagens nyhetssending (NRK) «bekymre» seg over. For til tross for at kommunene får overført mer (5 milliarder, om jeg husker riktig) så er det ikke nok, befolkningsutviklingen (pseudonym for innvandringen) gjør at rammene likevel blir for trange.
Men spørsmålet som aldri stilles er: Hvorfor går skatteinntektene ned?
Selvsagt vet vi det. Høy innvandring til Norge gjør at vi blir flere og flere, men der hovedparten av de som innvandrer har en annen skatte- og trygdeprofil enn resten av befolkningen. Kort sagt betaler de mindre skatt og har et høyere forbruk av trygder og stønader. Derfor går skatteinntektene ned samtidig med at utgiftene går opp. Logikken er enkel, de fleste har ikke de kvalifikasjoner som det norske høyteknologiske samfunnet krever. Bare hyl og skrik, tallenes tale er klar – og jeg har referert tallene så mange ganger at hvis du ikke tror meg, så let dem opp selv (det er kanskje noe læring i å måtte gjøre det selv, men hint: f.eks. ligger det rapporter hos rights.no).
Dagens folkevandring til Europa presser situasjonen ytterligere. Antallet asylsøkere som tar seg inn over Norges grenser bare øker. 33 nye asylmottak er under planlegging – og det er langtfra nok, skriver Aftenposten. Strømmen vil etter all sannsynlighet bare øke på, av flere grunner: økt konfliktnivå i deler av verden, bedre økonomi gjør at flere har råd til å ta fatt på en vandring, vandring utløser vandring. Men det grunnleggende norske mediabildet er et annet: «flyktningkrise – vi må hjelpe».
Folk kommer til Norge i tusenvis, mottaksapparatet er brutt sammen, dugnadsånden begynner å blekne, folk som har utfordringene nærmest ser seg rådvill rundt, mens mange av dem som har utfordringene på avstand har problemer med å ta virkeligheten innover seg.
En feig Regjering biter negler, ja nå er de vel snart kommet til albuene, og fremstår som totalt handlingslammet. I angst for at media skal si noe ufordelaktig om dem har de tusenvis av rådgivere som kokkulerer om hvordan «takle situasjonen». Jeg kan gi dét rådet gratis: «Si minst mulig, da har du minst mulig å svare for.» Taushet eller tåkeprat, det er det vi avspises med fra de blåblå. Og penger. Vi hører at de har gitt x millioner hit og dit for å styrke ditt og datt. Småpenger folkens, og det løser ikke situasjonen, i beste fall avhjelper det noe for en stund, en kort stund.
Opposisjonen jubler og utnytter kynisk muligheten til å fremme egen fortreffelighet ved å peke på Regjeringens uansvarlighet. Greit, så får ikke kommunene nok penger – hvor mye trenger kommunene og hvor skal pengene hentes fra? Hvor mye mer penger må overføres til mottaksapparatet, til behandling av asylsøknadene (og de påfølgende klagene på avslag), til tolker, til politiet (registrering og uttransportering), til investeringer som barnehager og skoler, til barnevernet, til helsesektoren, til sysselsettingstiltak, til sosialhjelp, til å bygge flere boliger, til infrastruktur? Listen er lang og kan gjøres langt lengre.
Hvor mye penger? Svaret er enkelt: MYE.
Og det er nå det politiske bråket starter.
Den store tilstrømningen til Norge har skutt fart de siste månedene og siden, som er det typiske, ingen har klart å ta inn over seg at det bare var et tidsspørsmål før millioner ville stå klar til å ta seg til Europa og titusener (hvor mange snakker vi?) til Norge, ble man selvsagt «tatt på senga». Det var ingen plan B for statsbudsjettet og (den uventede) migrasjonsstrømmen er følgelig ikke tatt høyde for. Det samme ville skjedd uansett regjering, bare at da ville det vært Siv Jensen eller Erna Solberg som hadde snakket om uansvarlighet.
Da må man ty til en tilleggsproposisjon. Tilleggsproposisjonen skal ta «virkeligheten» inn over seg, slik virkeligheten defineres i Finansdepartementet. Og hvis du ikke vet det, så er Finansdepartementet en djevel på å være gjerrig med pengene våre og like djevel på å finne kostnadene. Det er jobben deres, og den gjør de som regel godt. Nå sitter det nok flere hundre kloke hoder og regner og regner. Det de finner kommer til å sette en støkk i oss alle, tror nå jeg. Men merk så: uansett kostnader så trykker vi ikke nye penger. Pengene som allerede er fordelt i statsbudsjettet må omfordeles. Eller vi kan jo selvsagt bruke mer fra oljefondet, som vi allerede nå har et rekordhøyt forbruk fra. (Men klag da ikke når det ikke er nok igjen til din tiltenkte pensjon).
Hørte vi et ramaskrik!? Noe må kuttes? Øke skattene? Øke avgiftene?
Jeg sier som Dagbladet: «Synes du budsjettet skapte temperatur? Nå venter flyktningbråk for regjeringen.» Og hvem er det som skal bråke? Selvsagt, de små støttekameratene til Regjeringen.
– Vi må ta alvoret innover oss om at det blir krevende å håndtere flyktningene, og vi må være kreative i løsningene framover. Blant annet må vi få dem ut i arbeid fra dag én, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Dagbladet.
Venstre mener at størrelsen på pakka må styres av hvor mange flyktninger som kommer, men at den blir i milliardklassen legger de ikke skjul på.
– Får dere med FrP på dette?
– Også Frp må forholde seg til virkeligheten.
Narr meg ikke til å le herfra og til den tomme banken. Hvis det er noen som ikke forholder seg til virkeligheten i denne saken, så er det Venstre. Og KrF.
Også for KrF blir det kommende arbeidet med ekstrabevilgninger til flyktningene beskrevet som ekstremt viktig, og de venter i spenning på hvordan regjeringen vil håndtere det.
– Hvis regjeringens svar bare er å flytte på bistandsmidler og ikke bruke én ekstra krone, slik vi så tendens til i budsjettforslaget i går, så blir det tøffe forhandlinger, sier finanspolitisk talsperson Hans Olav Syversen til Dagbladet.
Han forventer bevilgninger i milliardklassen for å finansiere både mottak, bosetting og integrering av flyktningene.
– Kommer dette til å bli ekstra krevende på grunn av Frp?
– Ja.
Den tredje som ikke forholder seg til virkeligheten er Dagbladet. Det krevende er ikke FrP, det krevende er hvor pengene skal hentes fra. Glemte Dagbladet kanskje å spørre Venstre og KrF om det? Støttekameratene har intet ansvar, de kan bare sitte og forlange ut fra noen virkelighetsfjerne drømmer? Det er folkets penger som skal forvaltes, glem aldri det. Men det har KrF og Venstre kanskje aldri skjønt. Ei heller Dagbladet (helt til momsfritaket for dem ikke gjelder lenger?).
Jeg avslutter med et sitat fra en Facebook-venn: «Den politiske makten, spesielt i en mindretallsregjering, er i stor grad prisgitt det politiske klima som skapes i media. Dessverre.»