Angela Merkel begynner å bli desperat?
Ifølge avisa Independent tilbyr Merkel å fremskynde Tyrkias EU-søknad i bytte mot at Tyrkia stopper strømmen av migranter.
Tyske kommentatorer skal beskrive møtet som det viktigste forbundskansleren har hatt siden hun overtok makten i 2005. Kanskje ikke så underlig, da det forventes rundt 1 millioner asylsøkere til landet bare i år. Ikke minst ble Tyskalnd et populært mål da Merkel selv satte Dublin-forordningen til side og sa at alle syriske flyktninger kunne søke oppholdstillatelse i Tyskland. Invitasjonen ble oppfattet, mens en angrende Merkel knapt nok skjønte hva hun hadde satt i gang. Nå håper hun tydeligvis på Tyrkias hjelp. Spørsmålet er om prisen kan bli for høy – igjen.
Merkel hadde i helgen samtaler med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og statsminister Ahmet Davutoğlu med mål om å forsterke en buffersone i regionen for å bremse bølgen av migranter fra Syria og Afghanistan som i dag bruker Tyrkia for å komme seg inn i Europa.
Som takk for hjelpen tilbyr hun å bidra til at tyrkiske statsborgere får visumfrie reiser i EU, samt fortgang i forhandlingene om Tyrkias EU-medlemskap. I tillegg skal EU stille opp med 3 milliarder euro (i underkant av 28 milliarder kroner) i «håndpenger» til Tyrkia for å iverksette nødvendige tiltak.
Utvilsomt snur Merkel kappa etter vinden. Hun og partiet har vært motstander av Tyrkias EU-medlemskap over lang tid og hun gjentok sin motstand tidligere denne måneden. En tyrkisk diplomat sitert før møtet bemerket: «Du kan ikke kritisere Tyrkia fra mandag til fredag og på lørdag komme og be om støtte». Men presset mot Merkel øker etter hennes fatale håndtering av asylsøkerstrømmen og hun virker villig til å strekke seg langt – uten at EU ser ut til at de skal ha så mye de skulle ha sagt.
Dog prøver Merkel å sno seg unna. Etter møtet med Tyrkias president og statsminister mente hun at migrantkrisen blir utnyttet til å oppnå «tettere samarbeid på en rekke områder». Vel, vi kan vel tenke hva vi vil om det.
Tyrkia på sin side lovet å ta imot asylsøkerne som sendes tilbake fra EU-området. «Vår prioritet er å hindre ulovlig innvandring og redusere antallet mennesker som krysser grensen vår. I den forbindelse har vi hatt veldig fruktbare forhandlinger med EU,» sa Tyrkias president. Det indikerer kanskje at Merkel alene er EU.
Det bemerkes at Merkels besøk var full av potensielle fallgruver, ikke minst fordi det fant sted bare uker før Tyrkias kommende valg (1.november) hvor president Erdogan og hans regjeringsparti, islamske AK partiet, ikke vil skape inntrykket av å selge seg ut til Europa.
Samtidig faller støtten for Merkels parti, de konservative kristeligdemokratene. Siste meningsmåling ble et nytt lavmål (37 prosent) for et parti som har ligget svært høyt over tid. Partiets avtagende popularitet tilskrives håndteringen av migrantkrisen.
Landet sliter også med økende indre uro. I går ble Henriette Reker, kandidat til Kölns borgermestervalget og positiv til migrantstrømmen, knivstukket i halsen på en valgstand av en arbeidsledig tysker som opplever å bli tilsidesatt i eget land. Reker ble valgt.
Migrantkrisen ser også ut til å ha påvirket stemmegivningen i Sveits. Ifølge NTB sikret Sveitsisk folkeparti (SVP) seg 65 av plassene i det sveitsiske underhuset, Nasjonalrådet. Det er 11 plasser flere enn partiet hadde, og oppslutningen på 29,5 prosent er partiets høyeste i noe valg. SVP omtales som «innvandringskritiske høyrepopulister».
– Dette er et enormt skifte i sveitsisk politikk. Selve tyngdepunktet i politikken er forskjøvet mot høyre, sier statsviter Pascal Sciarini om SVPs fremgang.
Også sentrum-høyrepartiet De liberale gikk fram og økte fra 30 til 33 plasser. Sosialistene, landets nest største parti, mistet like mange seter og endte opp med 43 plasser i Nasjonalrådet. De grønne og De liberale grønne mistet til sammen ni plasser. NTB påpeker at innvandringsspørsmål har opptatt svært mange velgere før de gikk til urnene søndag, noe som tydelig har gagnet SVP, som går inn for en svært stram linje.
Spørsmålet er hvor «stram linjen» blir i Europa hvis i underkant av 78 millioner tyrkere får visumfri adgang og/eller blir medlem av EU.